Måned: desember 2011

God Jul

Jeg ønsker alle lesere en riktig god jul.

Kanskje det dukker opp et eller annet innlegg, et musikktips om ikke annet.
Kanskje jeg kliner til med enda et karrieretips.
Det viser seg at det er på denne tiden av året at de fleste vurdere å pusse opp CV’en sin og snuser mot arbeidsmarkedet. Noen er der i sommerferien, men velger å bite tennene sammen og tenker at det sikkert er dem selv det er noe galt med, jobber videre og treffer veggen mot slutten av året.
OK.
Når jeg først er i gang, så kan jeg ta med et lite karrieretips:

Dersom du er i tvil om du skal søke ny jobb eller ikke – søk!

Slenger inn et musikktips på tampen – her er ODD BØRRETZEN og ymse flotte julehjelpere med «Deilig er Jorden»

PS:
Husk å mate småfuglene.

Verden går videre uten deg

Har du noen gang tenkt over hva du skal gjøre når du blir overflødig?
En ting er tanken på hva du skal gjøre når du går av med pensjon – hvis du kommer så langt – men en annen ting er tanken på hva du skal gjøre dersom det blir sånn at arbeidsoppgavene dine kan utføres av «hvemsomhelst».
Utfordringen er selvbetjeningsløsninger, automatisering, outsourcing, sentralisering og flere muligheter som jeg ikke kommer på i farta bortsett fra at det er ganske mange …
Verden går videre uten deg.
Arbeidsgiveren din klarer seg fint uten deg.
Folk står i kø for å ta over jobben din.
Alternativt maskiner.
Det er også relevant å tenke på hva som skjer når du ikke lenger har noe konkurransefortrinn.
Hva har du – når du tenker ordentlig etter – som er helt unikt og som er «din greie»?
Antageligvis ingenting.
Bortsett fra deg selv.

Her om dagen snakket jeg med en bekjent som jobber med rekruttering i Kina.
Hun får mange tusen åpne henvendelser fra jobbsøkere hver dag.
En stillingsannonse kan allokere hundre tusen søkere.
Der borte er mye basert på tilfeldigheter.
Du må være «på» akkurat i det momentet du er forventet å være på. Der nytter det ikke å være gnien på betingelsene eller gjøre seg kostbar på annen måte som man opplever med mange norske jobbsøkere.
Tenk over hvordan nettopp du har livets rett på arbeidsplassen din.
Mange snakker om det unike – da snakker man om hva dette egentlig betyr som begrep og tilskudd og antageligvis ikke om deg som person.
Dersom dine grep kan utføres av andre må du finne ut hva det er med deg som ikke er så lett å kopiere.
Jeg kan ikke komme på noen andre som det ikke går an å kopiere enn Prince.
For all del, du kan laste ned musikken hans, rippe og børne og herje på, men ingen kan servere musikkopplevelsene på den måten som han klarer.
Mitt beste tips er rett og slett å gjøre en god jobb.
Gjør i hvert fall så godt du kan.
Du kan faktisk ikke gjøre det bedre.
Da er det også viktig at du heller ikke later som.
En annen ting; vær hyggelig mot alle.
Da kan du komme langt.

Dagens musikktips er PRINCE med «I Would Die 4 U»

http://www.dailymotion.com/video/xilt0o_prince-i-would-die-4-u-baby-i-m-a-star-movie-hq_music#rel-page-4

Jobbsøkere 40+

Jeg holdt er foredrag i forrige uke som en slags spinoff fra mine tidligere innlegg om hva som skjer med mulighetene for jobbsøkere når man har passert 40.
Tema som ble berørt var diskriminering i jobbsøkerprosesser. De fleste har en tendens til å tenke hudfarge når man benytter dette ordet, men i det norske arbeidslivet så er det faktisk sånn at det er flere som diskrimineres på alder enn hudfarge.
Jeg kjenner ikke alle leserne mine, men basert på kommentarer så vet jeg at det er folk fra begge ender.
Det liker jeg.
Mangfold er bra, men det skal være naturlig.
Jeg har aldri hatt noe til overs for hverken kjønnskvotering eller alderskvotering.
Jeg har aldri likt noen form for kvotering, når jeg tenker etter.
Samtidig er jeg ikke tilhenger av de som mener det bør være plass til alle.
Verden er ikke sånn og vil aldri bli sånn.

Vi som har blitt tørre bak øra har en drøss med konkurransefortrinn. Selvfølgelighetene er erfaring og kompetanse men i tillegg så har det fleste av oss noe som heter yrkesstolthet. Dette er jo noe som mange av de yngre ikke vet hva er, den generasjonen som kommer opp og fram i disse dager har heller ikke opphav som kan si så mye om dette, og det er egentlig jævlig trist.
Greia er at man skal legge sjela si i det man gjør, produserer eller leverer.
Og det skal komme naturlig.
Ikke fordi du vet at sjefen din ser på eller fordi du har KPI.
Det handler om følelsen du får når du er bevisst at det du leverer fra deg har kvalitet og innfrir forventningene til mottageren – uansett hvem det er og om du får noe i retur eller ikke.
Det handler om litt mer enn bare å være profesjonell.
Profesjonalitet er en selvfølge.
Yrkesstolthet er prikken over i’en.
Bedrifter som går inn for å øke stoltheten og den profesjonelle holdningen hos sine ansatte, får som resultat et større engasjement og mer jobbtilfredshet.
Det er vanskelig å måle stolthet og holdninger.
Det er noe som bare er der – som regel noe som har vokst ut av en eller annen erfaring.

En annen positiv faktor er stabilitet.
Privatlivet forstyrrer ikke jobben med tanke på små barn og alle aktivitetene som de er med på.
Bedrifter går glipp av mye arbeidskraft ved denne diskrimineringen.
Man kan lure på hva som egentlig er attraktivt med yngre arbeidskraft, og tanken har streifet meg at modne ledere ønsker yngre folk rundt seg for å gi et mer attraktivt bilde av dem selv i samspill med yngre folk – bare legg merke til hvor raskt de adopterer fakter og mimikk.
Patetisk, ikke sant?
Noen modne ledere ønsker seg nettopp denne umodenheten fra sine undersåtter med manglende erfaring og realisme for da kan de forme dem som de vil etter sitt eget bilde og mønster. De yngre dilter etter, de er topptrent til å kopiere og forsvinner når kokongen sprekker.
Tenk på tidsbruk med sosiale medier.
Hjemme med syke barn.
Må gå før for å rekke å hente i barnehagen.
Kommer senere fordi det er et eller annet arrangement i barnehagen.
Må ut for å kjøpe latte.
Nei, sier jeg.
Skaff deg en original.
Koster kanskje litt mer, men fy faen så mye dill du slipper.

Dagen i dag er for øvrig bursdagen til Keith Richards og da er det jo bare å fleske til med dagens musikktips som er «Sympathy for the Devil» – ikke fordi det er noen dritbra julesang eller noe, men fordi du fortjener det …

Luke 16

I dag har vi åpnet luke 16 og siden det er fredag så fyrer vi raskt av gårde slik at vi fortest mulig kan komme oss videre ut til glitter og glam – nja, her kan du velge om din definisjon er juleshopping eller party.

Det var for øvrig på denne dag i 1966 at den lille røde boka ble utgitt.
Noen tror at det er boka med størst opplag i verden, men det er feil.
Det er faktisk IKEA-katalogen.
Grunnen til at jeg nevner det, er rett og slett som et julegavetips.
Gi en god bok!
Flott å gi.
Flott å få.

Tre raske karrieretips før vi drar videre:
– hvis du ikke vet hva du skal bruke svaret til – ikke spør
– hvis du ikke vet hvor du skal spiller det liten rolle hvilken vei du går
– hvis du ikke vet hva du leter etter, spille det liten rolle hva du finner

Jeg dropper julesang på veien i dag, men tipser videre med BAZ LUHRMANN: