Ære den som æres bør

Man kan lese i Aftenposten at Regjeringen skal bruke 15 millioner på å finne glemte krigshelter.
Isolert sett en god ting men litt seint, er det ikke?
Dette er politisk betent – som de fleste saker har en tendens til å bli med den politikken som føres i dette landet …
Det hevdes i PR-sammenheng at vi er verdens rikeste land, vi har rævva full av penger men klarer ikke å bli enige om hva vi skal bruke det på.
Jeg er stor tilhenger av å hedre krigshelter men da må vi også huske på at vi har ganske mange av dem i Afghanistan og en rekke andre land akkurat nå, og da er det litt merkelig at disse ikke får den fokus de fortjener.

Det kan være mulig at noen av skjelettene i Arbeiderpartiet har hvisket Jens i øret at de kanskje bør dekke over sannheten om samarbeidet med krigsprofitørene etter krigen som har begynt å dukke opp etter hvert som flere og flere faller fra. Man kan lese ”ære en som æres bør”, men det finnes jo ingen som har kunnskap i dag til å vurdere kritikaliteten til noe som skjedde for sytti år siden.
Min mormor hadde en dekkleilighet på Majorstua hvor mange av ”gutta” pleide å stikke innom. Jeg tror ikke hun kverka så mange tyskere eller de som ble betraktet som verre på den tiden, nemlig de norske quislingene som skulle opp og fram, men hun var der med en kaffekopp og en varm dyne når ”gutta” skulle ha seg en pause.
Lurer på om det kvalifiserer til ny gravstein?

Et annet godt eksempel er Asbjørn Sunde og kameratene hans –
noen av de dyktigste gutta vi hadde i motstandsbevegelsen …
Nå skal det sies at disse gjorde ganske mye mer enn min mormor, de vant krigen men tapte freden.

Krigens vinnere avgjør hvem som var terrorister (Max Manus)

Det er en vanskelig oppgave å ”ære den som æres bør”.
Det er nesten umulig.
Rett og slett fordi det finnes helter som rett og slett hverken vil eller trenger å bli minnet på dette, helter som gjorde dette som en selvfølge av kjærlighet til landet sitt.
Det er det som skiller virkelige helter fra de som ”hiver seg på” …
Jeg er som nevnt tilhenger av å hedre krigshelter, men dette kan fort bli karakterisert som patetisk med vissheten om at dette er politisk fjas.

Mange bedrifter har ”kåringer” på julebordet hvor ”årets ditt” og ”årets datt” skal kåres. Nå skal jeg være forsiktig så jeg ikke blir beskyldt for å ikke se forskjell på epler og pærer med å blande tekstene, men essensen er faktisk den samme. Heltemot og stolthet kommer innenfra.
Vilje til å kjempe for «saken» – hva nå enn den handler om – ligger sterkt forankret i hjertet.
Det er dette som skiller virkelige helter fra de som ”hiver seg på”, men på den annen side er dette folk som kanskje ikke gjør alt i henhold til hva som står skrevet i retningslinjer og prosessebeskrivelser eller annet fjas.
Det handler om å gjøre en forskjell og det er umulig å finne kandidater som oppfattes som ”riktige” i alles hode.
Alle har noe på noen.
Vi snakker tross alt om mennesker.

Tilbake til denne plutselige interessen som regjeringen har fått til å hedre de virkelige heltene, – det finnes minnesteiner og statuer over alt, men i stedet for å overlate denne kartleggingen til tre historiker som kommer til å ende opp med produksjonen av x antall nye steiner som likevel ikke kommer til å dekke alle berørte, bør man i stedet slipe til en bauta med en enkel påskrift:
ÆRE DEN SOM ÆRES BØR
1940 – 1945

Utfordringen som deretter vil dukke opp er hvor den skal stå. Jens kommer sikkert til å svi av noen kroner på en eller annen prosjektgruppe, men nå som SV endelig er borte fra det politiske kartet så er det noen mindre hensyn å ta.

Her er DAVID BOWIE med «Heroes»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s