Kompromisser

Jeg jobber med mennesker og har den senere tid hatt mest fokus på adferd og arbeidslivskultur, visjon og verdier og sånne ting som får mennesker til å funke sammen med andre mennesker.
Spennende materiale.
Mennesket består som kjent av 75% vann, så innimellom blir det litt søl. Når man i tillegg vet at hjernen i seg selv består av 85% vann, er det heller ikke noe å si på at enkelte har våte drømmer.
Nok om tall i denne omgang.
De som kjenner meg vet at jeg ikke er så glad i numerisk informasjon.
I dag skal det nemlig handle om kompromisser, og jeg begynner med å sakse fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

Et kompromiss er resultat av forhandlinger der ingen parter får det 100% som de vil, men alle får noe.

Ekspressbussen mellom Fornebu og Nationalteatret passerer Sjølyst, og her finnes et av mine favoritteksempler på hva man kan kalle et kompromiss. Det er en greie som startet i 1965 – året jeg ble født og Vålerenga ble seriemester – og året da Rolling Stones hadde sin første konsert i landet. De spilte på Sjølyst, og noen av de som var tilstede syns dette var så stort at de malte “Stones” under brua til motorveien. Den ble selvfølgelig vasket bort av noen som ikke var like begeistret for deres musikk, men like etter var bokstavene tilbake. Det sies at dette holdt på en stund, før veimyndighetene trodde de skulle legge striden død med å dekorere veggen med et kunstmaleri.
Kunstneren het Ole Hauki og han malte en fin seilbåt på veggen, men så gikk det ikke lang tid før “Stones” dukket opp med store bokstaver – større enn noen gang – over hele maleriet.
Men Ole var smart.
Han malte bildet på nytt, og denne gangen skrev han “Stones” i vimpelen til seilbåten.
Bildet kan betraktes den dag i dag.

Det finnes mange som hevder at man ikke bør inngå kompromisser i arbeidslivet.
Man bør ha enhetlige rutiner og retningslinjer.
Det skal være likt for alle.
Sånn gjør vi det her.
Jeg tror dette er riktig, og så får de som ikke kan tilpasse seg finne på noe annet.
Det er nå en gang sånn at mennesker er forskjellige og man har forskjellige behov og forskjellige prioriteringer, og for å gjøre det enda vanskeligere, så er dette ting som endres over tid.
Alle kan ikke få alt.
Det er da kompromissene kommer på banen.
Man må finne en eller annen løsning som alle parter kan være fornøyd med.
Til en viss grad.
Alternativt må man ta konsekvensen av at man ikke klarte å få til noe sammen og skille lag.
Det er mange som ikke liker å høre dette, langt mindre innrømme det – det er som om et kompromiss blir betraktet som mangel på integritet, mangel på moralsk ryggrad, mangel på konsekvens eller mangel på ærlighet.
Kompromisser suger geiteballe.
Kompromisser stinker.
Jeg er ikke enig.
Jeg syns at kompromisser er et tegn på liv og vilje.
Det motsatte av kompromiss er ikke integritet, idealisme eller besluttsomhet.
Det motsatte av kompromiss er fanatisme og død.

Musikktips:
Det kan jo ikke bli noe annet enn ROLLING STONES med “You Can’t Always Get What You Want”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s