Sommerforelskelse

Vi har en sånn sommerbutikk på hytta, en sånn typisk møteplass hvor det meste som skjer på et feriested skjer og hvor rykter og historier har sin opprinnelse. Det er ikke stedet jeg pleier å henge på, jeg foretrekker svaberget nede ved sjøen, men uansett kom jeg til å tenke tilbake på en greie da jeg var innom denne sommerbutikken her om dagen da jeg skulle fylle opp med et eller annet som manglet. Jeg tenkte på sommerferiene på hytta til onkel Nils og tante Astrid utenfor Tvedestrand og en av de første sommerforelskelsene jeg kan komme på.
Jeg er sikker på at de fleste av dere har lignende historier.
Sommerforelskelsene som aldri blir noe annet enn nettopp en sommerforelskelse.
Jeg så en jente i fargeglad sommerkjole og hvit solhatt som satt på en stein og spiste Lollipop. Like bortenfor sto to gutter og myste i hver sin retning selv om jeg kunne se at de egentlig så den samme veien.
En av dem vil kanskje bli litt bedre kjent med denne jenta.
Det er lov å håpe.
Jeg så at hun så og at hun var klar over situasjonen.
Det vil bli noe mer.
Litt mer, men ikke nok til at det blir noe mer enn et fluktig vennskap på face.
På min tid var det alt eller ingenting.
Her og nå.
Hun minnet meg om en sommerforelskelse som het Iselin som bodde i nabohytta, ett år eldre enn meg og vannvittig søt. Den gangen for lenge siden skjønte jeg med en gang jeg så henne at hun var en sånn jente jeg hadde lyst til å treffe helt siden jeg var gammel nok til å ha lyst til å treffe jenter.
Hun så annerledes og dramatisk og eksotisk ut. Selv navnet hennes virket annerledes og dramatisk og eksotisk, for inntil da hadde jeg levd i en verden der jenter hadde vanlige jentenavn og ikke særlig interessante navn heller.
Hmm.
Hun snakket om bemerkelsesverdig interessante ting som jeg inntil da ikke visste at jeg syns var interessante og hadde et sånt smil som kunne minne en på at det faktisk er tilfelle at menn kan finne på å gjøre hva som helst for en kvinne. Øynene hennes virket både tillitsfulle og litt undrende på samme tid, men på en naturlig måte, hun forsøkte ikke å gjøre seg mer annerledes enn hun var.
Hun var rett og slett en sånn jente som muttern og fattern kunne kjenne seg trygg på for ikke å snakke om onkel Nils. Dunk på skulderen.
Bra saker, Morten.
Jeg husker at han ble helt smøremyk etter at hun hadde vært innom en av de første gangene, han måtte ta seg en tynn en etter at hun hadde gått mens han til stadighet kom med små kommentarer og virra fornøyd med hodet.
Jada.
Dette var snadderdame, Morten.
Jeg husker at noen av de andre gutta syns hun var litt tynn, tynn og hengslete. Imidlertid ga jeg faen i hva de mente, de var bare duster som sammenlignet damene med de som lå på øverste hylle hos Narvesen. De mørke øynene fikk henne til å se litt orientalsk ut samtidig som hun var som klippet ut av en annonse for Norges Turistråd med kornåker og kuer og frittgående høns og full pakke.
De andre gutta baksnakket og holdt narr av henne.
Greia var vel at de var like forelska som meg og ikke torde å gjøre noe med det.

Jeg kan fremdeles huske dagen, kanskje ikke alle detaljene men det viktigste fra denne spesielle dagen hvor jeg var tidlig ute og satt strategisk til like bak svaberget på nedsiden av tomta deres hvor hun snart skulle vise seg i en badedrakt som jeg av en eller annen merkelig grunn syns var syndig svart. Jeg glemmer aldri synet av henne der hun vandret langsomt mot vannet, vasset ut til litt over knærne, trakk overdelen langsomt ned til hoftene og sprutet vann over seg selv.
Det var antageligvis første gang jeg så et par nakne bryster.
I hvert fall på ordentlig.
En stor opplevelse.
Livet mitt forandret seg den dagen.
Senere på kvelden gikk jeg tur på stranda og plutselig var hun like foran meg, hun satt på en stein ved vannkanten og fikk øye på meg med en gang. Jeg gikk bort til henne, forsøkte å rette blikket mot ansiktet hennes, men det var ikke så lett. Det var som om jeg ikke klarte å fange henne.
Jeg hadde nesten glemt det fine drysset av fregner som spredde seg som kullsyre over nesa hennes. Jeg kunne ikke en gang huske om de var der sist jeg hadde sett henne, men på den annen side så hadde det vært på litt lenger avstand. Brystene, derimot – de hadde jeg ikke glemt, men nå hadde hun gjemt dem under en fargeglad kjole, men dem hadde jeg jo allerede sett og tanken på det opphisset meg så sterkt at jeg den dag i dag ikke kan huske hvordan i all verden jeg klarte å overmanne meg selv til å begynne å prate med henne.
Noen dager senere husker jeg at Truls, en kompis av broren til Iselin, fortalte at han hadde hørt at hun var forelska i meg, det var helt sant, jenteprat utenfor sommerbutikken.

Iselin og jeg traff hverandre nesten hver dag, vi satt på svaberget eller i hver vår huske på lekeplassen bak matbutikken. Litt senere skulle hun fortelle meg at jeg var den første, men man vet jo aldri.
Jenter sier jo så mye rart.
Det var denne kvelden hvor vi sneik oss bort fra de andre, jeg holdt hånden hennes ytterst i fingertuppene, det var liksom ikke så alvorlig som å holde henne hardt i hånden mens vi balanserte bortover svaberget med dramatiske skritt. Vi hørte en som spilte gitar og sang, det var en type som ble kalt Pelle men som de fleste ikke visste hva egentlig het, en litt merkelig type som var litt eldre enn oss andre men som hadde et godt grep på gitaren og sang «Flickan från Havana» mens jeg fokuserte mot blussende kinn mellom salte kyss med spisse tunger og blanke øyne under konsentrerte øyelokk. Jeg tror det gikk greit, tror ikke hun merket hvor uerfaren jeg var. Jeg hadde da en viss formening om hvordan jeg skulle gjøre det, jeg hadde lest bøker og sett i blader og på film, men ble kanskje litt i overkant ivrig etter å skjule hvor uerfaren jeg faktisk var.
Greit nok.
Det var sånn jeg hadde oppfattet at det skulle foregå.
Det skulle ikke være noe fomling.
Hun klaget ikke.
Antageligvis ble det ikke vekslet et eneste ord før vi var tilbake hos de andre hvor Pelle fortsatt spilte gitar, det var fremdeles glød på grillen og noen hadde fremdeles vitser på lager. Sommeren etter hadde hun fått ny kjæreste med langt hår som spilte i et band som het «Jonny Panic and the Bible of Dreams».
Utrolig hva man husker, egentlig …

Dagens musikktips er CHRIS ISAAK med «Wicked Game»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s