Generasjon Meg

Jeg anbefaler papirutgaven av DN mandag 4. juni hvor man kan lese om ”Generasjon Meg” og hvordan flere av dagens unge ikke klarer å imøtekomme press og krav i arbeidslivet og rett og slett faller ut og begynner å nave.
DN serverer historien om Vegard Skjervheim (28) – det er nesten så han fortjener kred for å legge hodet fram til hugg, men personlig blir jeg bare provosert av å vite at skattepengene mine går til en tigger for at han skal få råd til leilighet på Grunerløkka og iPhone for å dele facebook-oppdateringer.
Klokka har passert elleve på formiddagen innen han har stått opp, tatt en røyk og spasert bort til kompisen sin noen kvartaler unna. Han forteller at han ikke har struktur på dagen … han våkner, forsøker å oppnå en sinnstilstand der han er i stand til å gå ut, for det tar litt tid, og så ringer han noen som han møter og så er de bare sammen.
Han er NAV-klient på tredje året.
Vet dere hva?
Jeg blir bare kvalm …

Den amerikanske psykologiprofessoren Jean M. Twenge refererer til kulturendringene i den vestlige verden hvor stikkordet er en falsk velferd som tillater folk å være uavhengige så de kan ha fokus på andre ting og få høyere forventninger. Generasjon Meg er barn av foreldre som har pushet selvtillit og overdreven tro på seg selv til barna gjennom morsmelken.
Du kan bli hva du vil bare du tror på det.
Du vokser opp i et hav av muligheter og lever i en overflod hvor du har blitt fortalt at du skal gjøre det som interesserer deg og det som er viktig for deg og dette skal du ikke gå på kompromiss med. Ungdomsfasen strekkes i begge retninger og yrkesvalget knyttes mot identiteten og ikke forutsetninger. Den forlengede ungdomstiden går bort til selvrealisering samtidig som NAV forteller at de er bekymret over de påfølgende psykiske lidelsene som følger av at de ikke blir noe. Generasjon Meg er mennesker født etter 1970 og kjennetegnes av et høyt selvbilde, er selvhevdende og har store forventninger til jobb og livet generelt og ser på ordrer og ledelse som noe som tilhører fortiden.
De drives av egne behov og ønsker og lever etter egne regler.
De er oppdratt til å tro på seg selv og at de skal elske seg selv før de kan elske noen andre.
Dine behov er de viktigste og alle vil høre din mening.
Fokuset ligger på utseende hvor det å se bra ut er identisk med å føle seg bra.
De er selvsikre og kravstore med høye ambisjoner om å tjene godt og stige raskt på karrierestigen.
De tror de er noe etter endt studietid, men når de ikke få jobben de forventer å få så velger de i stedet å ta opp fag og forbedre karakterer.
Med andre ord en ond sirkel.
Jeg hører ofte at deres største utfordring rettet mot realisme til arbeidslivet dreier seg mest om å være på riktig sted til riktig tid – noe som når alt kommer til alt oppfattes som en forsvarsreaksjon når det ikke går som planlagt.
Og det gjør det som regel.
Fritid tar mye plass og de har mye som skal vises fram – det viktigste er ansiktet selv om det store hullet i midten sjelden serverer annet enn svada og fjas.
Unn deg litt luksus.
Ikke så rent lite, faktisk.
Tilfredsstill dine egne behov og vær glad i deg selv.
Disse menneskene som ikke klarer seg uten latte, facebook og veske til ti tusen.

Jeg klipper fra BI og en uttalelse fra Morten Emil Berg som er amanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon som sier at dagens unge har urealistiske ambisjonsforventninger og må tvinges til å jekke seg ned når de går inn i arbeidslivet.
De ser ikke gapet mellom forventningene og realitetene på arbeidsplassen.
Pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund fra Universitetet i Oslo slakter skolereformene og hevder at det er en naiv tanke at alle skal ta universitetsutdannelse – det er nemlig ikke behov for alle disse akademikerne og legger skylden på foreldrene. Det er ganske naivt å tro at hvem som helst kan bli hva som helst.
Jeg kunne ikke sagt det bedre selv …

Det oppfattes som greit at man er en narsissistisk, trist, pilleknaskende, spa-besøkende gjeng. De som burde korrigert denne oppfattelsen går på magedanskurs i idrettshallen og malekurs i Sør-Italia for å realisere seg selv uten at det virker som om de blir noe lykkeligere av den grunn …

Jeg jobber med ambisjonsrike mennesker som av en eller annen grunn har mistet jobben sin, det kan være nedbemanning og omstillinger fordi det er billigere arbeidskraft i Asia eller det kan være at man kommer ut av arbeidslivet fordi man har vært utsatt for sykdom eller ulykker – dette er mange av de samme menneskene som opplever press og overvåking fra NAV fordi de begrenser søknadsmengden til ti «riktige» jobbsøkerprosjekter per uke og ikke femti. Mennesker med motivasjon og vilje til å gidde å stå opp om morgenen for å gjøre noe med livet sitt.
Jeg gremmes …

Dagens musikktips er THE RAMONES med «I Don’t Want to Grow Up»

5 comments

  1. Takk! Jeg leste artikkelen du viser til i DN, og ble trist, opprørt – og litt fortvilet. For hvordan gripe dette an, hvordan veilede denne gjengen med unge sånn at de kommer på de rette stiene igjen, sånn at de ser virkeligheten som den er? Noe av det de har med seg er bra: man SKAL tro på seg selv og være glad i seg selv. Men ikke på beskostning av andre. Og ikke uten at det følger forpliktelser og ansvar med. Det jeg syns er skremmende er 1) at de vi leser om nå bare er fortroppene (i følge Vegard Skjervheim selv) og 2) at de er kommende foreldre til nye barn. Hvordan vil det arte seg, mon tro?

    Lik

  2. Først og fremst så er jeg ikke helt enig i hvordan du fremstiller generasjonen meg – leste selv en artikkel for ei tid tilbake siden i et blad, hvor generasjon meg ble beskrevet som en selvsentrert generasjon som har et behov for å vise seg frem i for eksempel form av å bli kjendis, gjennom ulike medier på nett etc. Det var ingenting som tydet på at generasjon meg er verken selvsikker og overlegen, tvert i mot. Jo mer oppmerksomhet vi har behov for, jo mer usikker er man vil jeg påstå!

    Videre syns jeg det er trist at du sammen med så mange andre er ute med øksa og hogger hode av Nav klienter – greit at kanskje noen av disse klientene bare lider av slapphet og et ønske om et liv uten arbeid, men de aller fleste har et reelt problem. Psykisk helse er en alvorlig sykdom i dagens samfunn og de som sliter kan vel ikke klandres for at de sliter? Ja, at det kan være samfunnets utvikling som gjør det, eller det kan ligge andre faktorer bak, uansett så er det en sykdom på lik linje med alle andre sykdommer. Det er ikke slik at noen bare setter seg ned og sier at nei nå gidder jeg ikke mer, jeg vil bare være ”slapp” og psyk og leve på nav. For tro du meg, nav er absolutt ingen dans på roser, det finnes verken verdig eller særlig hyggelig da de fleste nav ansatte er noen drittsekker som trykker deg om mulig enda lenger ned enn det du var. I tilegg så er nav systemet helt på trynet og hvis hvertfall jeg hadde klart å komme meg ut i jobb, så ville jeg heller jobbet for små penger, fremfor å gå på nav!

    At folk har et ønske om å ta høye utdanninger viser vel bare at de har ambisjoner, noe som er vel og bra, og hvis man har gått flere år på skole for å utdanne seg som noe du virkelig vil, så er det klart det ikke er særlig hyggelig å ha kastet bort disse årene for å ende opp i kassa på rimi for eksempel. Men for all del, jeg er enig i at folk må bli flinkere til å bite i det sure eple å ta seg en jobb inntil noe annet evt. dukker opp, arbeidsmoralen er nok dessverre ikke slik den en gang var, og det er viktig at man får endret disse holdningene. Likevel så er det også viktig å forstå at nav ikke er et fristed hvor slappe, og giddaløse unge og voksne oppsøker fordi de ikke gidder å jobbe!

    Nå har ikke jeg lest denne artikkelen du viser til, og jeg vet derfor ikke mer enn hva du skriver om denne karen, om han har gått ut og sagt at han bare ikke gidder så ok, da forstår jeg din missnøye mot akkurat denne karen, men ikke dra alle under en kam. Og om han forøvrig ikke sier direkte at han er slapp, sett deg ned og tenk litt før du dømmer, selv om han ikke har hjertet i handa og hjernen på glass, så kan det tenkes at han er oppriktig syk!

    Beklager forøvrig for et noe langt innlegg!;P

    Lik

  3. Hei igjen, Stinemoor!

    Takk for et bra – og laaangt – innlegg :)
    Jeg er enig i mye av det du skriver, og du har også rett i at denne teksten forutsetter at man har referert til innlegget som står i DN (kun papir) som tar spesifikt for seg disse som rett og slett utnytter systemet fordi de ikke gidder.

    Jeg stigmatisererer for øvrig ikke NAV-klienter, kun de som nevnte tekst viser til :)

    Lik

  4. ja ser den, og forstår også at både du og andre reagerer på at folk snylter, selv syns jeg jo ikke det er greit. Men jeg tror også at mange desverre blir sett på som snylter når de går på nav, fordi folk har lite forståele og kunskap om den enkeltes grunn til å gå på nav, noe som i utgangspunktet skal være litt av poenget mitt, at jeg ikke syns man må være så fort ute å dømme, så fremt det ikke ligger klare bevis på at en person kun utnytter og snylter på systemet. Ble forøvrig litt engasjert i innlegget ditt å valgte derfor å skrive en egen bloggpost med henvisning til ditt innlegg og noen av dine poenger, håper ikke det gjør noe?;)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s