Jeg traff noen fyrer ved et svømmebasseng på en gresk øy, de rablet på en quiz som hadde stoppet litt opp før jeg lot det falle noen befriende gloser som løste floken.
Ferieprat kan dreie seg om mangt og av en eller annen grunn kom Kilroy på banen.
De kjente ikke historien.

Det var den irske immigranten James J. Kilroy som jobbet på havnen i Boston under 2. verdenskrig hvor han kontrollerte klinkene på skrogene for den amerikanske marinen. Han avsluttet hver dag med signaturen «Kilroy was here» for å vise hvor langt han var kommet. Greia var at krigsskipene sjelden rakk å bli malt før de måtte ut i tjeneste og denne signaturen som var malt i gult var lett synlig – etter hvert i det fleste steder i verden.
Historier dukket opp.
Det var ikke så mange som visste hvem denne Kilroy var, og han ble en myte som fungerte som en slags befriende markering på at noen hadde vært her tidligere og passet på, gjort det trygt for de som kom etter, og sånn begynte andre soldater å signere på fremmede steder. I dag finnes denne signaturen over alt, den er på toppen av Mount Everest og på fakkelen til frihetsgudinnen og på en av månebasene i verdensrommet.
Av en eller annen grunn så vet du sikkert om mange andre steder …

Signaturen vises ofte sammen med en figur med stor nese som kikker over en kant, av og til med fingrene ved siden av hodet.

Dagens musikktips er DON HENLEY med «Boys of Summer»