Måned: oktober 2011

Vil ha mer kos

Helgen er endelig over og det er deilig å komme tilbake på jobb.
Stedet hvor vi tilbringer mesteparten av livet vårt.
Jihaa.
Du sitter der med kaffekoppen din og tar deg en pause, klikker deg inn på bloggen og er spent på hvilke bokstaver jeg har satt sammen på en dag som dette.
Vel.
I dag har jeg rett og slett klippet fra Aftenpostens lørdagsutgave.
Jeg har blitt kjent med avisbudet, og har begynt å få gratis avis.
Jeg syns det er fint at vi fremdeles har aviser i papirformat.
Det er ikke her klimaregnskapet skal gjøres opp – det er en annen diskusjon som jeg sikkert kommer til å skrive om en dag, men akkurat i dag har jeg valgt å klippe ut noen ord fra en jente på femten år som har sendt inn en tekst til Aftenposten som gjengis i sin helhet og til ettertanke:

________________________________________________________________________________________________
Vil ha mer kos

Vet der hvordan det føles?
Når dere går på nattarunden og glemmer meg?
Fordi jeg er eldst og sover nede og de andre oppe?
Fordi jeg er så stor at jeg ikke trenger nattaklem?
Men jeg trenger nattaklem, jeg trenger å få et av de faste kjærlighetstegnene vi har i hverdagen. Hvis jeg skal skifte sengetøy, noe de andre ikke må gjøre selv, men jeg må, fordi jeg er eldst og får det til, så ber jeg om hjelp.
Ja, kanskje jeg hadde klart å ta på dynetrekket selv, men jeg spør om hjelp likevel.
For det å hjelpe er et tegn på kjærlighet og omsorg. Det at jeg later som om jeg ikke får det til er et tegn fra meg. Et tegn om at jeg egentlig bare vil krølle meg opp i fanget deres sammen med søsknene mine og høre på når et nytt kapittel i Harry Potter-boken blir lest høyt.

Jeg vil skru tiden tilbake til da jeg var en av de små, før jeg ble konfirmert, før jeg ble 14, før jeg fikk et tosifret tall på alderen. Da jeg var ni år val alt dette fortsatt mitt. Jegble ropt inn når jeg var ute og lekte, jeg fikk hjelp, fordi jeg trengte det. Jeg fikk hjemmelagd mat av dere når jeg kom fra SFO, jeg fikk av og til dra i svømmehallen eller på kino, men bare av og til.
Jeg savner det.
Det å ha, ja det å ha mindre frihet, men likevel mer omsorg.
For jeg merket det ikke da, men nå merker jeg det.
Hvor mye jeg egentlig trenger dere, hvor mye jeg elsker dere og ønsker dere.
Hvor mye dere betyr.
Jeg vil at mamma skal pusse tennene mine i morgen kveld, legge på nytt laken og dynetrekk, sjekke leksene mine og sette fram en nyristet skive til kveldsmat. Jeg vil at hun skal pakke meg godt inn i dynen og prate med meg. For nå, når jeg er det store barnet blir det altfor mye snakking om seriøse ting og altfor lite prat og tjatting. Vi er mindre sammen nå fordi de små tingene i dagliglivet, som tannpuss, skolevei og kjøring til trening har forsvunnet.
Dere er nå erstattet av min egen hånd, venner og en bussjåfør.
Jeg vil ikke være syv og et halvt år igjen.
Jeg vil ha mammaen og pappaen min tilbake.

– Mammadalt (15)

________________________________________________________________________________________________

Dagens musikktips er GEORGE MICHAEL med «Father Figure» :

De gamle blir yngre

Jeg fikk lyst til å spole tilbake til noen innlegg hvor jeg har kommentert hvordan ”eldre” blir betraktet i arbeidslivet.
Du kan bl.a sjekke dette innlegget eller rote litt i arkivet mitt …
Jeg leser i Aftenposten på onsdag hvor de skriver at TVN skal etablere en kanal som skal satse på en ny gruppe.
Ja, nå skriver de ikke ”ny gruppe” i ordets rette forstand, men de skal etablere en ny kanal for de voksne.
Interessant.
Jeg er personlig tilhenger av å samle ting på et sted, og skulle gjerne sett at vi kunne få en egen realitykanal – ikke for at jeg hadde kommet til å se på den men fordi det hadde vært lettere å unngå dette faenskapet.
Nok om det.
Kloke hoder i mediebransjen har omsider funnet ut at det er den øvre delen av publikumet som bør vies oppmerksomhet i de kommersielle kanalene.
Nå er det vår tur.
Nå har vi som har passert tredve plutselig blitt interessante.
Nå som kloke hoder har funnet ut at det går an å tjene mer penger på oss.
Jeg innrømmer at tv-reklame ikke påvirker hverken livsstilen min eller handlemønsteret mitt. Tv-reklame er synonymt med pissepause eller zapping og spoling – spesielt etter at jeg fikk pvr-box – dersom det ikke kommer en reklamesnuttt som jeg syns er kul.
Den fra Norvegia, for eksempel.
Nok om det, også …

Poenget i denne reportasjen er at de har funnet ut at de gamle blir yngre.
Det er det som er interessant.
Husker selv når vi hang rundt her og der hvor vi trodde det var kult å henge og kikket med en viss form av vemmelse på disse gamle grisene som i hvert fall hadde passert femogtredve som siklet på “våre” damer.
Nå var det for øvrig ikke våre damer.
Vi bare likte tanken på at de kanskje kunne bli det.
Du kan lese mer om det i dette innlegget.

Poenget er at vi vet det.
Poenget er jo nettopp det at vi ikke føler at vi har gått ut på dato selv om vi identifiserer oss med en annen målgruppe enn de som liker å rote i andres søppel.
Vi vet også at vi kanskje ikke er like flinke til å fortelle det til de som bør få vite det – eller sagt på en annen måte så er det de «yngre» som ikke er like flinke til å gjøre seg mottagelig.
Kanskje fordi de ikke tør å innse at vi er en sterk ressursgruppe.
Vi har vokst opp med dannelse og integritet og vet at yrkesstolthet er mer enn bare et ord som en vissen gjøk klarer å lire av seg på sin årlige julebordtale.
Da er det digg at kloke hoder i mediebransjen har fått øynene opp for oss.

Det er endelig fredag.
Dagens musikktips er RICK ASTLEY med «Never Gonna Give You Up» – god helg!

Møtekultur

Hvor mange ganger har du ikke sittet i et møte og lurt på hva du egentlig gjør i dette rommet?
… for ikke å snakke om hva alle de andre menneskene egentlig gjør?
Det finnes de som definerer et møte som en fest uten alkohol, men det er vel å ta litt hardt i …

Hvor mange ganger har du sittet i et møte hvor du opplever at ingen deltar?
Hvor mange ganger har du selv følt at du har falt ut?
Det dreier seg om å være forberedt.
Det dreier seg om møtekultur.

En eller annen kan ha kommet opp med en setning som inneholder spørsmålet om vi skal ha et overordnet perspektiv eller noe mer konkret.
OK …
Du vet kanskje at dette er et lurt triks for å gi inntrykk av at du er en smart person i tillegg til at det er et effektivt hjelpemiddel for å avspore enhver debatt. Det finnes svært få mennesker som vil være uenig i et utsagn som «her tror jeg det er lurt å tenke litt overordnet».
Alternativt kan du servere noe som «det er viktig å konkretisere hva som menes her» – tror nok du kan høste en del anerkjennende nikk, uansett vil de fleste være enige med deg og vil tro at du vet hva du snakker om.

Husk at mange er opptatt av viktige ting som «å styrke» og «prioritere». Det er litt uklart hva forskjellen er, men alle er enige om at begge deler er helt topp.
– «Vi må styrke satsingen på …» er en populær formulering som passer til nesten alt. Noe av det som er så bra med styrking og prioritering, er at det ikke sier noe om hva som skal nedprioriteres. Husk at hvis du faller for fristelsen ved å si «flytte ressurser» eller «redusere» så er det stor sannsynlighet for at flere vil rynke på nesa, da er det bedre å bruke «prioritering» – det pleier å funke ganske bra.

Forankring er et begrep som pleier å få de andre til å spisse ørene og sette seg litt bedre til rette i stolene. Dette er nemlig noe som er synonymt med at man skal gjøre det som alle innerst inne vil at man skal gjøre.
Det er jo bra.
Det pleier også å frembringe varme følelser hos de fleste, og det må du selvfølgelig benytte deg av.
– «Det er viktig at dette blir godt forankret i organisasjonen …»
Du kan rett og slett ikke si dette mange nok ganger, spesielt ikke hvis noe skal «styrkes» eller «prioriteres».

Prosesser er det som skal skje mellom alle møtene.
Prosesser er bra.
Dersom de andre møtedeltagerne får høre om prosesser, blir de glade. Dersom ting begynner å strekke litt ut i tid, er det alltid viktig å understreke at det er prosesser på gang. Da må du også være klar over at det kan finnes de som mistenker at saken ligger i en eller annen skuff – da kan det være lurt å tilføye at «det er viktig med en god prosess» – underforstått at hvis saken bare ligger litt lenger, så blir «forankringen» bedre.

Du må også huske på at det er gjennom «dialog» at ting blir «forankret».
Det er som regel en god ting å være i dialog med noen.
Hvis noen spør hvorfor prosessene tar så lang tid, så er det hovedsakelig fordi en er i dialog med noen.
Dialog er en viktig del av gode prosesser.

Det er også viktig å ha gode rutiner.
Rutiner er til for at man kan ha noe å skylde på dersom ting ikke går helt som planlagt. Hvis du mottar kritikk for ett eller annet, kan du nemlig alltid svare med å enten «forandre rutinene» eller «undersøke om rutinene har blitt fulgt» eller ganske enkelt bare «se på rutinene». Hvis du er så uheldig at du ikke har noen rutiner å skylde på, må du huske å svare med at du skal «innføre rutiner».

Dersom du leser møtereferat, så vil du fort se at det er mange saker som man skal ta til etterretning.
Dette er en ganske viktig presisering og en oppgave som man bør ta seriøst.
Det betyr at man ikke skal ignorere det.
Dersom noen beskylder deg for at du burde ha brukt tiden din på andre oppgaver, kan du ganske raskt og enkelt komme deg unna med å si at du skal ta saken til etterretning.

Det er ikke så vanskelig å tvinge seg gjennom tunge møter dersom du har en overordnet så vel som konkret orientering om møtenes viktigste ord og begreper – det vil gjøre det lettere å prioritere og ta disse til etterretning gjennom å forankre de i rutiner og bruke de i videre dialog som ledd i enhver prosess.

Husk at det kan komme noen som skal bruke møterommet etter dere.
Rydd opp før du går, ta med alle kaffekoppene og papirer som sikkert ligger strødd rundt. Hvis du er så priviligert at du jobber et sted hvor du har anledning til å åpne et vindu i stedet for at bygget har et sånt hersens ventilasjonssystem som aldri funker, så er det lurt å lufte.
Det er ikke sikkert at alle digger lukta di.
Sistemann ut slukker lyset.

Dagens musikktips er THE BLACK SEEDS med «Cool Me Down»

Visjon og verdier og dårlige kopier

Det er en rekke situasjoner man opplever når man sitter i en rolle som inkluderer personalansvar. Jeg husker en fyr som kom inn til meg og spurte om jeg hadde fem minutter og et ansiktsuttrykk som lignet på det som du ser hos små barn som har lagt prompepute på stolen din. Han lukket døra og fortalte at han hadde mottatt et tilbud fra et annet selskap og lurte på hva jeg hadde tenkt å gjøre.
– «Hva jeg har tenkt å gjøre?»
– «Ja, hva skal du gjøre med det?»
– «Det er da ikke jeg som har fått et tilbud …?»
Da ble han stille.
Jeg ønsket ikke å være vanskelig.
For all del.
Jeg ønsket heller ikke å gjøre meg kostbar.
Langt der i fra.
Jeg sa at når man har meldt seg på en prosess, så regner jeg med at det ligger noen tanker bak og at det er flere motiver som trigger enn bare et pressmiddel for å pushe lønnsgrensene.
Jeg sa at jeg ville anbefale han å si opp og akseptere tilbudet.
Det var det beste rådet jeg kunne gi.
Rett og slett fordi det var et spørsmål om visjon og verdier.

Erfaring fra arbeid med mennesker som er utbrente, viser at det ofte får utslag av at man ikke følger verdiene sine. Mange mennesker handler ofte på tvers av sine personlige verdier i arbeidslivet – de legger det på hylla og styres av å tjene penger eller på en eller annen måte smigre seg inn hos andre, og ubevisst kan dette være den største frustrasjonen og det som tapper et menneske mest.
Hvis det bare er penger som styrer, bør du glemme å skifte jobb – det blir som regel helt feil …

Jeg treffer en del folk som ønsker karrieretips, går på selvrealiseringskurs og leser karrierebøker for å lære hvordan de bedre skal kunne gi potensiell ny arbeidsgiver best mulig inntrykk av dem selv. De ser på søknadsprosessen som en utsilingsprosess i beste realityserie-ånd og tenker ikke på hvordan de presenterer personligheten sin – de smører på og trekker fra og legger til der det passer … og som regel passer det ganske bra i følge dem selv.
Kanskje de til og med får jobben og finner etter hvert ut at det blir helt feil …
Grøss.
De glemmer at poenget ikke er å være best.
Poenget er å være riktig, og da må man finne ut “riktig i forhold til hva”.
Jeg har også truffet mange spennende mennesker når jeg har arrangert jobbsøkerkurs – et spennende område som dessverre er forgiftet av sosialkuratorer og pedagoger som ikke har erfaring fra næringslivet og følgelig ikke vet hvilke faktorer som er viktige for å finne veien videre.
Målinger og prosesser legitimerer en slags sykeliggjøring og umyndiggjøring av voksne mennesker – kombinert med en slags frykt for å stille større krav til de som sender folk på disse kursene. Dessuten virker det som om de er mer opptatt av å tilfredsstille NAV enn å ha fokus på kursdeltagernes faktiske behov – for eksempel rette fokus mot noe som kan få deltakere til å velge kurs og yrke som bedre treffer mulighetene og forutsetningene.
Nok et eksempel på feilparkering i arbeidslivet.

Jeg finner det ofte … la meg bruke ordet “betenkelig” … at så mange mennesker i sentrale posisjoner viser skepsis mot de som ikke synger med på de samme kjedelige sangene.
Utrolig at så mange originaler slikker seg opp til å bli dårlige kopier.

Dagens musikktips er SKUNK ANANSIE med «Hedonism»