Heis-pitch

Jeg hadde en episode i forrige uke hvor jeg skulle på et møte på toppen av et av de høyeste husene i Oslo, kommer inn i heisen hvor det lukter en merkelig blanding av gresk aften og danskebåt med en liten tvist av landbruk.
Jeg er topptrent til å overleve i ekstreme forhold, er kjent for å ta vanskelige utfordringer på strak arm og dødsforakt og har ikke før trykket på 22 før heisen stanser i andre og jeg får selskap av to damer.
Jeg blir dømt skyldig uten rettssak.
Jeg skulle dø før 22.
Det er ikke så veldig lett å forsvare seg i sånne situasjoner, så jeg valgte å ta det som kom.
Noen ganger er det faktisk best å holde kjeft.

Jobben min som karriereveileder byr på store utfordringer rettet mot bruk av kreative virkemidler og erfaringsformidling. Jeg bruker en del tid på dette med at man som jobbsøker må ha en historie som skal sitte i ryggmargen, denne som skal sprette ut på rett signal og overbevise lytteren om at det er et stort mysterium hvordan de har klart seg i så lang tid uten din spesielle kompetanse og egenskaper.
Jeg kaller det «heis-pitch» og det er en rask historie på tredve sekunder. Den henger selvfølgelig sammen med hvor lenge heisturen varer, men du skjønner sikkert poenget.
Denne skal du øve på.
Det er ikke denne du skal komme med i intervjuet, men det er denne du kan bruke for å komme deg til et intervju.
Tenk over det.
Tenk over hva du skal si.
Du skal ikke si at du har en master ditt eller master datt eller MCSE eller Cand. et eller annet fjas.
Du skal si noe konkret.

– «Jeg er snekker».
Det gjelder seffern bare de som er snekker, ikke sant …
Ikke bruk spesielle eller sære titler som bare dine nærmeste kollegaer skjønner.
Førstekonsulent holder ikke.
Ikke konsulent heller, for den saks skyld.

– «Jeg er sekretæren til markedssjefen og har ansvar for utarbeidelse av alle disse fine brosjyrene som ligger i lokalet».
Den er fin.
Du må være forberedt på å kunne formidle et spisset og tydelig budskap som gjør det lett for den du møter å skjønne hva du kan og hva du kan brukes til slik at de har deg i bakhodet og kan ta kontakt når behovet melder seg.
Det trenger ikke å være i heisen, for all del, det kan være på bussholdeplassen eller i et selskap eller hvor som helst. Poenget er at du må være forberedt på å kunne etterlate et inntrykk som fører til at den du møter ønsker å bruke mer tid sammen med deg. Det er rett og slett en superenkel salgspitch som gjør deg interessant og skaper engasjement, gjerne i form av spørsmål.
Tredve sekunder er ikke lang tid.
Jeg kjenner mange som klare å holde pusten lenger enn det …

– «Jeg er selger».
Den holder ikke den, heller.
Her må du kline til med noe mer snert.
Dersom du ikke klarer det så er du kanskje ikke en selger likevel …
Dersom du klarer å kline til på dine første fem sekunder så har du femogtyve sekunder igjen til å besvare spørsmål og utveksle kontaktinformasjon.
Tenk på det.

Ja, det var det, egentlig …
Neida … så, joda.
Og ellers, da?

Her er SHAGGY med «It Wasn’t Me»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s