Hysteri

For en god stund siden fantes det noen regler om ting som enkelte oppfattet det som allment akseptert å ikke fleipe om – tror det var kongehuset og handikappede, men det er mulig jeg tar feil.
Nå er det sånn at det er ingen som gidder å le av de kongelige lenger og de handikappede parodierer seg selv på TV, så da kan man kanskje si at det er lov å fleipe om det meste.
Jeg gjør i hvertfall det.
Jeg fikk litt lyst til å skrive noe om barn, og dette er muligens et tema som man skal være forsiktig med – rett og slett fordi barn ikke har forståelse for hverken ironi eller voksen humor.
Selv om de er flinke til å late som.
Jeg bare … ehh, hallo liksom!
Jeg er uansett gæern nok til å fleipe om disse hysteriske fjortisene – morgendagens hysteriske nek. Mange av dere har sikkert sett bilder fra svunnen tid når Stones og Beatles og Elvis dristet seg ut i åpent landskap hvor disse hysteriske nekene (mora di, for alt du vet …) skrek og bar seg og spolerte opplevelsen for de som var litt mer sivilisert og litt mindre primalistisk.
Dette er hva enkelte kaller Girlpower.
Dette er hvorfor enkelte fremdeles ikke har tro på at kvinner kan likestilles med menn.
Personlig syns jeg det er digg at jenter og gutter er forskjellige.
Nok om det. …

Oslo by er bare en liten kvise på verdenskartet.
Norge er en brun stripe.
Når pengegriske frankensteinkopister konstruerer en Mikke Mus-figur som opptrer gratis i solskinnet så er dette det samme som å be om bråk.
Face it.
Det er lenge siden verden funket sånn at det var plass til alle, og nå blir det spennende å se hvor lang tid det tar før Huitfeldt eller noen nek fra SV kommer på banen og slakter politiet etter kaoset ved operaen.
Bare vent og se …
Unge jenter er faktisk den verste fansen man kan håndtere.
Det er et ubestridt faktum.
Til og med fotballsupportere – og da mener jeg ekte fotballsupportere – vet hvor de er og hvorfor de er der og hva de skal gjøre ”dersom» og «hvis” og ”når” selv om pengegriske arrangører slipper inn fremmedelementer som kanskje burde ha holdt seg hjemme i tv-stolen.
Digresjon.
Jeg kjenner en mor som var på Bieber-konserten med to småjenter i den riktige målgruppen som hadde en fin opplevelse. Hun forteller at det tider kunne virke litt hektisk og ukontrollert men at det ikke var flere enn femti-seksti barn som fikk noen småskader.
Ingen stor sak.
Flott at det finnes foreldre som sier det som det er, og så snakker vi ikke mer om hva som kunne ha skjedd dersom disse femti-seksti barna hadde blitt trampet ned og knust. Vi er jo ikke så flinke til å tenke «hva og hvis» i dette landet, for det er jo alltid «noen» som passer på oss. Ansvaret for det som skjedde ved operaen ligger likevel hos arrangøren selv om det som nevnt kommer til å bli politiet som kommer til å få pepper.
Noen må jo passe på.
Noen må ta ansvar.
Utrolig hvor mange ganger denne «noen» kommer på banen når ting ikke går som planlagt …

Jeg har tidligere beskrevet mine sosialantropoligiske selvstudier på offentlige kommunikasjonsmidler, og i går ettermiddag var det direkte trist å se alle barna som opplevde hvor vanskelig det er når hele verden går i oppløsning. Samtidig kunne jeg i dagens morgentimer se hvordan andre fjortiser ble tildelt en mikrofon i det offentlige rom hvor de kunne kringkaste til hele verden om hvor urettferdig det er når ting ikke blir som man håper og tror og hvor hardt det faktisk slår når man må innse det faktum at mennesker rett og slett har andre meninger enn dem selv.
Fritt fram.
Barna vet ikke bedre, men det er trist å se at deres «ledere» – i dette tilfelle foreldrene deres – ikke er der for å korrigere og rettlede eller aller helst stå for en opplæring rettet mot bedre takling og tolking av livet.
Men denne app’en har kanskje ikke blitt lansert enda …
Slakt også til pressen for skjev vinkling, men sånn har pressen blitt.
Før i tiden fantes det voksne som turde å si til barna at «sånn er det bare» og at man måtte ta noe som het konsekvensene som var noe man ikke visste hva var bortsett fra at det helt sikkert var noe som ikke var særlig bra.
Det hørtes i hvert fall ganske kjipt ut.
Episodene rundt operaen var en fin lærepenge for barna – kanskje ikke i følge det stasipedagogiske opplegget som mange barn må lide under i dag, men sannheten svir.

Jeg slenger ut et opplagt karrieretips:
Finn ut hvor du skal og hvordan du skal komme dit.
Tenk også over hva du skal gjøre der og om det i det hele tatt er noe for deg å gjøre der. Dersom du tror at du ikke vil tåle det du eventuelt kan risikere å oppleve, er det bedre at du holder deg hjemme …

Dagens musikktips er THE BEATLES med «She Loves You»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s