Sladrehank skal selv ha bank?

Man kan lese i onsdagens VG om arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har fått så hard medfart at de ber andre la være.
Jeg er uenig.
Jeg leser hele historien og leser at disse har fått det tøft.
Jeg forstår den siden.
Feilen er oppfordringene som kommer fram.
Det bør og skal være en rett å si fra når kritikkverdige forhold oppdages og varsles, og arbeidstakere bør i stedet oppfordres til å si fra.
Da må vi ha et system som ivaretar disse.

Fra 1. januar 2007 trådte nye regler om varsling i arbeidslivet i kraft. Formålet med reglene er å styrke de ansattes ytringsfrihet, tilrettelegge for varsling, og være et virkemiddel for å avdekke korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. Reglene om varsling innebærer at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, uten å bli utsatt for gjengjeldelse, verken formelle eller uformelle reaksjoner. Framgangsmåten ved varslingen skal være forsvarlig, og arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

Det finnes heldigvis selskaper som anser forsvarlig varsling av kritikkverdige forhold som ønskelig – åpenhet bidrar til en sunn bedriftskultur som er til beste både for selskapet og de ansatte.

Det finnes også (heldigvis) ansatte som følger sin lojalitetsplikt i arbeidsforholdet.
Man må gjøre et valg.
Begge parter må gjøre dette, og dette begynner allerede ved ansettelsesprosessen hvor manglende informasjon om rutiner, retningslinjer, visjon og verdier og kultur og holdninger ikke får den oppmerksomheten som er påkrevet for å unngå konflikter ved et senere tidspunkt – man er mer opptatt av papirarbeid og speiling og glemmer å snakke sammen.

Varsling må uansett skje på en forsvarlig måte – ubegrunnet varsling kan føre til stor og i noen tilfeller uopprettelig skade, og dette innebærer at den som varsler må ha forsvarlig grunnlag for kritikken.
Alternativt må man ta konsevensen av at uforsvarlig varsling kan få betydning for arbeidsforholdet.
Den som er med på leken må smake steken.

Selskaper med respekt for seg selv har utarbeidet interne varslingsrutiner – som regel underlagt sine forretningsetiske retningslinjer. Dersom man ønsker å ha en sunn bedriftskultur bør de ansatte oppleve det som uproblematisk å ta opp kritikkverdige forhold og forvente en seriøs behandling.
Regninga får noen andre ta.

Dagens musikktips er JARLE BERNHOFT med «C’mon Talk»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s