Man in the Mirror

Jeg spurte en dame her om dagen hva hun gjorde på fritiden. Hun svarte først med å vri seg litt på stolen før hun nevnte at nei, det kunne hun ikke forstå hva hadde med saken å gjøre.
Jeg justerte litt på spørsmålet og spurte hva som var «driverne» hennes, motivasjon og vilje og hva som ga henne energi. Nei …
Hun satt på den andre siden av bordet mitt, innkalt til intervju og vurdert som kvalifisert på bakgrunn av en god søknadstekst og en bra CV i tillegg til at innledende telefonsamtale ikke inneholdt noen overraskelser.
Snarere tvert i mot.

Virkeligheten var litt annerledes.
Det begynte allerede med håndtrykket.
Jeg fortalte at dette ikke kom til å bli en lang samtale siden vi er tidlig i prosessen, la oss si en halvtime hvor vi går gjennom rollen og diskuterer hvordan du betrakter din erfaringsbakgrunn i forhold til oppgaver og selskapets struktur.
Jeg visste at hun ville være feil – ikke for det, det var jo ikke jeg som skulle like henne men jeg kjente kunden min såpass godt at de ikke ville være komfortabel med et sånt kvinnemenneske – lente meg tilbake i stolen og la meg ned på dette rolige og verdensvante toneleiet som får settingen til å virke litt sånn psykologaktig.
Funker hver gang.
Avslutningsvis spurte hun hvordan jeg vurderte hennes kvalifikasjoner i forhold til stillingen.
Et godt spørsmål.
Jeg svarte at hun ikke ville ha kommet til meg i dag hvis hun ikke hadde de nødvendige forutsetningene, la inn en ørliten kunstpause før jeg fortsatte med at personlige egenskaper også er et viktig moment som inkluderes i den totale kandidatvurderingen.
Kanskje det viktigste.
Det siste sa jeg bare inni mitt eget hode.
Det kunne være at hun kanskje kunne passe inn et annet sted, selv om jeg ikke kunne komme på hvor det skulle være.

Det er endelig fredag og jeg fikk lyst til å avslutte med et raskt kulturtips – jeg var på førpremiere på Jungelboka i går og har bare en ting å si: DENNE MÅ DU SE
Dette er en praktforestilling hvor karakterer og dialog og setting tar deg med på en reise i menneskets indre og selvfølgelig ytre kombinert med musikk og dans og snert og råskap.

Her er MICHAEL JACKSON med «Man in the Mirror»

7 comments

  1. Jeg smiler og jeg ler og av til så gråter jeg.
    Det er kanskje noe av dette som heter at man lever.

    Jeg vet ikke hvem du er, men du er en type som har fått en liten plass i livet mitt.
    Tekstene dine om ikke annet :)

    – bare Thea

    Liker

  2. Fint med alle karriertipsene dine, Morten.
    Jeg skal finne på noe annet som det så fint heter og suger til meg av det du deler med oss.
    Jeg har til og med kjøpt boka di ;)

    Du har en fremragende blogg og disse sosialantropologiske selvstudiene er virkelig fornøyelig lesing.

    Mvh
    Barbara Wojtyczka

    Liker

  3. Morten; sidene dine inspirerer og motiverer og gir meg samtidig mange slag i trynet som får meg til å holde meg fokusert på de riktige tingene.
    Jeg bruker ditt eget språk og skriver «Fy faen, for en blogg!»

    Akif Koray

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s