Bruk av sosiale medier i rekrutteringsprosesser

Det hender jeg får spørsmål om hvilket forhold jeg har til bruk av sosiale medier i rekrutteringsprosesser – ofte fra folk som jeg vet eller finner ut senere er rimelige aktive på disse arenaene (det er kanskje derfor de spør …)
Jeg pleier å svare at jeg ser på de fleste kanaler og arenaer som like viktige – vel og merke dersom spørsmålet gjelder hvordan jeg finner fram til kandidater.
Jeg forteller også at jeg anbefaler alle å lage en profil på LinkedIn og benytte denne i sine faglige forhold.

Diskusjonen pleier å vri seg over til hvor mye info jeg sjekker opp fra en facebookprofil eller blogg eller øvrig info som jeg finner fram til ved å gugle rundt og da beveger man seg over i en helt annen diskusjon.
Noen kaller det privatliv.
Jobb er jobb og fritid er fritid.
Det er overraskende mange som fremdeles tviholder på denne teorien.
Det er overraskende mange som er uenig i at også dette handler om referanser.
Det er overraskende mange som søker berømmelse ved å drikke seg full og pisse i senga og drite seg ut i fylla foran kamera – dette sier ganske mye om personen (det meste, egentlig …) og jeg vil definitivt ikke se vedkommende i en rolle hvor det er viktig å fremstå som seriøs.

Jeg sjekker facebook-profiler for å sjekke personligheten til kandidatene jeg har i rekrutteringsprosesser.
Svaret er «ja».
Selvfølgelig sjekker jeg blogger og andre sider som vedkommende har markert seg på.
Mest fordi jeg ønsker flest mulig informasjonskilder.
Det jeg finner kan fortelle ganske mye om evner, verdier og intellekt.
Jeg forsvarer på ingen måte at man er aktiv i SV, digger Tina Turner eller Bon Jovi, ser Paradise Hotel eller lager merker på sengestolpen, men når man velger å offentliggjøre det så blir det ble plutselig en helt annen sak. Da må man faktisk regne med at det finnes noen som vurderer deg og din person ut fra opplysningene som man publiserer om seg selv.
Det dreier seg om identitet.
Det dreier seg om at skillet mellom privatliv og yrkesliv flyter i hverandre.
Lik det eller ikke.
Det er sånn det har blitt.
De som har deltatt på mine foredrag vet at jeg låner/stjeler/omformulerer gullkorn og metaforer fra de fleste, og jeg er ikke fremmed for å si at «den som er uten synd kan kaste den første stenen» – bare du er klar over hvor du har lagt igjen spor og flekker og har en viss formening om hvordan du skal forklare «ting» så kommer du deg kanskje gjennom nåløyet.

Dagens musikktips er THE OTHER ONES med «We Are What We Are»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s