Fotball og kjærliget … eller krig og fred, om du vil

Møkkalaget mitt hadde netopp slått et annent møkkalag. Praten i bilen hjem var selvfølgelig konsentrert om kampen, og det var i det samme øyeblikket vi svingte ned gata hvor Anders bodde at han nevnte at han hadde fått seg ny dame.
– «Ja vel …»
– «Vet ikke hva det blir til», fortsatte han.
– «Det er vel ikke så seriøst enda …»
– «Hvorfor trenger det å bli så seriøst?»
– «Er det ikke sånn det blir?»
– «Det blir som det blir».
– «Lett for deg å si».
– «Hva mener du?»
– «Du har jo dame, har du ikke?»
Han konsentrerte seg om lukeparkeringen mens jeg tenkte at det var sånn jeg ble oppfattet i hans øyne.
– «Hun er hjemme hos meg».
– «Nå?»
– «Ja», smilte han forlegent.
– «Har vært der hele helgen …»
– «Der ser du».
– «Hva da?»
– «Det ordner seg».
– «Har du lyst til å bli med og hilse på?»
– «Nå?»
– «Hvorfor ikke?»
– «Nei, hvorfor ikke …»

Han fiklet lenge med nøklene da vi sto utenfor leiligheten på toppen, nesten som om han ønsket å gi mest mulig lyd fra seg for å forberede dyret på innsiden av buret at det var tid for foring.

Ain’t none ever seen the face of his foe no
He ain’t made of flesh & bone
He’s the one who sits up close beside you
And when he’s there you are alone

16 Horsepower summet i bakgrunnen. Det luktet nydusjet, en duft som bølget gjennom stua, nesen min rettet seg mot kjøkkendøra hvor hun bråstoppet og holdt på å miste glasset hun holdt i hånden, badekåpen gled litt opp og det ene brystet skjøt fram i åpningen. Jeg så at hun ble ganske rød i ansiktet, usikker på om det var frykt eller forlegenhet, hun grep tak i badekåpebeltet og rev hardt i det, meningen var sikkert å lukke badekåpen, men bevegelsen hadde den stikk motsatte effekten og hun var nesten naken.
– «Hvem faen i helvete er du?»
– «Hei», smilte Anders avvæpnende i det han smøg seg inn mellom oss.
– «Jeg har med Morten … »
Hun nikket, fikk badekåpestoffet på plass og tørket hånden mot hoften.
– «Kaja», smilte hun til terningkast seks, klemte hånden min i sin og forsøkte å få gjenopprettet skaden og verdigheten så langt det var mulig.
– «Vi vant», fortsatte Anders.
– «Vi vant til slutt».
– «Skulle vel bare mangle», smilte hun.
– «Var det ikke Fredrikstad?»
– «Jo».
– «Ja ja …»
– «Ja ja?»
Hun trakk på skuldrene og korset armene over brystet.
– «Så det er du som er Morten», fortsatte hun og snudde seg mot meg.
– «Deg har jeg hørt mye om …»
– «Ja vel».
– «Vil du høre?»
– «Er det noe jeg ikke vet som jeg burde vite?»
– «Da må jeg kle på meg først», smilte hun og snudde seg mot kjøleskapet hvor hun dro ut to pils som hun ga til Anders som hadde gått bort for å gi henne en klem.
Jeg forsøkte å ikke glane så mye da hun krysset stuegulvet og gikk inn på soverommet.
En midtsidepike av kjøtt og blod.
– «Hva syns du?»
– «Om hva da?»
– «Ikke kødd», gliste han og ga meg pilsflasken.
– «Helt greit …»
– «Helt greit?»
– «Helt greit», smilte jeg og tok en slurk.
– «Det smakte med en seier».
– «Det smakte med en pils, også».
– «Pilsen smaker bedre når vi vinner».
– «Enig».
Vi skålte og kikket opp mot Kaja som hadde pakket seg inn i olabukse og en gul trøye med Solologo, ansiktet var helt usminket, hun virket så frisk og levende, det var som om jeg kunne se henne kaste pinne til en hund på stranda, sykle over en ås hvor skjeve stabbur kastet skjeve og lengtende blikk etter henne, vinden som presset håret hennes mot ansiktet der hun plukket epler i en stor kurv.
Alt i sakte film.
Edvard Grieg.
Kodak moments.
Vi pratet om løst og fast innen målene kom i reprise på Kveldsnytt.
– «Fy faen, for en pasning …»
– «Skjønner ikke at Drillo ikke vil ha’n med».
– «Sikker straffe».
– «Hmm».
Deretter bestemte jeg meg for å takke for meg, ikke minst for å bevise min tilstedeværelse på den rette siden av diffen mellom de som vet når de skal gå og de som ikke vet det. Vi var begge klar over at vi hadde noen i kretsen som alltid ble virrende rundt helt til man hadde kjempet seg gjennom fire gjespetryner og fysisk skjøvet dem mot døra.
– «Ny kamp til helgen?»
– «Godset …»
– «Skal vi dra?»
– «Du kan sikkert ha godt av å lufte deg litt», flirte jeg.
Han svarte ikke, men jeg leste det i øynene hans.
Livet er morsommere for oss som liker fotball.

Her er 16 HORSEPOWER med «Black Soul Choir»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s