Måned: august 2012

Arbeidsgivere velger bort overvektige

Jeg klipper opp en tekst fra Aftenposten som viser til en svensk undersøkelse som avslører omfattende diskriminering av overvektige arbeidssøkere i tillegg til andre grupper.
Jeg må si at jeg er mektig lei av sånne tekster – en ansettelse dreier seg nemlig om å finne riktig person i forhold til gitte kriterier hvor et av de viktigste kriteriene faktisk er personlighet.
Mennesker ansetter mennesker.
Man er faktisk avhengig av at folk funker sammen for at de skal holde ut med hverandre.
Det er faktisk så enkelt.
Noen liker ikke feite mennesker.
Noen liker ikke halvstuderte røvere og noen liker ikke BI-spirer.
Noen liker ikke folk som røyker.
Det finnes også folk som ikke liker folk som ikke røyker.
Mennesker har forskjellige preferanser og det går nemlig ikke an å stigmatisere ansettelsesprosesser i og med at selskapene har ulike forutsetninger.
Størrelse på kandidaten er en ting – en annen ting er størrelsen på bedriften. Det sier seg selv at en bedrift på tusen ansatte kan foreta en feilansettelse mens et lite selskap på feil person kan skape ganske mye støy i et selskap med fire. Når man har et knippe med finalekandidater som er i stand til å utføre jobben, så koker det hele ned til at man ansetter den som man tror vil skape minst fuss.

Jeg har faktisk diskriminert bort noen treningsnarkomane i mine prosesser. Du vet, disse som sykler til og fra og forventer disp til dusj og klesskift og til og med trening i arbeidstiden og jeg vet ikke hva.
Grøss.
Jeg har diskriminert bort en dame på grunn av overdreven og sterk parfymelukt, men de fleste diskrimineringene jeg har foretatt er basert på kandidatens holdninger som ikke rimer med hva som er forventet.
Og ja, jeg har faktisk diskriminert bort en fyr som var *kremt* ganske stor. Husker at jeg møtte han i resepsjonen og bestemte meg for å «teste han» med å si at heisen var i ustand så vi måtte gå trappene opp i tredje.
Han brukte litt for lang tid etter mitt skjønn med å ta seg inn.
Små marginer, vet du …
På den annen side har jeg aldri diskriminert på farger og tall.

Dersom du merker at de på den andre siden av bordet ditt i en intervjusituasjon begynner å bevege seg i retning av noen av dine … la meg bruke begrepet «ulemper», så tenk at det går an å dra seg inn med selvironi.
Humor er sterkt undervurdert.
Et av mine bedre karrieretips er nemlig å være trygg på seg selv og sin egen histore.
De som følger med på disse sidene har lest den før, det er jo bare å bla i arkivet.

Dagens musikktips er YAZOO med «Situation»

Norske jenter er tilbake på toppen

Jeg har tidligere kommet med «konstruktiv kritikk» til norske jenter og hvordan jeg oppfatter dem som kjedelige og tomme og i og for seg klin like. Det er jo bare å se på bloggene – vel og merke de rosa – som fylles med bilder av unge jenter med nye klær som skal forsøke å få dem til å se annerledes, kreative og nyskapende ut i denne suppen av overfladisk forbruksfanatisme hvor det meste dreier seg om hva de har på seg og skal ha på seg og ønsker at de skal ha på seg … Jeg har dessuten kommentert de som man ikke kan unngå å legge merke til i Oslo by på en lørdagskveld med vulgære preferanser til «Sex in the City” og “Paradise Hotel” og hvilke idealer som løftes fram.

Fulle damer er ikke noe pent syn, men det er likevel et paradoks at mange menn syns det er ulekkert med fulle damer. Hadde det ikke vært for alle de fulle damene så hadde mange menn aldri fått pult.

Denne lørdagskvelden vi har lagt bak oss var annerledes takket være Melafestivalen – jeg kan rett og slett ikke huske sist jeg var omringet av så mange flotte og hyggelige og veloppdragne jenter som befant seg på Rådhusplassen. Dagens korte tekst er helt og holdent dedikert disse vakre eventyrprinsessene med minoritetsbakgrunn – primært India og Pakistan – som vet hvordan man kommer seg fram med et pent smil og at det går an å kle seg sexy uten å være vulgær eller patetisk, flotte jenter som ikke trenger å fylle munnen med alkohol før de åpner den igjen og som vet at 1001 natt er en bok og ikke et mål …

BAHRAMJI & MASHTI var ikke på Melafestivalen dette året men får likevel gleden å krydre musikktipset.

Det siste oppdraget

Jeg leser en historie i Dagbladet om en soldat og hans siste oppdrag, og ser at det er ganske mange som «liker» historien på Facebook med kommentarer som bekrefter at de tydeligvis ser det romantiske i den.
Det paradoksale er at det er Dagbladet som formidler den …

Krig er jævlig.
Det er derfor det er krig.
Det er krig fordi mennesker velger å slåss for noe som de tror på og vil vise motstand mot noe som de syns er for jævlig. Som regel henger det sammen med religion eller misunnelse eller makt, men det skriver jeg om i en annen sak.
Når man velger å være med på en krig så er det fordi man skal ta de som mener noe annet.
Det vil med stor sannsynlighet bety at noen skal drepes.
Det vil også bety at man må risikere å selv bli drept.
Historien i Dagbladet er i og for seg en god historie, litt «Se & Hør» og sikkert noe som kan bli til en film.
Eller en bok i det minste.
For all del.
Men denne konkrete krigen stiller seg i rekken av kriger i moderne tid som «vi» taper. Eller sagt på en riktigere måten, så vinner vi den der den hører hjemme – på slagmarken – mens mediene sender bilder og lyder og historier hjem til et folk som ikke er i stand til å tolke det som presenteres.

Dagens musikktips er INXS med «Never Tear Us Apart»

.

Relaterte poster:
Medienes makt
Krig er helvete

Walking on the Moon

Det eneste som er sikkert her i livet er at vi alle skal dø. Stort sett bruker man denne teksten når enkeltmennesker går bort, men det finnes jo de som tror på store smell og sånne ting hvor røkla blir borte.
Nå er det ikke det jeg skal tekste om i dag, men Neil Armstrong som døde i en alder av 82 år.
Det sies at han var den første mannen på månen.
Jeg tror dette er vår tids største konspirasjonsteori – kanskje med unntak av hva disse klimafolkene lirer ut av seg – men innrømmer at en liten del av meg ser muligheten for at de kanskje var der men at de måtte «jukse» litt siden de ikke klarte å videreformidle dette godt nok til verden.
Jeg bare … hallo … det sies at man har snakket med folk på månen i 1969 liksom, men så blir man brutt når man snakker i mobiltelefonen på T-banen når den kjører gjennom en liten tunnell i 2012.
Jeg bare … ehh, særlig!

Jeg er for øvrig ikke typen som gidder å dele alt.
Ikke fordi jeg er ego, men fordi jeg vet å verdsette historier og minner.
Dersom jeg skulle tatt meg en tur opp dit i morgen kveld, så tror jeg ikke at jeg hadde delt det på Facebook en gang …
Lurer på om Neil Armstrong hvisket noe i øret til noen før han trakk det siste sukket.
Man kan jo bare spekulere.
Dersom man forteller en bløff mange nok ganger, så vil man til slutt tro på den selv.
– «One small step for a man, one giant leap for mankind».
Det var det han sa når han tråkket ut i det.
Det var sikkert det som hadde stått på statusoppdateringen hans på Facebook, også.
Jeg syns at den korte kommentaren som Buzz Aldrin sendte hjem er mye bedre:
– «Magnificent desolation».
Den sier alt.
Det er en sånn kommentar som man egentlig ikke skal sende, si eller skrive – man skal bare se og trekke det til seg og si at dette er noe jeg opplever fordi jeg er så utrolig heldig.

Jeg skal ikke komme inn på denne konkrete konspirasjonsteorien her, mest av respekt for en som har dødd, men jeg syns at vi skal la månen få være i fred. Akkurat som Mars, egentlig – denne dustete «forskningsreisen» – ikke minst med tanke på hvordan det står til på vår egen planet.
Menneskene kan ikke stanse klimaendringene – de har eksistert siden tidenes morgen – men vi kan gjøre noe for miljøet ved å gi faen i all bilkjøringen og det unødvendige strømforbruket, trappe ned på egotripper til eksotiske land eller sende dritt ut i verdensrommet.
Disse milliardene kunne vært brukt til å utvikle jordbruksløsninger i Sahara.
Kan komme på mange andre eksempler også, men det var ikke det som var meningen med dagens tekst.

Dagens låt kan jo ikke bli noe annet enn THE POLICE med «Walking on the Moon»