Måned: oktober 2012

Rosa champis på en onsdag


G J E S T E B L O G G E R :

Pål (44), Bergen
– opprinnelig fra Oslo
Jobber med salg og markedsføring av events og hyggelige opplevelser for glade mennesker som setter pris på å flytte tankene litt bort fra skjermer og taster.

Jeg skal spinne litt videre på en tekst hvor bloggens opprinnelige eier stiller spørsmålet om hvordan «vi» skal bli sjokkert eller overrasket over nye påfunn fra våre etterkommere. Min definisjon på «vi» i denne sammenhengen er vi som har opplevd en del, for å si det mildt. Jeg har et forslag som jeg tror Morten er kjent med og som han har berørt i denne bloggen, og det er dette som omhandler likegyldighet og mangel på verdisyn.
Rosabloggere skremmer meg.
Seriøst.
Jenter som tror at det eneste som betyr noe i livet er dette pisset som de skriver om og tar bilder av og deler med hele verden mens de tror de gjør noe nyttig mens de i virkeligheten sprer møkka i stedet for å begrave den.
Studentene skremmer meg.
Seriøst.
Bergens Tidende skriver om studentene som ikke siden 1975 har fått mindre i studiestøtte enn de får i dag samtidig som de stiller spørsmålet hvorfor de handler bukser til over tusenlappen og henger på steder hvor kaffen koster seksti spenn. Det er nemlig ikke bare i Oslo at de griner og sipper og klager sin nød om dårlig råd og dyre boliger og uff og æsj. Teksten trekker fram et nek som konkretiserer egen kvalitetsbevissthet med følgende uttalelse:
– «Når du først har smakt champagne, så har du ikke så lyst på øl lenger «.
Hun legger skylden for sine dyre vaner på studier i utlandet.
– «Det er farlig å studere i utlandet. Der er spesielt mat og drikke mye billigere, og man blir glad i å gå ut. Jeg hadde ikke klart å spise like godt på studentøkonomi»..
Studenter i Bergen gjør som studenter i andre deler av landet og nøler ikke med å flashe bilder fra uteliv og restaurantbesøk over en lav sko, gjerne fra steder som nevnte rosabloggere sikkert har våte drømmer om og betrakter som selveste Nirvana.
– «Det er ikke show off å vise at man er der, men det viser at man har intellektuell kapital. Dagens studenter vil ha kakao med ekte krem og ikke krem på boks «.

Det viktigste i livet er selvreklame fra folk som vil vise seg frem ved å legge ut bilder hvor de viser at de er vellykket, har penger, overskudd, er pene og reiser mye.
Samfunnet tar helt av med at man skal vise seg fra sin beste side.
Dette er morgendagens ledere.
Dette er de som skal lede og styre virksomheter i landet.
Jeg er i likhet med denne bloggens eier ikke en person som forherliger andres fornedrelse, men innrømmer en viss skadefryd når jeg leser om det ene ledertalentet etter det andre som møter seg selv i døra når det går opp for dem at det virkelige livet ikke rimer med hva de snakket om på studentkroa.

Lurer på hvor mange som vet hva NIRVANA egentlig synger om i «Smells Like Teen Spirit»

Musikktips


G J E S T E B L O G G E R :

Hanne Mette (36), Valencia
– opprinnelig fra Oslo
Jobber med reklame og musikk og tekst og bilder gjennom virtuelle medier som arbeidsinnvandrer i Spania.

Jeg er Hanne Mette og dagens gjesteblogger i denne fantastiske bloggen med side opp og side ned med gode historier og refleksjoner og meninger om mye og mangt. Jeg tenkte først å skrive om arbeidshverdagen min som «utlending» i Spania men Morten overtalte meg til å publisere den historien i et annet forum så da måtte jeg finne på noe annet.

Jeg innrømmer at jeg fikk litt lyst til å erte på meg Morten med en fotoshoot og flashe dagens outfit med det nye undertøyet mitt eller noe men det ville kanskje vært litt drøyt. Som innvandrer har jeg erfart at det lønner seg å tilpasse seg og innrette seg etter lokale regler og skikker, så da velger jeg å oppføre meg når jeg er på fremmed grunn som i dette tilfellet. Da tenkte mitt stille sinn på myke toner som rammet inn den gode kveldsstemningen jeg befant meg i og jeg velger i stedet å introdusere deg for musikken til Pochill.
Pochill alias Marco Soncini har produsert en rekke låter for andre artister som jeg ikke skal ramse opp her, men av og til så gir han ut materiale i eget navn. Han mixer latinske influenser med elektronika og fine melodier som du kan ha hørt i reklamefilmer og som stemningsbyggende soundtracks.

Han har gitt ut to album i eget navn:
Discipline (2010)
Nothing but the Hill (2008)

Her er melodien jeg spiller mest for tiden, – «On My Mind»

Rosabloggernes opprør


G J E S T E B L O G G E R :

Emine (29), Oslo
– opprinnelig fra Tyrkia
Jobber i tekstilbransjen og oppfattes som litt over gjennomsnittet interessert i klær og moter.

Jeg heter Emine og for mange år siden hadde jeg en blogg som jeg er sikker på at Morten ville definert som en rosablogg. Jeg jobber i tekstilbransjen og har fått lov til å skrive om hva jeg vil, men med tanke på hva jeg jobber med så har jeg lyst til å skrive litt om debatten som har blusset opp rundt Hennes & Mauritz. Dessuten så er jeg ganske sikker på at Morten liker at jeg skriver om sånne ting og da blir det en tekst som sporer ut av innlegget om motstand mot pelsdyr som mange oppfatter som en hype som straks skal bli etterfulgt av en slags motstand mot H&M.
Nå ser vi at ordflommen initieres av de «riktige» menneskene og at flere av de ledende verstingene i bloggesfæren har kommet med uttalelser som får den rosa suppa til å flyte utover.
Sorry Morten, men jeg klarer ikke å forholde meg til begrepet «virtuelle horer» :(

Det er ganske interessant hvordan mange rosabloggere reagerer på avsløringene hos H&M som av en eller annen grunn har dukket opp på nytt siden det har vært allment kjent i mange år at denne klesgiganten som i likhet med de fleste andre klesgigantene utnytter arbeiderne sine. Vel og merke dersom man sammenligner med vårt eget lovverk og fjerner tanken på at det ikke finnes noen alternative arbeidsoppgaver i disse landene. Boikott og korsfest og lynsjestemning oppfattes som riktig reaksjonsmønster fra opprømte ungdommer med vage undertoner som forhåpentligvis trigger stemmer og kommentarer som gir flere gaver fra deres korrupte sponsorer.
De tenker jo ikke på at arbeidstempoet til de stakkars arbeiderne øker i takt med deres egne fotoshoots.
Jeg er sikker på at Morten ville lagt inn et «grøss» for å avslutte den setningen.
Jeg gjør det samme.
Grøss.
Det er jo et interessant paradoks at rosabloggerne lever under de samme omstendighetene.
De burde strengt tatt boikotte hverandre :)

Overkriften og innledningen skaper for øvrig en del morsomme bilder i hodet mitt, her blir det kloring og lugging og negler som ofres i kampen for å sikre artens videre eksistens, ser ikke bort fra at noen modige maskaratårer skjærer stygge riper i ansiktsminken.

Problemstillingen det vises til er noe som har eksistert siden kommersialiseringens morgen. Mennesker finner billige måter å produsere ting på og dette konkrete eksempelet er jo bare et resultat av hvordan vestlige kvinner påvirkes til å fylle klesskapet med mote som skal byttes ut så ofte som mulig. Vi ser en blanding av profittjag fra aksjonærene, kundenes villighet til å betale «riktig pris» for varene og konkurransen fra de andre klesprodusentene i markedet. Kundene handler i enden av spiralen hvor det ene faktoren trekker den andre med seg.
Eple-produktene blir vel de neste.
De er vel heller ikke kjent for å pugge menneskerettigheter.

Ansvaret ligger hos forbrukerne.
Det er det ingen tvil om.
Da kan det kanskje hjelpe å blåse dem litt i ørene.
Det skal jo ikke mer til for å forandre tankegangen deres.
Boikott og korsfest og lynsjestemning fra egne parasitter glemmes jo like raskt som gårsdagens fotoshoot.

Her er PINK med «Stupid Girls»

Stakkars Oslo

Noen har sprayet på veggen langs gangveien ved t-banen der jeg bor.
Fuck Oslo.
Kanskje det ikke er mer som skal til.
Byen kan sikkert ha godt av en skikkelig omgang.
Byen ligner en hore.
På avstand ser det bra ut, vakkert og fascinerende, men ved nærmere bekjentskap kommer den sure følelsen som gjør at man vemmes med seg selv.
De gamle løgnene varierer fra sted til sted men sannheten er den samme.
Selv i denne byen.

Jeg leste om noen eiendomsutviklere som snuser på et område langs Akerselva som huser kultur og kunst basert på pur idealisme – en subgruppe som har en tendens til å tiltrekke seg kommersielle krefter med overfladisk forbruksfanatisme som eneste drivkraft. De serverer et tekst som forteller at tanken bak er å ta tak i ting som allerede skjer her slik at det kan drives videre istedenfor å rives. Imidlertid sier de ikke hvorfor det eventuelt skal rives selv om de fleste skjønner at det er de selv som står bak for å gi plass til prispress og profitt.
Historien gjentar seg.
Vi som er tørre bak øra husker at de snakket om «kultur» når de skulle utvikle Aker Brygge for mange år siden, og nå som Grünerløkka er gjennomkommersialisert og fullstendig uten sjel og autentisitet er det vel ikke til å unngå at snyltende investorer legger de klamme fingrene sine på dette strøket med håp om at de får med seg noe naturlig og ekte på kjøpet. Sannheten er at byen vil servere enda flere konstruerte opplevelser og koreograferte inntrykk til turister for ikke å snakke om en større sandkasse for nyhippe innflytterne fra utkant-Norge som tror de står bak definisjonen på det urbane livet.

Vulkan og Kuba var spennende for noen år siden mens ildsjelene drev arrangementer i tomme lagerlokaler, akkurat som vi husker Skøyen, Aker Brygge, Alnabru og Lodalen – steder som ble «okkupert» av mennesker som ikke hadde noen annen agenda enn å servere hyggelige opplevelser til glade mennesker uten å ta betalt for det.
Disse eiendomsutviklerne hevder at den nye Mathallen vil tiltrekke seg et nytt marked.
Hallo …
Mathallen suger.
Det finnes ikke varer der som man ikke får andre steder til hyggeligere priser.
Faren med denne «utviklingen» er det påfølgende prispresset og da er det naturlig at det originale blir skviset ut, det vil si de som etablerte dette med andre idealer og forutsetninger.
Historien gjentar seg.
Finere varer gir flere forfalskninger.
Sammenligningen med horetrafikken er enkel å se …

Her er LARS LILLO-STENBERG med «Suser avgårde»