Return on behaviour

Jeg jobber med mange av de tingene som får mennesker til å funke sammen med andre mennesker.
Jeg bistår bedrifter som skal ansette noen og passer på at de er «riktige» – det vil si at de passer inn på alle områder. Kort fortalt.
Jeg bistår bedrifter som skal kvitte seg med noen, som regel fordi bedriften ikke går så bra som de trodde da de ansatte de samme menneskene eller benytter anledningen til å kvitte seg med de som de tror ikke er «riktige» lenger.
Kort fortalt.
Jeg bistår bedrifter med å lage rutiner og retningslinjer, avtaleverk og visjoner og verdier og passer på at ting går ordentlig for seg.
Kort fortalt.
Det som er interessant, er at mye av dette oppfattes som selvfølgeligheter for mange av dem som ikke skjønner hvorfor dette skal industrialiseres.
Jeg er helt enig.
Vel og merke dersom det hadde vært så enkelt å leve sammen i denne verden.
Tenk på alle de ulike spillereglene du får tildelt gjennom livet.
Noen har datostempler som ligner de som du finner på majonestuben ( – tok du den?) og noen kan du konvertere videre selv om du sikkert har erfart – sikkert mange ganger for alt jeg vet – at nå er det nye regler og nå er det jeg som bestemmer og nå skal vi ikke lenger gjøre sånn eller sånn og her hos oss er det sånn vi gjør det og ikke kom her og kom her og dette funker ikke for det har vi prøvd før og vi kan i hvert fall ikke gjøre sånn for vi husker jo alle hvordan det gikk og sånn kan det fortsette og fortsette.

Jeg kjørte et prosjekt for en stund siden hvor jeg fartet rundt på diverse arbeidsplasser – nesten litt sånn «undercover boss» som går på tv bortsett fra at jeg ikke var boss, egentlig var jeg ikke undercover heller, men det er ikke poenget her – det er helt utrolig hvor mye man kan observere på ulike arenaer på relativt kort tid og tro meg når jeg sier at de man tror er de greieste gutta i klassen har flest svin på skogen.
Alt handler om adferd.
Alt handler om hvordan du oppfører deg.
Kort fortalt.
Det finnes fremdeles mennesker som betrakter jobben sin som et sted man må være fordi man rett og slett skal tjene penger for å få hjulene til å gå rundt. Man må dekke nødvendige behov for inntekt for å skaffe mat og klær og et sted å bo og kanskje dyrke en eller annen interesse. Det er ikke alle som jakter karriere eller betrakter jobben som noe annet enn en jobb, men jeg ønsker likevel å sette fokus på at arbeidsplassen tar en så stor del av livet vårt at det bør være et visst samspill mellom det å utføre det som er forventet og følelsen av å ha det bra. Jeg opplever det samme på mange av de jobbsøkerkursene som jeg har arangert og innrømmer fremdeles en viss overraskelse over at det finnes mange som rett og slett ikke bryr seg om kultur, normer og verdier på arbeidsplassen – spesielt etter å ha fått høre hvordan de selv velger sin omgangskrets og arenaer de ferdes på …

Jeg har skikkelig problemer med å skjønne hvorfor noen velger bort mange år av sitt liv på å studere sosialantropololgi når man lærer like mye på noen uker med feltarbeid i den virkelige verden. Poenget er å tolke data riktig, men de samme menneskene plukker vel opp et eller annet fag som tar for seg dette og som kan gi dem de nødvendige studiepoengene de trenger for å forsvare studielånet som dekker den kule leiligheten på Grunerløkka og alle kaffekoppene som går med i en hektisk studietid …
Ja ja – nok om det.
Tilbake til poenget, så kan man si at like barn leker best, men det blir ganske kjedelig og monotont i lengden.
Den som er med på leken får smake steken og som man reder ligger man.
Mange kloke ord som er med på å prege mange av de samtalene og aktivitetene som jeg er med på.
Liker du ikke maten, kan du finne en annen restaurant.
Jeg vet at mye av det jeg driver med, benyttes av enkelte som alibier.
Det er lettere å få hjelp til å øse skuta enn å tette hullene.
Noen har ikke tid.
Noen har ikke baller.
Noen vet rett og slett ikke.
Kort fortalt.
Og det er helt greit, det.
Vel og merke dersom noen kan fortelle noen at de kanskje burde finne på noe annet.
Jeg har ikke tall på hvor mange folk jeg treffer gjennom uka som på tydelig vis forteller at de ikke trives med jobben sin eller menneskene rundt seg. Utrolig hvordan folk kaster bort livet sitt – for ikke å snakke om at de fleste av disse antageligvis forsurer miljøet rundt seg.
Jeg er helt sikker på at du også vet om noen …
Kanskje flere.
På den annen side er det viktig å tenke på at det hadde blitt ufattelig kjedelig dersom vi alle var klin like og hadde de samme meningene og metodene for hvordan vi gjør ting.
Hmm.
Tenk samtidig på hvor effektivt det hadde vært, men det er en helt annen diskusjon – vel og merke dersom man ikke tar i betraktning at det er de samme menneskene som sitter i begge endene …

Dagens musikktips er SCRITTI POLITTI med «The Word Girl»

3 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s