Nyt freden, Gunnar Sønsteby!

Jeg har i tidligere innlegg skrevet om helter og viktigheten av å ha forbilder – et eller annet menneske som man av en eller annen grunn ser opp til. Wikipedia beskriver begrepet ”helt” som en beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Mennesker trenger helter og jeg skulle ønske at det fantes flere ledere som sto fram som helter. Dessverre seg jeg ofte ledere som trekker seg, lider av beslutningsvegring eller rett og slett er så feige at de ikke tør å stå på sitt og kjempe for noe som det er verdt å tro på og som gagner flere enn deres egen bonusutbetaling.

Denne teksten skal ikke handle om dem.
Denne teksten dedikeres en helt som har gått bort.
Nekrologen kan du lese et annet sted – skrevet av mange mennesker som sto han nærmere.
For meg er han den største av dem alle.
For meg er han nummer en selv om han var mest kjent som «Nummer 24».

Bloggen min handler om adferd, arbeidslivskultur, visjon og verdier og ting som får mennesker til å funke sammen med andre mennesker. Jeg trekker sammenligninger, lirer metaforer og serverer preferanser med vissheten om at et forbilde, et idol eller aller helst en helt gjør det litt lettere å vite hvor man skal legge lista eller hvordan man skal synliggjøre en mal eller en modell så man vet hva man har å strekke seg mot eller jobbe for.

Mange mennesker bruker ganske mye tid og fokus på arbeidsplassen.
Mange av disse gjør overraskende lite for et fellesskap med mindre det kan gi en eller annen form for egen vinning.
Mange snakker om at man er i krig med konkurrentene.
Vi må yte mer.
Vi må ofre litt fritid.
Vi må stå på, kjøre på, strebe og sleike og kjempe for hver jævla kunde.
Vi streiker.
Vi slutter.
Vi gir faen.
Vi venter på at noen skal komme og fikse et eller annet.
Vi gidder jo ikke gjøre det selv.
… med mindre det kommer en eller annen helt på banen som klarer å få oss til å tenke litt annerledes.

Ingen lever evig.
Med mindre du har heltestatus.

Gregers og Max syns sikkert det var på tide at du bestemte deg for å finne fred, Gunnar …

Én kommentar

  1. Jeg «snublet» over bloggen din etter et fritekstsøk på denne store norske helten du refererer til. Du skriver meget godt og jeg gleder meg til å lese mer på sidene dine.

    Vela

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s