Spin-off fra fagplanen

Jeg pleier ikke å fortsette på innleggene mine fra dag til dag, men akkurat i dag fikk jeg lyst til å komme med en liten etterslenger fra teksten i går. Jeg har nemlig fått noen henvendelser fra karriereveiledere som kjenner seg igjen og føler seg låst i rigide systemer.
Hvor går legen når legen er syk?
Trekker tannlegen sine egne tenner?
Jeg svarte en av dem at hun kanskje burde finne på noe annet – om ikke en annen jobb, så kanskje i en annen luft.
Ja, men det er jo så fint her …
Trygt og godt.
Dessuten så kjenner jeg til det meste her.
Jeg spør hvem hun jobber for – om det er seg selv eller de hun skal veilede og har ikke hørt fra henne siden.

En annen person kommenterer dette med egne valg og tipset om at man ikke skal gå for trendene og er ofte usikker på hvor stor gjennomslagskraft en karriereveileder har.
Jeg er litt usikker på hva hun mener med det siste, men får ikke svar da jeg sender henne en snutt. Rollen som karriereveileder skal vel strengt tatt ikke ha noen gjennomslagskraft, men skal komme med subjektive betraktninger om arbeidslivet og hvordan studiekompetansen kan overføres fra teori til praksis.
Gjennomslagskraft?
Jeg fikk en henvendelse fra en student som hevdet at karriereveilederne bare skapte forvirring, hun var enig i min påstand om at det var mye å velge mellom men mente at det ble enda vanskeligere når de skulle høre på karriereveilederne.
Ehh …
Jeg har ikke rukket å svare på denne, enda.
Nå har jeg riktignok ikke vært så mye på utdanningsinstitusjoner i det siste med unntak av sporadiske foredrag, men det har vel ikke blitt så galt at elevene er fullstendig fritatt for å tenke selv?

Bare så det er sagt, så ønsker jeg ikke å framstå som stigmatiserende – jeg kjenner nemlig et par dyktige studenter som sikkert kommer til å få noe positivt ut av utdannelsen sin, men som innenfor alt annet i den virkelige verden så er det ytterpunktene som setter standarden.
Uten sammenligning for øvrig, men jeg kom til å tenke på noe som jeg fikk med meg fra et seminar hos NAV.
De lagde telefonmanus til jobbsøkere.
De lagde oversikter over spørsmål som kandidater kunne få på jobbintervju.
Grøss.

Jeg har sansen for de som går rett ut i jobb – jobben henger nok ikke sammen med studiene, men jeg tror det kan være lurt å ta seg en pause for å bli bedre kjent med seg selv og ikke minst andre mennesker og hvordan det egentlig ser ut i den virkelige verden.
Det er lett å låse seg fast etter noen år på skolen.
Forsvaret.
Bedre utdannelse får du ikke i Norge.
Nok om det.
Jeg er som kjent ikke tilhenger av spin-offs, men siste ord er nok ikke skrevet om dette i denne bloggen.

Dagens karrieretips er at du først må finne ut hvor du skal – på en eller annen måte – før du trasker ned på perrongen og hiver deg på et tog.

Musikktipset er KLF med ”Last Train to Transcentral”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s