Må man så må man

Det er åtte minutter til t-banen kommer og jenta som står litt bortenfor meg på perrongen kikker på mobiltelefonen sin for tredje gang på kort tid, virker rimelig utålmodig og på grensen til hva enkelte kan kalle stresset.
Pen jente.
Ganske snerten med fine ben i svarte strømper, miniskjørt og skinnjakke, lyst hår som gløder i lyset fra perronglampene. Jeg tippet slutten av tjueårene.
Jeg la merke til at hun hadde sett på meg en god stund. Nå hadde hun flyttet blikket mot to mennesker i enden av perrongen før et nytt blikk på mobilen fikk henne til å snu seg tilbake før hun trakk inn mot hekken som avgrenset stasjonsområdet, senket seg ned på huk og ble sittende med strømpene sammenkrøllet mellom de sprikende knærne sine.
Jeg så en annen vei, i hvert fall så lot jeg som om jeg gjorde det, rotet litt i lommene mine og plugget inn øreproppene for å demonstrere at jeg var opptatt av noe annet.
Et eldre ektepar entret scenen, gamlefar snudde seg litt rundt for liksom å ta en ekstra kikk på trærne i bakgrunnen.
Hmm.
Mest sannsynlig bjørk, vanskelig å se på denne avstanden.
Mørkt er det, også …
Gamlemor skimtet antageligvis bare det hvite i øya hans og trodde sikkert han var i ferd med å få slag eller noe sånt. Visste ikke om han så det han så eller om han skulle tro på det, stirret øynene blanke mens den våte flekken i den grå terylenbuksa røpet sannheten.
Det er sånn de får hjerteinfarkt, men det er sikkert verdt det.

Like etterpå sto hun på det samme stedet og kikket på mobilen sin igjen.
Helt uanfektet.
Det var enda to minutter til t-banen kommer.
Hun så på meg og smilte, trakk litt på skuldrene.
Må man så må man.

Dagens karrieretips handler om forberedelser til intervjuet og viktigheten av å være «på». Historien din sitter og du er selvfølgelig ute i god tid med et antrekk som du føler deg komfortabel med.
Frisk pust, rene hender og et pent smil.
Jeg trenger selvfølgelig ikke å nevne at du tar en siste sjekk på do før du går, men hvis du følger planen og er ute i god tid så er det heller ikke flaut å si at du må låne toalettet før du ber resepsjonen melde din ankomst.
Må man så må man.

Akkurat der og da fikk jeg en gammel klassiker på øret – jeg mimret over en stream jeg sveiset sammen på nittitallet og her har du MARK MORRISON med «Return of the Mack»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s