Jobbsøkere 40+

Jeg holdt er foredrag i forrige uke som en slags spinoff fra mine tidligere innlegg om hva som skjer med mulighetene for jobbsøkere når man har passert 40.
Tema som ble berørt var diskriminering i jobbsøkerprosesser. De fleste har en tendens til å tenke hudfarge når man benytter dette ordet, men i det norske arbeidslivet så er det faktisk sånn at det er flere som diskrimineres på alder enn hudfarge.
Jeg kjenner ikke alle leserne mine, men basert på kommentarer så vet jeg at det er folk fra begge ender.
Det liker jeg.
Mangfold er bra, men det skal være naturlig.
Jeg har aldri hatt noe til overs for hverken kjønnskvotering eller alderskvotering.
Jeg har aldri likt noen form for kvotering, når jeg tenker etter.
Samtidig er jeg ikke tilhenger av de som mener det bør være plass til alle.
Verden er ikke sånn og vil aldri bli sånn.

Vi som har blitt tørre bak øra har en drøss med konkurransefortrinn. Selvfølgelighetene er erfaring og kompetanse men i tillegg så har det fleste av oss noe som heter yrkesstolthet. Dette er jo noe som mange av de yngre ikke vet hva er, den generasjonen som kommer opp og fram i disse dager har heller ikke opphav som kan si så mye om dette, og det er egentlig jævlig trist.
Greia er at man skal legge sjela si i det man gjør, produserer eller leverer.
Og det skal komme naturlig.
Ikke fordi du vet at sjefen din ser på eller fordi du har KPI.
Det handler om følelsen du får når du er bevisst at det du leverer fra deg har kvalitet og innfrir forventningene til mottageren – uansett hvem det er og om du får noe i retur eller ikke.
Det handler om litt mer enn bare å være profesjonell.
Profesjonalitet er en selvfølge.
Yrkesstolthet er prikken over i’en.
Bedrifter som går inn for å øke stoltheten og den profesjonelle holdningen hos sine ansatte, får som resultat et større engasjement og mer jobbtilfredshet.
Det er vanskelig å måle stolthet og holdninger.
Det er noe som bare er der – som regel noe som har vokst ut av en eller annen erfaring.

En annen positiv faktor er stabilitet.
Privatlivet forstyrrer ikke jobben med tanke på små barn og alle aktivitetene som de er med på.
Bedrifter går glipp av mye arbeidskraft ved denne diskrimineringen.
Man kan lure på hva som egentlig er attraktivt med yngre arbeidskraft, og tanken har streifet meg at modne ledere ønsker yngre folk rundt seg for å gi et mer attraktivt bilde av dem selv i samspill med yngre folk – bare legg merke til hvor raskt de adopterer fakter og mimikk.
Patetisk, ikke sant?
Noen modne ledere ønsker seg nettopp denne umodenheten fra sine undersåtter med manglende erfaring og realisme for da kan de forme dem som de vil etter sitt eget bilde og mønster. De yngre dilter etter, de er topptrent til å kopiere og forsvinner når kokongen sprekker.
Tenk på tidsbruk med sosiale medier.
Hjemme med syke barn.
Må gå før for å rekke å hente i barnehagen.
Kommer senere fordi det er et eller annet arrangement i barnehagen.
Må ut for å kjøpe latte.
Nei, sier jeg.
Skaff deg en original.
Koster kanskje litt mer, men fy faen så mye dill du slipper.

Dagen i dag er for øvrig bursdagen til Keith Richards og da er det jo bare å fleske til med dagens musikktips som er «Sympathy for the Devil» – ikke fordi det er noen dritbra julesang eller noe, men fordi du fortjener det …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s