Rødvin, stearinlys og turer i skog og mark

Vi som er tørre bak øra husker en tid hvor det ble oppfattet som litt teit dersom man traff partneren sin på byen.
Jeg tror ikke det var så mange som visste hvorfor det var teit.
Eller om det egentlig var så teit.
Kanskje det hadde noe med status og identitet å gjøre.
Man ville jo ikke være sammen med en som fløy rundt på byen …
Ehh.
Verden går framover og jeg vet om flere som er i full sving med runde x og y og igjen flere av disse som har funnet seg nye arenaer for desperate søk etter et eller annet holdepunkt.
En av gutta, spiller ingen rolle hvem det er men vi kan jo kalle han Glenn-Andre, har skaffet seg en som vi i svunnen tid ville kalt «postordredame» – en skjønnhet fra Latvia som sikkert kunne blitt tatt for å være datteren hans.
Ikke sånn at du kjenner igjen trekkene hans eller noe, men det andre …
Du vet.
Verden går framover.
Verden blir mindre, og dette er ikke lenger noe tema.
Vi kaller det globalisering.
Det som er greia nå er at det fremdeles finnes de som oppfatter det som teit dersom man treffer partneren sin på «alternative arenaer» – for eksempel på internett og sånne nettdatingsteder. Det er som om dette ikke har blitt helt akseptert enda, og det finnes mange som ikke helt forstår denne formen for «sosialisering».
Mønsteret gjentar seg.
Det har kanskje noe med status og identitet og å gjøre.

Jeg har brukt elektroniske datingtjenester som metafor i mine jobbsøkerkurs og strekt den litt ut med å opprette profil for å finne ut om hvordan dette funket.
Jeg gikk imidlertid ikke så langt som til noen møter.
Jeg har hørt om noen som oppfatter seg som «flinke» på nettdating.
Jeg innrømmer at jeg er litt usikker på hva som menes med «flink».
Jeg har nemlig også truffet folk som mener de er «gode» på jobbsøking.
Skjønner du poenget?

Jeg skal ikke kommentere arenapreferanser – tenker da på fuktige byturer, svette treningssentre eller tekst og bilde fra en pc-skjerm, dette har med ulike komfortsoner å gjøre og denne vissheten om hvor det er akseptert å fyre opp flammen. Nok om det.
Tilbake til disse datingsidene – det er mange av dem som har «matchingverktøy» som påstår at du kan treffe en noen som rimer med dine egne verdier og interesser. Det blir nesten på den sammen måten som å bruke elektroniske rekrutteringsverktøy i jobbsøkerprosesser.
Jeg er like usikker på validiteten av tester og verktøy innen nettdating som jobbsøking, men det som er sikkert er at den løser eventuelle utfordringer med sjekkereplikker ved bardisken og den påfølgende preferanseduellen.
Man registrerer alt som har med interesser og egenskaper å gjøre slik at det er lettere å eliminere personer med avvik. Dating på internett gjør det utrolig enkelt å komme i kontakt med folk. De som ikke tilhører den kategorien som uttrykker seg best med halvlitersglasset i hånda kan seile opp i en poetisk medvind som gir sus i sivet.
Det er her det begynner å bli morsomt.
Det er utrolig hva noen får seg til å skrive.
Det blir som disse gode, gamle kontaktannonsesidene i Dagbladet eller disse søte snuttene i Norsk Ukeblad som du sikkert har lest når du sitter på venterommet hos tannlegen.
Nå er det sånn at jeg har sett flere jobbsøknader enn nettdatingsprofiler, men sammenligningen mellom disse er at begge handler om språk og tekst. Du skal beskrive deg på en måte som får den andre personen til å like deg.
Det er det som er hele poenget.
En ting som slo meg ganske raskt med … ja, de fleste profilene jeg «matchet» var at alle damene trente noe helt sinnsykt. De legger ut om hvor mye de trener og det er ikke måte på hvor festlig det tydeligvis er på disse treningssentrene.
Islolert sett er trening bra, men jeg har faktisk null og niks interesse av å lese om det.
Ærlig talt.
Du må heller ikke glemme at kjemi er vanskelig. Det er først når man treffes på ordentlig at man kan oppleve at det bruser i reagensrørene, smeller eller surkler eller bare ebber ut i en liten pfft.
Du må aldri skryte på deg noe du ikke kan eller fremstå som en annen enn den du er.

Det er ganske mange der ute som hverken kvalitetssikrer eller sikkerhetssjekker info som de presenterer. Det er nemlig ikke så vanskelig å finne ut hvem «Dolly Duck» eller «Mikke Mus» er i virkeligheten med tanke på at det finnes bildegjenkjenningsverktøy som er ganske smarte.
Du er ikke så anonym som du tror.
Som et lite apropos og muligens som en liten digresjon, så finnes det fremdeles folk som sender jobbsøknad via festlige epostadresser som «hotmama@gmail.com» og «daddy_cool@hotmail.com» – jeg skal heller ikke gå inn på denne her, men vil bare at du skal tenke over det.

Poenget er hvordan du presenterer deg.
Det er dagens karrieretips.
Gjør det ordentlig.
Tenk over hva du vil ha.
Tenk over hva du sier til hvem og hvorfor.

… og dersom Trine_74 (37 år fra Siggerud), Sirkeline (36 år fra Kolbotn) og Ulvetispa (35 år fra Bjørkelangen) leser dette og lurer på hvor i all verden det ble av Rocketman, så vet dere hva som skjedde.
Det er ikke deg.
Det er meg …

Her er TEXAS med «I Don’t Want A Lover»

2 comments

  1. Sent ute i dag, Besshø?
    Som vanlig byr du på en rik tekst selv om jeg savnet «deg» til lunsjkaffen :)

    Og ny mix i margen, da – hmm nydelig!

    Kristin_78 (33 år fra St.Hanshaugen) :) :) :) :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s