Vil ha mer kos

Helgen er endelig over og det er deilig å komme tilbake på jobb.
Stedet hvor vi tilbringer mesteparten av livet vårt.
Jihaa.
Du sitter der med kaffekoppen din og tar deg en pause, klikker deg inn på bloggen og er spent på hvilke bokstaver jeg har satt sammen på en dag som dette.
Vel.
I dag har jeg rett og slett klippet fra Aftenpostens lørdagsutgave.
Jeg har blitt kjent med avisbudet, og har begynt å få gratis avis.
Jeg syns det er fint at vi fremdeles har aviser i papirformat.
Det er ikke her klimaregnskapet skal gjøres opp – det er en annen diskusjon som jeg sikkert kommer til å skrive om en dag, men akkurat i dag har jeg valgt å klippe ut noen ord fra en jente på femten år som har sendt inn en tekst til Aftenposten som gjengis i sin helhet og til ettertanke:

________________________________________________________________________________________________
Vil ha mer kos

Vet der hvordan det føles?
Når dere går på nattarunden og glemmer meg?
Fordi jeg er eldst og sover nede og de andre oppe?
Fordi jeg er så stor at jeg ikke trenger nattaklem?
Men jeg trenger nattaklem, jeg trenger å få et av de faste kjærlighetstegnene vi har i hverdagen. Hvis jeg skal skifte sengetøy, noe de andre ikke må gjøre selv, men jeg må, fordi jeg er eldst og får det til, så ber jeg om hjelp.
Ja, kanskje jeg hadde klart å ta på dynetrekket selv, men jeg spør om hjelp likevel.
For det å hjelpe er et tegn på kjærlighet og omsorg. Det at jeg later som om jeg ikke får det til er et tegn fra meg. Et tegn om at jeg egentlig bare vil krølle meg opp i fanget deres sammen med søsknene mine og høre på når et nytt kapittel i Harry Potter-boken blir lest høyt.

Jeg vil skru tiden tilbake til da jeg var en av de små, før jeg ble konfirmert, før jeg ble 14, før jeg fikk et tosifret tall på alderen. Da jeg var ni år val alt dette fortsatt mitt. Jegble ropt inn når jeg var ute og lekte, jeg fikk hjelp, fordi jeg trengte det. Jeg fikk hjemmelagd mat av dere når jeg kom fra SFO, jeg fikk av og til dra i svømmehallen eller på kino, men bare av og til.
Jeg savner det.
Det å ha, ja det å ha mindre frihet, men likevel mer omsorg.
For jeg merket det ikke da, men nå merker jeg det.
Hvor mye jeg egentlig trenger dere, hvor mye jeg elsker dere og ønsker dere.
Hvor mye dere betyr.
Jeg vil at mamma skal pusse tennene mine i morgen kveld, legge på nytt laken og dynetrekk, sjekke leksene mine og sette fram en nyristet skive til kveldsmat. Jeg vil at hun skal pakke meg godt inn i dynen og prate med meg. For nå, når jeg er det store barnet blir det altfor mye snakking om seriøse ting og altfor lite prat og tjatting. Vi er mindre sammen nå fordi de små tingene i dagliglivet, som tannpuss, skolevei og kjøring til trening har forsvunnet.
Dere er nå erstattet av min egen hånd, venner og en bussjåfør.
Jeg vil ikke være syv og et halvt år igjen.
Jeg vil ha mammaen og pappaen min tilbake.

– Mammadalt (15)

________________________________________________________________________________________________

Dagens musikktips er GEORGE MICHAEL med «Father Figure» :

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s