Ungdomskriminalitet

Man vet at man begynner å dra på årene når flashbacks trigges av neste generasjon. Her om dagen traff jeg Thomas, han er gardist hos Kongen og har blitt en stor mann. Jeg jobbet sammen med moren hans for mange år siden og husker tiden hvor hun fortalte om gjengene som herjet strøket hvor barn ble ranet på skoleveien for jakker og annet.
Verden har ikke forandret seg.
Tvert i mot.
Gjengene herjer som før, jakker og telefoner og … ja, det meste egentlig.
Jeg husker den gangen for lenge siden, Harald og jeg hadde bidratt med henting og installasjon av ny fryser og ble sittende og skravle utover kvelden før en venninne av Thomas hadde dukket opp og nevnt at de var i nærheten. Halvtimen senere trakk jeg opp en sigg og flyttet meg bort til et kastanjetre hvor jeg ble stående og betrakte de tre ungdommene som sto lenger bort på perrongen. Den ene holdt noe som lignet på en gullfiskbolle, de så i min retning, stakk hodene sammen, og signaliserte trøbbel.
– «Få bomme en sigg’a!»
– ”Har ikke”, svarte jeg.
– ”Kødd”.
– «Burde ikke dere vært hjemme?»
– «Gi deg», snøftet han med gullfiskbollen som sto i midten og antageligvis var sjefen.
– «Vi er gamle nok til å være ute så lenge vi vil».
– «Greit», nikket jeg og tok et trekk, holdt siggen mellom tommel og pekefinger sånn som Dirty Callahan ville holdt den og følte meg rimelig tøff i trynet, tok et par kjappe trekk til og rullet den mellom fingrene.
– «Den siste», blåste jeg og senket blikket mot en gullfiskbollen.
– «Hvor er fisken?»
– «Fisken?»
– «Fisken i bollen?»
– «Ikke kødd’a …»
– «Jeg kødder ikke med fisk», fortsatte jeg og tok to nye trekk, blåste demonstrativt over hodene deres og knipset sneipen inn i buskene før jeg senket meg ned på benken.
– «Har ikke mora deres fortalt dere det?»
De så på hverandre som tydelig å vise at de ikke var på nett, kikket nedover sporet som om de ventet på at banen skulle komme selv om de sikkert var klar over at den siste hadde gått for ti minutter siden.
– «Siste banen har gått for lenge siden», mumlet han ene som om han leste tankene mine.
– «Så hva gjør dere her?»
– «Hva gjør du her, da?»
Jeg ristet på hodet, skulle til å reise meg men flyttet blikket tilbake til gullfiskbollen.
– «Du svarte ikke på hvor fisken var».
– «Vi skal pælme glasskula».
– «Hvorfor det?»
– «Det er sprekk i den».
– «Skal pælme den i veggen på den andre siden», kom det fra siden.
– «Hvorfor?»
– «Kult», svarte alle i kor.
– «Skikkelig eksiplosjon».
– «Eksplosjon», rettet jeg.
– «Jeg vedder på at du ikke klarer å kaste så langt».
– «Hvorfor skulle jeg kaste den i veggen?»
– «Vedder på at du ikke tør å kaste den».
Jeg nikket, så på glassbollen, videre over skinnegangen og veggen på motsatt side.
– «Hva vedder vi om?»
– «Om hva da?»
– «Hva vedder vi om», gjentok jeg.
– «Man må jo ha noe å vedde om, ikke sant?»
– «Drit og dra».
– «Da gidder jeg ikke», svarte jeg og tok et skritt.
– «Nå syns jeg dere bør komme dere hjem».
– «Feig, eller?»
Jeg stanset, tok glassbollen resolutt ut av hendene på gutten, holdt den i kanten og la inn en skikkelig fin armsving før jeg kylte den over skinnegangen og rett i veggen på motsatt side. Om det ikke akkurat ble noen eksplosjon, så ble det et bra smell med knust glass utover hele perrongen.
Det var da jeg ba han ene ta av seg jakka.
Han svarte med å se dumt på meg, før jeg gjentok spørsmålet.
Her gjør jeg en kort historie kortere og spoler fram til der hvor guttene sitter på benken med armene stripset bak ryggen. Jeg sto med jakka til Thomas i hånda og en sigg i den andre, Harald hadde tatt ryggsekken som var full av andre klær med andre eiere og en mobiltelefon som var påklistret en rosa navnelapp med ”Helene” og satt den foran dem på perrongen. Vi ble stående og blåse, gjorde oss litt større enn vi var selv om det egentlig ikke er noen vits for Harald som er ganske stor fra før og som ser ut som en sånn motorsykkeljævel som du helst ikke har lyst til å treffe når det er mørkt. Han ser egentlig ut som en du ikke har lyst til å treffe i det hele tatt, men det er en annen sak.
Det var nummeret før vi skulle dra hjem.
Guttene hadde lovt at de skulle oppføre seg.
Jeg hadde vært rimelig klar i talen.
Vi hørte ikke noe mer og velger å tro at de skjerpet seg.
Jeg leste om en lignende sak i forrige uke.
Lurer på om Harald har sett den.
Det begynner å bli en stund siden sist og en fin anledning til å ta kontakt …

Her er WARREN G & NATE DOGG med ”Regulate”

One comment

  1. Oj, jeg blir vel programforplikta til å legge inn en kommentar her, Morten?
    Hyggelig å se deg igjen og kult å lese hva du skriver i den flotte bloggen din.
    Og at du kom til å skrive dette på den måten som du sa du skulle gjøre det :)

    Hilsen Thomas HH

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s