Hvem faen er Jorgie Porter?

Jeg spinner litt på et innspill fra en kamerat som linket opp en snutt om en eller annen kjendisberte som deler sin misnøye med enkelte «utskudd» av tilhengerskaren sin. Jeg vet ikke hvem denne Jorgie Porter er, men leser at hun har en rolle i en såpeserie som heter Hollyoaks og skjønner straks at jeg ikke tilhører målgruppen. Anyways, denne Jorgie Porter hevder at hun får frekke meldinger på Twitter og det topper seg med at hun ikke en gang kan få ha badevannet sitt i fred.
– «En fyr sa at han ville drikke badevannet mitt, selv når jeg har en … dårlig uke, hvis du skjønner hva jeg mener …»

Jeg lurer på om det er meningen at man skal synes synd på henne eller noe.
Da vil jeg si ja.
Ubetinget.
Det er like synd på henne som alle de andre fjasedukkene som popper rundt og tror de er midtpunktet i en verden som går til helvete. Jeg syns like synd på alle de som bruker levetiden sin på å se på all denne realitysøpla som vises på TV og som identifiserer seg med dette konstruerte fjaset fra bakmenn og ikke minst -kvinner som ikke har annet i tankene sine enn å tjene penger på andres nedverdigelse.

Det er som om alle disse nye idolene må overgå hverandre i enhver form for publisitet.
Antagelig fordi levetiden er så kort og da gjelder det å skvise svampen så grundig som mulig.

Teksten om denne Jorgie Porter får meg til å tenke litt mer på dette med målgrupper og idolifisering. Jeg har fremdeles bruddstykker i eget historiebilde fra en tid som tvang oss til å lese Ibsen og Bjørnson og ingen av oss skjønte en dritt av det som sto der når tekstene skulle tolkes.
Det skulle jo liksom være så bra.
Det var ingen som fortalte oss at vi ikke var i målgruppen.
Hvem faen brydde seg om Ibsen og Bjørnson, liksom …
Vi trodde bare at dette var to forfylla fyrer som rablet ned røret sitt og på en eller annen måte så ble resten historie.

På musikkfronten var dette enda sterkere. Først var det en tid hvor musikken fra eldre søsken skapte en slags stilltiende og hodevuggende enighet om at dette var noe som ville forandre verden.
Det var det som ble sagt.
Vi skjønte selvfølgelig ikke en dritt.
Vi skjønte ikke at dette med identitet var noe annet enn noe du skulle vise i døra på de kule stedene vi ikke kom inn på. Kanskje fordi det var noen som ikke trodde vi var i målgruppen.
Litt senere var det vi som var selvfølgelige og selvutnevnte dj’s på festene og serverte ukjente lyder og riff som gikk rett hjem i egen målgruppe mens majoriteten så på oss som særinger.
Men vi brydde oss ikke, de var jo utenfor målgruppen.
Hvem faen brydde seg om «Ti i Skuddet» og «VG-lista» …
Likevel så var det de færreste av oss som ville at noen skulle «gjøre noe» for oss eller med oss eller at det var noen som forventet at man skulle «gjøre noe» for alle de andre idolene som var der ute.
Det nærmeste vi kom var å henge opp en plakat som var nappet ut fra et ukeblad.
Det var jo kanskje det som var den største forskjellen – det faktum at de var så langt unna oss og ikke kom ut av en skjerm i hendene våre og dette gjorde kanskje sitt til at vi hadde dem litt mer på realistisk avstand enn hvordan dagens bomullsblåsere oppfatter det.

Det hele blir jo ganske paradoksalt når «kjendisene» gjør hva som helst for å komme i søkelyset og da blir det nesten litt i det seineste laget å klage når de blir blendet av sine egne handlinger.
Greit at det høres litt drøyt ut dersom noen hevder at de vil drikke saftene hennes, men dog – husk at det fantes en kjendis for noen tusen år siden som opplevde noe av det samme …

Her er M PEOPLE med «Don’t Look Any Further»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s