Juks

Det er en tynn overgang mellom å jukse og pynte på sannheten, og jeg har sett en del CV’er i mitt liv og truffet noen som tar seg kunstneriske friheter. Det kan for eksempel være at man er arbeidsledig og ikke vil vise det til sin neste arbeidsgiver eller et ansettelsesforhold som ikke ble som man trodde det skulle bli og i stedet velger å skrive noe annet. Glem det.
Ikke gjør det.
Sannheten kommer for en dag.
Kanskje.
Det hele avhenger av hvordan du pakker den inn – sannheten eller juksingen – og hvordan du forteller historien din.
Det finnes de som hevder at dersom man forteller noe ofte nok så vil noen tro på den.
Tja.
Kanskje.
Andre historier vokser med årene.
Det var en gang en gjeng hvor gjennomgangstonen var alle damene vi drømte om og briljerte med.
Alle damene som smilte lurt til oss på trikken.
Alle damene vi hadde møtt for ikke å snakke om de som vi skulle møte.
Selv om det bare var jug.
Men det var nødvendig å juge, alle var redde for ikke å være med. Kanskje med unntak av Tor Helge, han var noe for seg selv, han teller ikke her. Vi andre fortalte drøye historier som alle ferska var løgn men som de likevel nikka anerkjennende til fordi neste gang var det de som skulle fortelle spennende historier som de andre skulle late som de var imponert over. Dette var den samme gjengen som briljerte med historier om drivende pasninger og harde taklinger og spennende historier fra svette garderober og trange spillebusser. Noen sviende tap og stang ut, de fleste tapene hadde for øvrig driftet bort i selvpåtatt hjernesvinn som gjorde det lettere å snakke om mange seire og stang inn.
Alle seirene som etter hvert ble klarere og større og alle langskuddene som merkelig nok ble lengre og lengre.
Noen var oppe i 25 meter.
Minst.
Kravet om suksess er økende for stadig flere og man trenes opp til å servere en eller annen historie og kommer som regel unna dersom man klarer å fortelle den på riktig måte.
Sånn er det i arbeidslivet, også.
Man treffer en eller annen som hevder å ha jobbet et eller annet sted eller har en eller annen utdannelse som det i ettertid viser seg å ikke stemme.
Vi stoler på taleren og har ikke grunnlag til å sette vedkommende i tvil.
Det er selvfølgelig store forskjeller på historiene.
Det begynner i sandkassa hvor faren min er større en faren din og så baller det på seg.

Infact viser til en undersøkelse hvor en av tre unge norske jobbsøkere innrømmer å servert juks i jobbsøkerprosesser.
Det er som om tanke på at man kan møte seg selv i døra er fullstendig fremmed.
Jeg er likevel mest forundret over at majoriteten av disse ikke tenker over at de lurer seg selv.
Det er faktisk værre å lure seg selv enn å lure andre.
Isolert sett.
Disse menneskene kan umulig ha det godt med seg selv.
Eller kanskje de har det …
Det er nemlig ikke så mange som blir fersket.
Det er som om konsekvensen av å leve i et gjennomregulert samfunn gjør at mennesker ikke trenger å regulere seg selv.
Dette er en form for smutthullsetikk hvor man outsourcer samvittigheten sin.
Man kan skrive nesten hva som helst på sin CV og ha rimelig uflaks for å bli fersket.
Noe kan avdekkes i en referansesjekk.
Noe.
Ikke alt.
Spørsmålet man må stille seg er hvor mye man skal sjekke og hva det eventuelt betyr dersom det viser seg at «noe» ikke stemmer – du liker jo dette mennesket og er overbevist om at dette mennesket har kunnskap og erfaring som skal til for å kunne gjøre jobben.

Jeg nevnte undersøkelse fra Infact – denne forteller at en av tre unge arbeidssøkere innrømmer å ha «pyntet» på sin CV og ni av ti norske bedrifter innrømmer å ha ansatt minst en medarbeider som kan defineres som en feilansettelse som følge av dette.
– 85 prosent har opplevd at referanser gir et annet bilde av kandidaten enn hvordan vedkommende beskriver seg selv.
– Fire av ti nordmenn mener at de jobber sammen med noen som aldri burde ha vært ansatt.
– De fleste oppgir at de har «gode rutiner» i sine rekrutteringsprosesser.

De fleste drilles til at utdannelse og gode papirer kan være avgjørende når de etter hvert skal søke jobb.
På den andre siden forteller de fleste som skal ansette noen at de ikke sjekker papirer …

Dagens musikktips er SIMPLY RED med «Fake»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s