Måned: juli 2012

Mørke hårduster på testikkelen

Et sikkert sommerferietegn er alt tullet som man kan lese om i ymse medier. Nettavisen er jo stort sett i feriemodus hele året, og nå kliner de til med en tekst som forteller om en kjerring som hevder at hun fant en testikkel i pølsemiddagen sin.
Historien forteller egentlig mer om henne enn om selve opplevelsen …
Det første hun tenkte på var en testikkel?
Det er jo et ganske merkelig fenomen dette med at man er villig til å stå fram med ganske mye for å få plass i rampelyset. Denne Liv Myrseth forteller om en udelikat opplevelse ved middagsbordet da hun fant noe grusomt med mørke hårduster. Det første hun tenkte på var altså en testikkel, og hun følger selvfølgelig opp med å kontakte produsenten – antageligvis med et håp om å få en eller annen kompensasjon.
Jeg tror det dreier seg om brusk eller sener.
Ærlig talt.
Finsbråten kan jo ikke svare annet enn at de tar det alvorlig og håper å komme til bunns i saken. Jeg velger å stole mer på produsenten enn en pr-kåt kjerring som har forsøkt seg på lignende stunt tidligere da hun fant noe i en Gilde-pølse. Neste gang finner hun sikkert noe i produktene fra Tine.
Grøss …
Er det noe jeg ikke kan fordra, så er det pr-kåte mennesker.

Fortsatt god sommer, nå skal jeg ut og kjøpe meg en pølse.

Dagens musikktips er DAVID BOWIE med «This is not America»

Hva er det med damer og vannflasker?

Ferietid betyr ikke at jeg legger mine sosialantropologiske selvstudier på is – snarere tvert i mot – ferietid gir spennende studiemateriale. Det er ganske morsomt å være turist i egen by, og ekstra morsomt når man kan guide andre besøkende som deler litt av denne interessen.
Den beste kommentaren fra mine søreuropeiske besøkende er rettet mot norske damer.
Ingen bombe, tenker du …
Men vent litt, det var ikke det at de var så pene og deilige og sånne ting men de mente at de var så like med store joggesko, svarte tights og hettegenser, telefon i den ene hånden og vannflaske i den andre. Jeg har selvfølgelig observert dette selv, det er ikke det, men det blir liksom litt annerledes å få det bekreftet fra noen utenfra.
Som med alt annet, egentlig.

Jeg har skrevet om dette forferdelige fenomenet «tights» tidligere og at det faktisk finnes noen som syns det er sexy med jenter i tights.
Grøss.
Dagens tekst skal ikke handle om tights og joggesko.
Dagens tekst skal handle om denne vannflaska.
Det er sunt med vann, det er ikke det, men det er bare så jævla oppskrytt.
Vann er hype.
Vann er miljøvennlig.
Særlig …
Det er faktisk mer miljøvennlig å drikke coka på boks enn kjøpevann på flaske.
Det visste du ikke, tenker jeg …
Digresjon.
Konspirasjonen mellom treningssenterne og flaskevannsprodusentene er krystallklar.
Digresjon to.

Det er et ekstremt fokus på vanndrikking og troen på at man må drikke masse for å rense kroppen. Han ene turisten jeg hadde med meg er urolog og kunne selvfølgelig fortelle at dette grenser til tvangstanker. Greit at det er bedre med vann enn brus, men ikke bedre jo mer vann man drikker.
Han støtter for øvrig min konspirasjonsteori …
Kroppen funker på den måten at vi blir tørste når vi har væskeunderskudd og så er det lurt å drikke til måltider, etter at vi har blåst ut litt – f.eks trening eller sex – og selvfølgelig når vi er tørste. De som hevder at man skal drikke før man kjenner tørsten, retter seg primært mot eldre eller de som har en tendens til rask dehydrering.

Drikking som en del av sosial omgangsforn er noe helt annet. Kroppen fikser dette helt greit, bruker kanskje litt lenger tid når systemet blir overbelastet, men det går over.
Noen har fått det for seg at man skal drikke mye vann for å få klart piss.
Det er en misforståelse.
Pisset skal være gult.
Noen drikker mye vann for å skylle tarmen.
Det er helt unødvendig i og med at tarmen er laget for å handtere avfallsstoffer.
Hallo …
Dersom man er så opptatt av det bør man vel heller være med kritisk til hva man putter i seg.

Det er mange som tror at det er nødvendig å drikke flere liter i løpet av dagen.
Spesielt før trening.
Det er også feil.
Det er en konstruert myte fra vannprodusentene.
Vi skal ikke drikke før trening, rett og slett fordi vi ikke er kameler som har et sted å lagre overskuddsvann. Dersom man har lange økter er det lurt å ta noen drikkepauser underveis, men sånn ellers er det faktisk ikke nødvendig.

Tilbake til «min virkelige verden» som jeg har tatt ferie fra og et lite karrieretips dersom du som sitter og leser dette er opptatt av dette sånn i midten av juli – har du tenkt over hva som vanligvis er det første spørsmålet du får i et intervju? Det er spørsmålet om du vil ha noe å drikke på.
Kaffe?
Vann?
Selv om du ikke er tørst, så er dette et spørsmål du bør svare ja på. Rett og slett fordi dette vannglasset kan være hjelpemiddelet som gir deg noen nyttige sekunder dersom det i løpet av samtalen dukker opp et spørsmål som setter deg litt ut.
Og det kan komme.
Uvisst av hvilken grunn.
Da har du fire, fem eller kanskje seks sekunder hvor du kan gjøre noen raske refleksjoner mens du tar deg en slurk og finner ut om du har noe fornuftig å komme med.

Fortsatt god sommer.

Dagens musikktips henger vel strengt tatt ikke sammen med dagens tekst, men det er en av låtene jeg digger mest for tiden – her er THIEVERY CORPORATION med «Amerimacka»

Agurk: Kilroy was here

Jeg traff noen fyrer ved et svømmebasseng på en gresk øy, de rablet på en quiz som hadde stoppet litt opp før jeg lot det falle noen befriende gloser som løste floken.
Ferieprat kan dreie seg om mangt og av en eller annen grunn kom Kilroy på banen.
De kjente ikke historien.

Det var den irske immigranten James J. Kilroy som jobbet på havnen i Boston under 2. verdenskrig hvor han kontrollerte klinkene på skrogene for den amerikanske marinen. Han avsluttet hver dag med signaturen «Kilroy was here» for å vise hvor langt han var kommet. Greia var at krigsskipene sjelden rakk å bli malt før de måtte ut i tjeneste og denne signaturen som var malt i gult var lett synlig – etter hvert i det fleste steder i verden.
Historier dukket opp.
Det var ikke så mange som visste hvem denne Kilroy var, og han ble en myte som fungerte som en slags befriende markering på at noen hadde vært her tidligere og passet på, gjort det trygt for de som kom etter, og sånn begynte andre soldater å signere på fremmede steder. I dag finnes denne signaturen over alt, den er på toppen av Mount Everest og på fakkelen til frihetsgudinnen og på en av månebasene i verdensrommet.
Av en eller annen grunn så vet du sikkert om mange andre steder …

Signaturen vises ofte sammen med en figur med stor nese som kikker over en kant, av og til med fingrene ved siden av hodet.

Dagens musikktips er DON HENLEY med «Boys of Summer»

Agurk: The Colour of Money

Jeg linker til en tekst i Aftenposten som forteller at over halvparten av Oslos etniske minoritetsungdom føler seg som utlendinger og at dette er en konsekvens av den stadige påminnelsen fra den øvrige befolkningen.
De er ikke norske.
De er fremmede.
Selv om de er født i Norge så blir de oppfattet som innvandrere hele livet.
Også i deres egne øyne.

Teksten følger opp med spørsmålet om hva det vil si å føle seg norsk, og jeg tror det er ganske mange som bør stanse opp ved dette spørsmålet og tenke over hva som egentlig ligger i denne definisjonen.
Det finnes faktisk noen som mener at en person som ikke er av etnisk norsk opprinnelse aldri vil bli en nordmann.
Norsk statsborgere, ja.
Men ikke en ekte nordmann.
Jeg syns dette er piss.
Bare tenk på hvor vi selv kommer fra – en eller annen gang har vi vandret oppover til dette grisgrendte strøket fordi det ikke var liv laga for oss der vi reiste fra.
Vi slo oss til ro og bygde opp noe som senere ble til det vi ser i dag.
For å gjøre en kort historie litt kortere.
Noen kom først.
Fus.
Hånd i bakken.
Deretter går det på trynet fordi noen begynner å kødde med spillereglene …

Mennesker i bevegelse.
Mennesker i endring.
Kanskje den viktigste årsaken til vår eksistens.
Jeg bruker denne «metaforen» i noen av mine rekrutteringsforedrag hvor jeg påpeker viktigheten av nye mennesker i omgivelsene som kan se utfordringer og muligheter i et annet blikk – noe som er med på å skape synergi og dynamikk. Alternativet er innavl.
Hvis det er lenge siden du har vært i UK eller truffet noen som kommer derfra, så skjønner du hva jeg mener …

Det første jeg tenker på når jeg skal beskrive en typisk nordmann er et naivt menneske som tror de kan bidra til fred på jorden ved å gå i fakkeltog og at det er mulig å redde verden med å sortere søppelen sin i blå og grønne plastikkposer. Deretter tenker jeg på kø.
Kø finnes overalt i verden, men den norske køen er unik – rett og slett fordi vi har vår egen måte å konstruere den på. Sosialisme er en misforstått greie i dette landet.
Jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av å vise hverken kulturelle eller etniske forutsetninger for min egen eksistens, men kan jo nevne at jeg er født og oppvokst i Oslo av foreldre som er født og oppvokst i Oslo og mange generasjoner tilbake. Jeg er med andre ord en slags minoritet …
Flertallet av Oslos befolkning er ikke født i byen, de gidder ikke en gang betale skatten sin her men sender den hjembygda så de kan få svømmebasseng og kulturhus og rulletrapp på kjøpesenteret sitt.
Samtidig er de flinke til å klage over hvor jævlig det er i denne byen.
Jeg husker godt hvordan jeg selv ble utsatt for rasisme – det begynner å bli noen år siden men husker fremdeles hvordan det var å sitte i en jævla bygd hvor jeg som var fra Oslo trodde at jeg var noe.
Det var i hvert fall det som var ordlyden.
Når jeg i tillegg kommer fra Grunerløkka så kunne det jo nesten ikke bli værre …
Der satt bønda i lys pastell med rullings og pils i plastglass.
Grøss.

Jeg var i et indisk bryllup her forleden.
En fantastisk opplevelse.
Jeg holdt en tale som mest var til ære for den vakre bruden men som også vippet mot håpet om at de måtte ta vare på dette unike som de hadde inni seg og som mange nordmenn ikke har filla peiling på hva er, nemlig vissheten om hva mangfold og integritet faktisk handler om.

Det blir feil å si at Neelam er indisk med tanke på at hun er født i Norge av foreldre som er født i Norge, men det er jo det all denne diskusjonen egentlig handler om …
Hun sier som følger:
– «Nordmenn tenker mer på hvordan de oppfattes enn hvordan de faktisk oppfører seg … »
Jeg syns dette er en god beskrivelse.
Du er den du viser at du er.
Med ord og handling.
Tenk på denne i sommerferien du …

Dagens musikktips er HOLLYWOOD BEYOND med «What’s the Colour of Money»