Fortsatt mandag – flau og ynkelig politikk

Det er deilig mye politikk i de fleste medier for tiden.
Det er nesten så en skulle tro at det snart var valg.
Imidlertid er ventetiden lang.
Det er det ganske mange som skal være glade for.
De som sitter på rævva, for eksempel.
Det er ganske artig å se hvordan rødfisene forsøker å holde bålet varmt med sin resirkulerte FrP-politikk – noe som leder meg inn på en tekst om mine harde oppvekstvilkår preget av en fullstendig unyansert men desto mer polarisert politikk. Man var enten for eller imot og barna skulle på død og liv eksponeres for livets realiteter, uten refleksvest og sykkelhjelm – gud bedre – barn skulle inkluderes, de skulle få si sin mening og tas på alvor og var sammen med sine foreldre når de demonstrerte for et bedre samfunn.
Barn var for eller mot EEC (EF red anm).
Barn sang protestsanger og visste hvordan barn ble til og at det handlet om kvinnesak og den store trusselen som dukket opp dersom vi ikke reddet verden for da ville det gå galt med alle i Kina og Kambodsja og det var en ganske stor samvittighet å bære.

Alle spurte hverandre om man var Ja eller Nei og alle var enten Ja eller Nei men ingen visste hva det egentlig handlet om selv om ganske mange var redde for å dø dersom det enten ble Ja eller Nei.
Det var en tøff tid.
Det var tøft å heie på PLO, Che Guevara, Røde Brigade, Andreas Baader og Ulrike Meinhof.
Det var tøft å være rød.
Det var nemlig de røde som hadde reddet verden når foreldrene våre var små og som ryddet opp etter krigen og alle var enige om at verden ikke skulle oppleve noe sånt en gang til.
Det var det vi trodde på men vi var ikke helt sikre på om det betydde Ja eller Nei.
Det var en tøff tid.

Jeg husker første gangen jeg stemte.
Jeg var usikker.
Jeg var en vingler.
Jeg bestemte meg ikke før jeg var utenfor selve valglokalet som var i gymsalen på min egen skole og der sto en nabo som jeg likte veldig godt med en bunke med brosjyrer fra sitt parti.
Det hører med til historien at naboen hadde en datter og hun sto ved siden av.
Det hører med til historien at jeg hadde klina med henne fredagen i forveien.
Vi traff hverandre på byen like før alt skulle stenge og så bare ble det oss.
Det er sånn som skjer av og til.
Det var bare en kort flørt, mye klining og fiksing, det gjorde meg ikke noe særlig at vi ikke snakket så mye siden jeg ikke likte så mye av det hun sa – hun var en sånn skikkelig kramperaddis med rastafletter og hippieskjerf som gikk i demonstrasjonstog og tagget ned Hennes & Mauritz-plakater – men hun hadde deilige pupper og var god til å kysse og det var ganske viktig for meg på den tiden. Det gikk aldri opp for meg hva hun egentlig tenkte på ved å rote med en som meg, men jeg gadd ikke å henge meg opp i det.

Jeg har null respekt for folk som ikke bruker stemmeretten sin, og hører daglig folk som nevner at de ikke klarer å finne et parti som står for alt de selv mener. Jeg kan heller ikke forstå hvordan folk kan stemme på et parti av gammel vane siden de fleste mennesker opplever endringer i tilværelsen som påvirker prioriteringer.
Jeg syns valget er enkelt.
Jeg har mine «fanesaker” og stemmer på det partiet som viser best dekning for å imøtekomme mine interesser.
Jeg er en “vingler” – det vil si at min stemme rimer med endringen i min egen tilværelse og i stil med mine prioriteringer.
Jeg er for eksempel ikke så interessert i barnehagepolitikk lenger.
Jeg er heller ikke så opptatt av stengetider i utelivsbransjen og miljøpjattet er bare patetisk. Imidlertid ønsker jeg mer kvalitet i skolen og tilbakekomst for autoritære lærere med baller og trygge gater og strengere straffer til jævlene som utøver faenskap, mindre byråkrati og gratis kollektivtransport og økt fokus på at vi som bor i dette landet skal få umiddelbar hjelp når vi blir syke og få lov til å feire en verdig død med solbriller på hue og rødvinsglass i hånda.
Jeg gir min stemme basert på egne meninger og det er lov i et land som Norge.
Jeg vil at barna mine skal få oppleve det samme.
Det er derfor jeg stemmer.
Jeg lar meg ikke påvirke av fjaset som presenteres tett opptil et valg, og finner det betenkelig at de som snakker høyt om miljøvern ikke en gang gidder å rydde opp søppelet som de etterlater seg i gatene i form av glorete programblader og visne blomster.

Her er THE NEW RADICALS med «You Get What You Give»

One comment

  1. Kloke ord, Morten!
    Du har en knallblogg og skal ha kred for at du faktisk klarer å mixe tekstene dine som du gjør.
    Det er like spennende hver dag å se hva som tikker inn via rss.
    Det er et av dagens klare høydepunkt.

    – bare thea

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s