Måned: november 2011

God på jobbsøking?

Det kan høres litt rart ut dersom man sier at man ønsker å bli god på jobbsøking.
Nesten litt paradoksalt.
Man håper vel på at dette er noe som man ikke skal gjøre så ofte – det er jo ikke så mange grunner til at man skal tilegne seg en kompetanse som man ikke ønsker å benytte seg av, vel og merke dersom man ikke er typen som hopper og spretter på karrierestigen.
Det blir nesten på sammen måten som at det er en fin ting å kunne førstehjelp, samtidig som man håper at man ikke kommer i en situasjon hvor man må bruke denne kunnskapen.
Man lærer seg det og håper man aldri trenger å benytte seg av det.

Det er mange utfordringer man møter som jobbsøker – da mener jeg under forutsetningen at man har søker jobber man føler seg kvalifisert for, og det man stort sett sitter igjen med er dette vanskelige man kan definere som kjemi. Jeg snakket med en venninne for noen dager siden som følte at hun hadde kommet i en litt kjip situasjon i og med at det viste seg at kvinnemennesket hun hadde vært på intervju hos – og som hun der og da så for seg som sin eventuelle fremtidige leder – var bestis med hennes nåværende sjef som hun kategoriserte som en skikkelig bitch. Poenget hennes var at hun trakk konklusjonen om å trekke seg fra prosessen med tanke på egen frykt for at hun var like ille som sin nåværende sjef.
Kjipt, ikke sant …
Dessuten var hun inne på tanken om at det kunne være at disse snakket sammen «på kammerset».
Bitch to bitch.
Hun spurte om det var lov.
Hva skal man svare på sånt?

Jeg har tidligere skrevet noen ord om referanser.
Jeg har nevnt at verden ikke er så stor som mange skal ha den til.
Tenk over hvem du treffer hvor og hvor du kan treffe dem igjen.
Vi kan være kollegaer i dag, konkurrenter i morgen og før vi vet ordet av det sitter vi kanskje på hver vår side av et forhandlingsbord …

Tenk over hvordan du takler mennesker som du rett og slett ikke liker men som likevel er veldig nære deg på jobben.
Tenk over om du i det hele tatt klarer å forholde deg til dem.
Tenk over hva som er alternativet.

Dagens musikktips er NNEKA med «The Uncomfortable Truth»

Intervjutips

Jeg hører ofte folk som forteller at de gruer seg til jobbintervjuet.
Jeg svarer som regel at jeg ikke skjønner hvorfor.
Du har jo søkt på en jobb og da regner du vel med å bli innkalt til en samtale?

Hvis du kjøper karriereboken min, så får du gode tips.
Her er kortversjonen:

Vær forberedt.
Dette kan være avgjørende for utfallet, men vær samtidig forsiktig med forventninger og forutinntatthet. Du kan ikke vite hvordan samtalen blir lagt opp og utvikler seg, men du vil uansett på en eller annen måte bli bedt om å beskrive hvorfor du er best egnet til stillingen.

Fortell hvorfor du er riktig for jobben. Du må forutsette at de har lest din CV og søknad – det er jo på bakgrunn av denne at du har kommet til et intervju, og da må du fortelle noe som underbygger det som de allerede vet om deg. De som du skal treffe i intervjuet har et positivt utgangspunkt – de liker det lille de vet om deg, nemlig det som du selv har skrevet i din søknad og CV – og nå vil de vite mer.
Samtidig er det din sjanse til å finne ut om dette er et sted du faktisk kan tenke deg å jobbe.
Det er en samtale mellom to likeverdige parter og ikke et forhør.

De du skal treffe vil ha svar på hvorfor du mener at du er riktig person til jobben – det krever at du viser engasjement, forståelse og innsikt i bedriftens arbeidsområder. Tenk gjennom stillingens krav til personlige egenskaper og hvordan du ved måten du håndterer intervjuet på beviser at du har disse egenskapene.

Vær klar over at det finnes de som syns det er spennende med rare spørsmål, case-oppgaver og «brainteasers» – noen ganger brukes dette til å undersøke kandidatens kunnskaper om den bransjen de søker jobb i eller generell allmennkunnskap, men vær klar over at det finnes noe som heter instrumentelle spørsmål hvor man i og for seg ikke er så opptatt av svaret men hvordan man takler problemstillingen på.

Bestem på forhånd hvordan du vil håndtere eventuelle ekle spørsmål eller ekle intervjuere som spør om ting de ikke har noe med. Det er som regel bedre å sette foten ned og være tydelig på det, enn å la seg presse. Dette tjener du på enten de bevisst provoserer for å se hvordan du reagerer, eller fordi de rett og slett har dårlig folkeskikk og liten respekt for lovgivningen på området.
Takler de ikke det at du sier fra, vil du heller ikke ønske å jobbe der.

Du har helt sikkert gjort deg opp noen tanker om noen spørsmål som du frykter at du syns det er vanskelig å svare på – tenk gjennom hvordan du vil svare og forsøk å styre svaret over til noe positivt i din favør.
Husk at et reflektert forhold til slike spørsmål ofte er mer interessant enn selve svaret. Fokuser på styrker og spisskompetanse, og at du kan lære nye ting som kreves i jobben.

Vær ute i god tid, vit hvor du skal og hvordan du skal komme deg dit – ta noen runder rundt kvartalet og vær deg selv – dagens musikktips viser deg hvordan med NIGHTMARES ON WAX og «Les Nuits»

Hva har du lyst til å bli når du blir stor?

Leser på NA24 om alle studentene som faller ut av utdannelsen sin.
Denne slenger jeg meg på.
Dette er nemlig noe jeg opplever å høre ganske ofte – både i min rolle som karriererådgiver når vedkommende på den andre siden av bordet skal forsøke å sette ord på noen mislykkede år for å tilfredsstille venner eller familie og når jeg dementerer utdanningskrav i forhold til rekrutteringsprosjekter jeg jobber med.
Go with the flow.
Det virker som om det er tankegangen for mange studenter.
De styres av feil verdivalg og er ikke i kontakt med sin indre motivasjon.
Jeg har tidligere kommentert alle mulighetene som ligger der ute og hvor flinke mange skoler er til å markedsføre seg på karrieremesser og sånne ting, men selve budskapet kommer tydeligvis ikke fram.
Nemlig det elementære spørsmålet «hva har du lyst til å bli når du blir stor»?

Jeg har møtt noen av disse karriererådgiverne på ulike høyskoler som bekrefter uttalelsen i denne reportasjen om mange som er usikre både på valget og hva som venter i tunnelen, men de fleste av dem har jo ikke erfaring fra næringslivet så hva betyr det egentlig hva de sier …

Og parallelt med dette publiserer Nettavisen historien om Mette Marit som måtte avbryte studiene på BI fordi hun ikke klarte å overholde innleveringsfristen.
Grøss …
Det som jeg syns er mest interessant og som sjelden kommer fram i sånne «karrierehistorier» er det vesentlige spørsmålet om hva i all verden hun skal med en sånn mastergrad.
Jenta er vel mer eller mindre garantert jobb, er hun ikke?
Trist at folk er så jævla ego ved å oppta studieplass.

Det som også er interessant i denne teksten er kommentarene som følger hvor en henger seg opp i hvor beinhardt det er på BI og at det krever et visst nivå av studenten – særlig – men som blir korrigert av en smarting som bekrefter hvordan de som kjører selvstendig studium leverer like mange studiepoeng som fulltidsstuderende.
Tøfft på BI?
Get a life …

Jeg syns det er trist at mange ikke følger evnene sine og er mer i balanse med virkeligheten, mitt beste karrieretips er å kombinere dette med en dæsj intuisjon og å snakke med folk som vet hva de snakker om.

Ukas første musikktips er THE COMMUNARDS med «Don’t Leave Me This Way» (… og sjekk den blåserekka da, dere!)

Intuisjon

Det er endelig fredag, og du kan fremdeles fornemme hvordan din intuisjon preget utfallet av fordums fredagsutflukter.
Skal vi hit eller dit …
Skal jeg spørre nå eller vente på neste låt …
Du husker det, ikke sant?

Det finnes noen ledere som vet å benytte seg av intuisjon i sitt daglige virke. Noen er flinke til å gjenkjenne mønstre, har visdom og forstår trender, har innsikt og trygghet og vet å benytte seg av det når de skal ta sine beslutninger.
Dette forutsetter erfaring – både i form av vellykkede og mislykkede prosjekter.
Noen kaller dem intuitive ledere.

Disse er gode på å skaffe seg informasjon og vet hvordan de skal benytte seg av den. De som klarer å bruke intuisjonen sin effektivt har som rutine å reagere raskt på sin vurdering av en gitt situasjon.
De stoler på intuisjonen sin, legger inn et ekstra gear og iverksetter.
De som ikke tør å stole på intuisjonen sin, henter inn mer informasjon og kan komme til å ombestemme seg.
Folk er forskjellige og godt er det.
Dersom du spiller godt sammen med de du har med deg og er god til å lese menneskene du har rundt deg, vil du ha lettere for å forså personlighet og reaksjoner i ulike situasjoner. På den annen side har du sikkert møtt de som isolerer seg og som kanskje ikke har like godt kontakt med intuisjonen sin. Intuitive ledere har kanskje ikke den helt store oversikten over alle detaljene, men de er desto bedre til å tolke signaler.
Gode ledere har som regel gode folk med seg, til og med noen som passer ryggen deres og som kan gi god støtte.
Jeg heier på intuitive ledere.
Da blir som regel ting gjort.

Kan du huske at mavefølelsen din har tatt feil?
Det henger selvfølgelig sammen med situasjon og setting og sånne ting.
Husker du melodien?
Det er nå du har sjansen.
Du husker kanskje ikke om du grep den, men med den erfaringen du har opparbeidet deg siden den gang så er du klar over at det verste som kunne skje var å få et nei.
Det tok ikke akkurat livet av deg.
To pils senere så var det bare å starte på nytt.

Her er PET SHOP BOYS med «West End Girls» – god helg!