Visjon og verdier og dårlige kopier

Det er en rekke situasjoner man opplever når man sitter i en rolle som inkluderer personalansvar. Jeg husker en fyr som kom inn til meg og spurte om jeg hadde fem minutter og et ansiktsuttrykk som lignet på det som du ser hos små barn som har lagt prompepute på stolen din. Han lukket døra og fortalte at han hadde mottatt et tilbud fra et annet selskap og lurte på hva jeg hadde tenkt å gjøre.
– «Hva jeg har tenkt å gjøre?»
– «Ja, hva skal du gjøre med det?»
– «Det er da ikke jeg som har fått et tilbud …?»
Da ble han stille.
Jeg ønsket ikke å være vanskelig.
For all del.
Jeg ønsket heller ikke å gjøre meg kostbar.
Langt der i fra.
Jeg sa at når man har meldt seg på en prosess, så regner jeg med at det ligger noen tanker bak og at det er flere motiver som trigger enn bare et pressmiddel for å pushe lønnsgrensene.
Jeg sa at jeg ville anbefale han å si opp og akseptere tilbudet.
Det var det beste rådet jeg kunne gi.
Rett og slett fordi det var et spørsmål om visjon og verdier.

Erfaring fra arbeid med mennesker som er utbrente, viser at det ofte får utslag av at man ikke følger verdiene sine. Mange mennesker handler ofte på tvers av sine personlige verdier i arbeidslivet – de legger det på hylla og styres av å tjene penger eller på en eller annen måte smigre seg inn hos andre, og ubevisst kan dette være den største frustrasjonen og det som tapper et menneske mest.
Hvis det bare er penger som styrer, bør du glemme å skifte jobb – det blir som regel helt feil …

Jeg treffer en del folk som ønsker karrieretips, går på selvrealiseringskurs og leser karrierebøker for å lære hvordan de bedre skal kunne gi potensiell ny arbeidsgiver best mulig inntrykk av dem selv. De ser på søknadsprosessen som en utsilingsprosess i beste realityserie-ånd og tenker ikke på hvordan de presenterer personligheten sin – de smører på og trekker fra og legger til der det passer … og som regel passer det ganske bra i følge dem selv.
Kanskje de til og med får jobben og finner etter hvert ut at det blir helt feil …
Grøss.
De glemmer at poenget ikke er å være best.
Poenget er å være riktig, og da må man finne ut “riktig i forhold til hva”.
Jeg har også truffet mange spennende mennesker når jeg har arrangert jobbsøkerkurs – et spennende område som dessverre er forgiftet av sosialkuratorer og pedagoger som ikke har erfaring fra næringslivet og følgelig ikke vet hvilke faktorer som er viktige for å finne veien videre.
Målinger og prosesser legitimerer en slags sykeliggjøring og umyndiggjøring av voksne mennesker – kombinert med en slags frykt for å stille større krav til de som sender folk på disse kursene. Dessuten virker det som om de er mer opptatt av å tilfredsstille NAV enn å ha fokus på kursdeltagernes faktiske behov – for eksempel rette fokus mot noe som kan få deltakere til å velge kurs og yrke som bedre treffer mulighetene og forutsetningene.
Nok et eksempel på feilparkering i arbeidslivet.

Jeg finner det ofte … la meg bruke ordet “betenkelig” … at så mange mennesker i sentrale posisjoner viser skepsis mot de som ikke synger med på de samme kjedelige sangene.
Utrolig at så mange originaler slikker seg opp til å bli dårlige kopier.

Dagens musikktips er SKUNK ANANSIE med «Hedonism»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s