Måned: februar 2012

Klimaendring?

Kort tekst på en lang torsdag – satt og overhørte noen fjortiser på t-banen i dag som snakket om klimaendringer. Begge satt med beina på motsatt sete, begge hadde pels på hetta og begge søla kebab på gulvet mellom den tåpelige ordflommen.
Klimaendringer?
Hva er det?

Det finnes sikkert noen som tror at jeg digger undersøkelser.
Det er feil.
Jeg skal likevel linke opp mot en undersøkelse som viser at unge ikke tror på FNs klimapanel.
Under halvparten av norske ungdommer tror at menneskeskapte klimautslipp har forårsaket mesteparten av den globale oppvarmingen de siste femti årene.
Såpass mange som en av fem mener at klimaendringene har naturlige årsaker.
Jeg innrømmer at jeg er en av disse.
Jeg innrømmer også at jeg ikke er ung lenger og tilhører målgruppen som danner grunnlaget for undersøkelsen, men det er i og for seg irrelevant for dagens tekst. Jeg tror ikke på disse analysene og formaningene, men jeg skulle ønske at flere kunne bruke et annet begrep enn klimaendringer når man snakker om dette.
Klimaendringer har forekommet siden tidenes morgen.
Klimaendringer er kontinuerlig.
Istider kommer og går.
Varmt og kaldt.
Lunka.
Nordsjøen har vært sump hvor store dyr vasset rundt.
Forurensning, derimot.
Forurensning er noe helt annet.
Forurensning og forsøpling.
Dette bør man gjøre noe med.
Dette kan man gjøre noe med.
Paradoksalt er det de færreste som er villige til å gå betydelig ned i levestandard for å få det til.

Rydd opp søpla di og ta vare på dyra.
Da snakker vi.

Dagens musikktips er TALK TALK med «It’s My Life»

Krystallkulesnoking

I dag har jeg snoket litt i en undersøkelse fra Manpower som viser at to av tre vil bli ledere.
7 av 10 vil bli leder på et eller annet tidspunkt i karrieren.
1 av 10 ønsker å bli leder så fort som mulig.
2 av 10 ønsker å bli leder i løpet av noen år.
4 av 10 vil bli leder en eller annen gang i karrieren mens tre av ti sier at de ikke vil bli leder.
Puh.
Det var jammen mange tall på en gang.
Det er mange ledere som digger sånt.
Telling og måling.
Jeg syns det er fint at konsernsjefen følger opp med å nevne at arbeidsmarkedet må utfordre dette med at karriere ikke bare handler om ledelse.
Det er fagfolk som gjør den viktigste jobben.
Jeg slutter å lese når diskusjonen vrir seg om kvinner og menn da jeg er prinsipiell motstander av kvotering.
Jeg er også av den oppfatning at ingen blir leder.
Leder er noe man er.

Og så kom jeg over en blogg fra en student som treffer noen av de tingene jeg er litt opptatt av. Hun har hengt opp en post-it for å minne henne på framtiden. Ikke at det er noe å henge seg opp i, men poenget er at hun har hengt opp denne som en påminnelse om at hun rett og slett ikke vet hva hun skal bli.
Isolert sett ingen stor greie.
Jeg vet om mange i denne alderen som ikke vet hva de skal bli.
Jeg kjenner til og med noen som nærmer seg førti som fremdeles søker nye utfordringer.
Hun skriver at hun i flere år har gjemt seg bak sine bachelorstudier.
Dessuten er hun skuffet over at hun ikke fikk noe annet svar fra en av karriereveilederne på skolen enn at hun måtte finne ut av dette selv.
Hva hun skal bli.
Kred til karriereveilederen.
Dask til studenten som står fast ved at hun ikke tviler på studievalget sitt som hun ikke vet hva hun skal bruke til og følger opp med at hun har det fantastisk gøy og har nå utnyttet NLA til det ytterste ved å studere lenge i utlandet, spesifisert med et halvt semester på stranda i Zanzibar, en måned i Japan og halvannet år i Kina.
Hun skriver at hun lurer på om hun kanskje bør finne seg en jobb eller om hun med god samvittighet kan forhøye studielånet og få ytterligere tre år til å tenke på …
Jeg liker ikke å stigmatisere, men syns det er overraskende mange av disse studentene.
Morgendagens ledere?
Grøss …
Jeg har møtt en del av dem på den andre siden av bordet mitt i en intervjusituasjon, og de er lette å kle av.
Ikke sånn bokstavelig talt, men alt det andre …
Grøss igjen.
Slenger på et dask til DNTalent som ser gleden av å forherlige disse «talentene» ….

Dagens karrieretips:
Det spiller liten rolle hvilken vei du tar dersom du ikke vet hvor du vil.

Dagens musikktips er UB40 med «One in Ten»

Når størrelsen teller

Sakser fra dejlige Danmark i dag og en karriereside som viser til en undersøkelse fra EU-kommisjonen som forteller at det er størst arbeidsglede i små bedrifter.
Egentlig ingen overraskelse.
Dette henger sammen med myke verdier og større mulighet for å være synlig, også i forhold til egne bidrag.
Dette er ganske viktig å tenke på ved ditt valg av arbeidsgiver.
Vær samtidig klar over at det ofte er mer tilrettelagt i store organisasjoner, tenker da på rutiner og infrastruktur, og dette bør du se i sammenheng med dine egne tanker. Samtidig har store organisasjoner et mer ensidig fokus på systemer og effektivisering og kontinuerlige resultatforbedringer og kortsiktige resultater som selvfølgelig går på bekostning av noe annet.
Sånn er det bare.
Dersom du satt i sandkassa når du var liten, vet du hva jeg snakker om og hva man lærte.

Kongen har bursdag i dag, solen skinner og Simple Minds er klar på Sentrum Scene
– dagens musikktips er «King Is White and In the Crowd»

Gjør en forskjell

Jeg vet om en del folk som drømmer om å gjøre en forskjell, de som har lyst til å gå sine egne veier og komme fram til noe som man i utgangspunktet ikke er helt klar over hva er men som de fleste helt sikkert vil like når de ser det – ikke nødvendigvis sånn om «hva jeg skal bli når jeg blir stor» eller «hvis jeg plutselig skulle få masse penger» eller noe sånt, men kanskje mer i retning av at man har et ønske om å gjøre gode ting og bli respektert for at man rett og slett liker å gjøre gode ting.
Amanda Larsen, var sånn.
Hun gikk på Vahl, hadde mørkt hår og brune øyne, usminket, smilehull og et fint dryss av fregner som spredte seg som kaneldryss over nesa og kinnbeina – det er vel det eneste jeg husker om henne bortsett fra dette poenget som linkes opp mot dagens tekst om at hun ønsket å gjøre en forskjell.
Amanda kunne kysse.
Det skulle hun ha.
Det var når vi var på et eller annet nachspiel som hadde kommet til det stadiet hvor Prince lå på platespilleren og trykket «Purple Rain» og samtalene begynte å bli skikkelig seriøse og hun snakket om hvor viktig det var å tenke annerledes, ikke sånn «soss eller freak» som var en gjenganger på den tiden, men et ønske om å tørre å gå sine egne veier og lytte til seg selv og sine egne visjoner og verdier.
Amanda var antageligvis den første jeg hørte som snakket om «viktigheten av at man må tørre å gjøre en forskjell«. Mellom all kyssingen hørte jeg også noe om at «man måtte gå sine egne veier» og «lytte til sin egen stemme» og mange andre fine lyder som jeg ikke trenger å komme inn på her siden dette ikke skal handle om henne.
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg kom på henne akkurat nå, men det er irrelevant i det store bildet.
Wake up and smell the coffee – det er mandag og alvoret er tilbake.
Kan du huske sist du gjorde en forskjell på jobben?
Kan du huske sist du gledet noen?
Kanskje det var en vits eller en kul melding i kantina, et smil mens du holdt opp døra for en kollega eller hva som helst som gjorde at noen andre enn deg fikk en positiv opplevelse.
Kanskje noe så enkelt som å rydde opp etter deg på møterommet eller fellesrom.
Dine initiativ kan påvirke dine kollegaers trivsel, utvikling og framgang.
Hvis du ikke vet hvorfor eller hvordan, så kan du stoppe og lese.
Få med deg musikktipset før du slår av lyset og går …
Det finnes noen som spør både seg selv og andre hvorfor de skal gidde å gjøre en forskjell.
De får jo ikke en dritt igjen for det.
De gjør kanskje ikke det.
Poenget er at det henger sammen med hva enkelte kaller forventninger.
Poenget med å gjøre en forskjell er jo nettopp at det ikke skal ligge noen forventninger bak.
Poenget er at dette skal komme naturlig.
Innenfra.
Dersom du ikke lenger finner noe glede i dette, så er det kanskje på tide å finne et annet sted å tilbringe mesteparten av din våkne tilstand. Det viser seg nemlig at den vanligste årsaken til at folk slutter i jobben sin er at de ikke ser eget bidrag i det store bildet.
Noen kaller det stagnasjon.
De fleste ønsker å være synlige.
Da må man gjøre seg synlig.
Mitt beste karrieretips er å gjøre en god jobb der man er.
Når man føler at man ikke lenger kan gjøre det, får man heller flytte på seg …
Man har alltid et valg.

Det er som nevnt mandag, og i morgen spiller de på Sentrum Scene – husk at jeg fremdeles ikke har billett dersom du skulle fange opp noen signaler …

Dagens musikktips er SIMPLE MINDS med «This Is Your Land»