Tidsklemma

Jeg kan fremdeles huske første gangen jeg kom over begrepet ”tidsklemma” i en seriøs setting og ikke bare som fjas og pisspreik i en tom debatt. Dama på den andre siden av bordet hadde presentert sine videre karriereplaner, fritiden sin og alle barna og jeg fulgte opp med det intrikate spørsmålet om hvordan hun løste logistikken. Egentlig var jobbintervjuet ferdig, jeg hadde en ny avtale om ti minutter og visste innerst inne at dette var en kandidat jeg ikke ville gå videre med – rett og slett fordi min oppdragsgiver ikke hadde anledning til å imøtekomme forventningene hennes.
Mange selskaper benytter hodejegere i sine rekrutteringsprosesser for å styre unna en del dilemmaer som dukker opp og kanskje til og med snike seg unna enkelte utfordringer som andre ikke vil nøle med å definere som diskriminering …
Dette var et av dem.
Hun forventet en fleksibel løsning på tidsklemma fra arbeidsgiveren og dette er noe som dukket opp i en tekst i Aftenposten i dag (papirutgaven) hvor man kan lese at kortere arbeidstid for å løse foreldres tidsklemme skal betales av staten – riktignok bare et forslag på høring i nabolandet, men Inga Marte Thorkildsen hiver seg på og finner det interessant.
Grøss.
Man blar opp til en tekst som forteller et identisk budskap som man har lest så mange ganger før med en vinkling som skal få leseren til å vise sympati for mennesker som selv har satt seg i slike situasjoner. Tiden strekker ikke til, karrieren tar mye av tiden og barna krever sitt og så ramses det opp med fritidsaktiviteter – hennes flamencodans fikk en brå slutt, teater, kino og konserter, kafebesøk og fredagspils er voksenaktiviteter som de ikke lenger kan unne seg.
Som man reder ligger man.
Jeg jobbet med en dame en gang som trodde hun kunne kombinere barn og karriere med å kjøpe seg samvittighet i form av en barnevakt fra Fillipinene.
Det gikk ikke.
Hun fant det ut litt for sent og var ikke klar over at dette er noe foreldre må ta ansvar for selv.
Enten ved å gå ned i redusert stilling eller finne på noe annet.
Karriereutvikling bremses når man får barn.
Sånn er det bare.
Jeg syns det er litt trist at den nye generasjonen som har kuppet arbeidslivet ikke viser forståelse for hvordan man klarte seg tidligere. Hver gang dette kommer på banen, så gulpes det opp lyder som ”verden går framover” og ”like rettigheter” og ”krav” og ”menneskerett” og jeg vet ikke hva.
Livet dreier seg om valg og da kan jeg samtidig trekke fram hvor trist det er at så mange mennesker faktisk forventer at andre skal ta disse valgene for dem.
Noen må rydde opp.
Grøss.
Jeg tror det kan være greit å begynne med å droppe en del av luksusvanene sine.
Livet endres når man får barn.
Sånn er det bare.
Enkelte mennesker har rett og slett blitt for kravstore i den forstand at de tror de skal kunne ta for seg av livets alle herligheter som før de fikk barn – det beste staten kan gjøre er å få mennesker til å forstå at det å få barn ikke bare er enda en aktivitet som kan plusses på aktivitetskalenderen i sin streben etter å leve livet fullt ut og forvente at alt skal rotere rundt deres egen akse.
Det koker ned til et spørsmål om holdninger i verdens rikeste land som skaper patetiske tapere og nyrike tullinger som ikke klarer å omstille seg og legge vekk ungkarsvanene.
Lærere i småskolen snakker om Elixia-barna – de som hentes på aktivitetsskolen av stressede foreldre som tar dem med seg videre til lekerom slik at de selv kan få svettet ut møtereferatene og målstyringen på tredemølla før middag og kjøring til barnas organiserte aktivitet.
Sa jeg grøss?
Grøss …
Jeg er heldigvis ferdig med småbarnslogistikken etter noen år med prioritering, og nå står jeg snart foran noe som er litt verre og det er greia med å måtte sitte oppe om natten for å forsikre meg om at barna kommer seg hjem og ikke blir voldtatt eller ranet på veien hjem i dette landet som tar avstand fra en hver form for kriminalbekjempelse.
Grøss og gru.
Og så må vi ikke glemme alle de som må ta seg av de gamle som ikke får sykehjemsplass.
Lurer på hvem som skal dekke dette …

Jeg nevnte Inga Marte Thorkildsen et eller annet sted i denne teksten. Det er i og for seg irrelevant at det er henne, men de som i det hele tatt trigges av sånne tanker bør kanskje snakke litt med de som har levd litt lenger og som vet hva arbeidslivet dreier seg om i stedet for å spraymale problematikken med kaffe latte og svette fra trange nylonbukser. Grøss?

OPPDATERT 17. OKTOBER:
Hei alle!
Hyggelig at teksten min linkes på VG, men jeg tror ikke jeg kommer til å respondere på alle kommentarene som dukker opp da jeg ikke ønsker at mine sider skal være noen elektronisk tumleplass.
Jeg syns det er interessant at det finnes så mange engasjerte folk der ute.
Det er bra.
Det som jeg ikke syns er så bra, er at det finnes så mange mennesker som sliter med å presse seg ut av sin egen stigmatiseringsboble – det er nesten som om det ikke skal være mulig å snakke om «grupper» eller «kulturer» eller noe i dette landet uten at noen føler seg tråkka på.
Når man snakker til en folkemengde så vil det alltid være noen som ikke trenger å lytte.
Sånn er det bare.
Jeg tror at de fleste småbarnsforeldre er ganske flinke folk som gjør så godt de kan, men i likhet med det meste annet i denne verden så vil det alltid være noen få kjipinger som ødelegger for flertallet.
Min tekst er vel egentlig rettet mot disse få fordi jeg ikke syns de fortjener noe annet …
Ikke si det til noen, men jeg har faktisk en kompis som er neger. Jeg er født og oppvokst på Oslo Øst på en tid hvor det var lov å si «neger» og han bare smiler når jeg kaller han neger – selv om han heter Espen – men greia er at han ikke er noen voldtektsmann eller trygdesvindler eller noe annet.
Skjønner du?

Debatt er bra, men ta den et annet sted. VG får ha meg unnskyldt, men jeg blogger ikke for å få flest mulig treff for å toppe lister til stor glede for hjernedøde sponsorer, men fordi jeg syns det er en god arena for å fremme egne meninger om mangt, interesser og tips og annet.

Hilsen Morten ;)

Her er ADELE med «Set Fire to the Rain» i en kongeversjon

41 comments

  1. Dobbeltgrøss!! Fra dobbeltarbeidende alenemor med dobbelt av jenter og dobbelt opp allerede…det beste jeg vet er å gjøre dobbeltingenting med dem..og ha tid til å høre dobbelt opp av hva de sier på regelmessig basis….det får heller være at tyngdekraften råder og karrieren får vente litt til…

    Liker

  2. Jeg skrev et nesten tilsvarende innlegg selv etter å ha lest samme artikler i Aftenposten som du! Godt å se at det er flere enn meg som mener at tidsklemma er et resultat av valg og prioriteringer, og at man må ta konsekvensen av disse valgene selv!

    Herlig lesning! :D

    Liker

  3. Veldig bra skrevet. Du fremstiller meningen din på en måte som gjør at jeg tolker at du mener foreldre (både mammaer og pappaer) må trappe ned når man får barn.

    «Karriereutvikling bremses når man får barn». Er ikke en viktig del av saken at det oftere er damers karriereutvikling som bremses når man får barn? Trengte hun en fleksibel løsning på jobb fordi partneren ikke trappet ned noenting?

    «Jeg syns det er litt trist at den nye generasjonen som har kuppet arbeidslivet ikke viser forståelse for hvordan man klarte seg tidligere» – klarte man seg tidligere fordi man tok for gitt at damene ikke forfulgte karriere uansett?

    Jeg prøver ikke å snu innlegget ditt til en likestillingsdebatt her altså, jeg er helt enig at man må prioritere bort luksusvaner, og trappe ned karriereklatringa noen år. Men vi har en samfunnstrend som vi ikke kan ignorere eller forklare bort med at det er «egne prioriteringer», der damer trapper mer ned enn menn.

    Har du noen tanker rundt dette?

    Forresten, dersom alle de som har barn på jobben min skal trappe ned så blir det ikke så mange igjen der etter klokka 3..

    Liker

  4. Jeg vet ikke hva som provoserer meg mest:

    – Forslaget i seg selv – som blant annet ville medføre at aleneboende igjen blir forfordelt fordi småbarnsforeldre ikke har tatt inn over seg at de faktisk er småbarnsforeldre og må omprioritere og *selv* tilrettelegge sin hverdag så den blir overkommelig for både foreldre og barn. Det er for eksempel ingen som foreslår at aleneboende skal betale halv pris for strøm eller renovasjon. For ikke å snakke om at pengene burde prioriteres til andre (tør jeg si: ordentlige) problemer vi har i dette landet, som at eldre fortsatt blir trykket inn på dobbeltrom på sykehjem.

    eller

    – En likestillingsminister som syns dette høres interessant ut og vil se nærmere på det – for, la oss være ærlige – det vil i tilfelle være kvinner som går ned i arbeidstid, og vi får enda flere kvinner i deltidsstillinger, noe som er stikk motsatt av det man ellers prøver å få til.

    Liker

  5. Mormor 2.
    Enig med mormor. Men kan noen fortelle meg hva som er slik stas med mannsrollen i forhold til kvinnerollen? Hvorfor er kvinner sine verdier blitt til noe negativt? Jeg vil påstå at i kvinnefrigjøringkampens hete ble «barnet slått ut med badevannet». Kvinner adobterte alt som var/er negativt i mannens levemåte f.eks. drikke- og festkultur. Og de kvinner som blir løftet fram som gode forbilder er de som kommer inn på den typiske mannsarena. Var/er det dette som er kvinnefrigjøring og likeverd?

    Hva er galt med kvinnerollen!???

    Liker

  6. Veldig godt skrevet! Jeg er av den oppfatning at mor er viktigste omsorgsperson for barna når de er små. Mannen min er enig. Derfor vil jeg jobbe mindre mens de er små. Hvis det finnes kvinner som brenner så sterkt for likestilling og karriere at de ønsker å jobbe fullt, ha en drøss fritidsaktiviteter og samtidig ha unger synes jeg de bør planlegge såpass godt at de skaffer seg en mann som brenner like sterkt for kvinnekarrierer og som sier seg villig til å være den personen som jobber mindre eller «ofrer» sine fritidsaktiviteter. Barn er en ubeskrivelig stor gave og et privilegium! Ikke få barn hvis du ikke har tid til dem!

    Liker

  7. Takk og takk!!! Når mannen min og jeg giftet oss for 20 år siden, valgte vi å leie leilighet med 1 soverom i privatbolig og fortsatt kjørte hans bil. Da barn nr.1 begynte å gå, så vi at leiligheten var for liten og fant et 2 soveroms leilighet i privatbolig. Fortsatt samme, gammel bil. Byttet til litt større leilighet når barn nr.2 meldte ankomst, fortsatt leide i privatbolig. Fortsatt bare 1 bil. Vi tok disse valgene så at vi kunne leve av min manns lønn og mitt lønn i deltids stilling og heller bruke vår tid og krefter med barna som vi valgte å få og valgte å ta oss av selv. Nå er ungene 18 og 14, vi har kjøpt 3 soveroms leilighet, fortsatt har bare 1 bil. Når ungene var ferdig med barneskolen, var jeg i 85 prosent stilling. Vi valgte bort store lån, luksus og mange «ting» så at vi kunne ha kvalitets liv med ungene våres. Det har vi ikke angret på og barna har faktisk takket oss for det.

    Liker

  8. Min erfaring er jo at de som har barn allerede jobber redusert, uten at det er noe avtale på det. Langt mer fravær, og de må ofte å tidlig på grunn av et eller annet foreldremøte eller lignenede. Dette veies selvsagt ikke opp for med at de kommer tidligere på morgenen. I tillegg har de absolutt ikke mulighet til å ta i et tak e ferier eller helger de gangene det blir nødvendig på grunn av deadlines.
    Igjen sitter noen av de med voksne barn, de med hjemmeværende kone som elsker å slippe unna maset hjemme og oss barnløse med utallige overtidstimer vi selvfølgelig aldri har tid til å ta ut.

    Kanskje like greit at de får redusert arbeidstid, så blir det i alle fall offisielt at de har det.

    Liker

  9. Det er to ting jeg funderer på når det gjelder forslaget om 35 timers uke til småbarnsforeldre.
    -Hvordan skal dette forslaget finansieres? Jeg ser bare for meg at det på en eller annen måte betyr mer skatt. Grøss.
    Hvilket bringer meg over til neste punkt: Gi meg heller mulighet til mindre skatt og heller å leie inn hjelp i hverdagen for å få ting å gå rundt. For jeg er av den oppfatning at husvask, klesvask, matlaging og kjøring ikke gjør deg til en bedre forelder, og neppe kan betegnes som «kvalitetstid» med barna.
    For øvrig er jeg enig i at ungkarsvaner må utgå når man får barn. Men det hadde vært hyggelig om man i media ellers kunne fått litt kred for at man har fått barn, og ikke bare bare høre at det a) er en belastning for næringslivet pga permisjoner og lignende og b) er et «livstilsvalg» på linje med en hobby. Barn er en samfunnsøkonomisk nødvendighet for framtiden. (Ikke at bloggeren her sier dette; det er kun en frustrasjonsutblåsning fra en småbarnsmamma i permisjon, med tid til å lese blogger og kommentarer.)

    Liker

  10. Syns ikke det er riktig å si at de som har barn allerede jobber redusert men uten at det ligger noen avtale på det, min erfaring sier heller det motsatte, at det er de med barn som er mest på jobb, jobber effektivt. Man har selvfølgelig noen rettigheter når det gjelder barn men arbeidsgiver plikter og å følge opp. På min arbeidsplass må man avspassere når man må ha fri.

    Liker

  11. Applaus!!!!!! Herlig å få med seg at det er flere enn meg som mener at det faktisk handler om prioriteringer! Jeg er ferdig både med småbarnsalder og tenåringsalder, men er nå inne i den perioden der en eldre generasjon krever litt mer, og da handler det også om prioriteringer. Det er ikke sikkert at jeg noen gang kommer dit hen at jeg får bestemme over all min tid selv, men slik er det vel for de fleste av oss.
    Hurra for alle som får barn, men ikke få det til å se ut som et offer! Når en velger å få barn så har en gjort et valg for livet, et valg som krever noe av oss til enhver tid. Stå på småbarnsforeldre, men la oss for guds skyld slippe å høre om tidsklemma dere er i fordi dere ikke vil nedprioritere egne fritidsinteresser en periode. Jeg synes synd på alle som bruker voldsomt mye tid på vei til og fra barnehage og jobb, den tidstyven unner jeg ingen.
    Det er ikke kommuner og stats ansvar og ta vare på de barna vi setter til verden. Gi oss gode rammevilkår slik at jobb, barnehage og skole går noenlunde smertefritt. Selvdyrking får komme i neste fase.

    Liker

  12. Veldig bra skrevet. Eg er sjølv firebarnsmamma og jobbar 100% turnus, det same gjer mannen min. Her hos oss går dagane i ungane, vennane deira og ulike aktivitetar dei er med på. Eg har sjølv tatt det valget å få så mange, men det kostar også å ha fire stykker, så vi jobbar fullt begge to. Besteforeldre ser vi lite av, dei har ikkje tid til barnebarna sine. Så her er det nesten litt omvent, besteforeldra er i tidsklemma pga alt dei har lyst til å gjere. Det er jo litt trist det og.
    Men uansett kor sleten, trøtt, svimmel og med dundrande hjertebank etter utallige netter setande på sofaen med sjuke barn, eg ville ikkje bytta det vekk! (kanskje eit sekund her og der men…:-))

    Liker

  13. Jeg blir utrolig provosert av småbarnsforeldre som driver å klager over denne tidsklemma. Har man valgt å få barm så har man valgt å få barn. Tenk på alle de som ikke kan få barn og som ønsker seg barn av hele sitt hjerte. Slutt å klag.

    Liker

  14. Tidsklemmen er jo ikke nødvendigvis at man ikke har tid til hverdagsluksus og fritidsaktivitieter. Dette er ett utrolig korttenkt og naivt argument. Og setter andre i dårlig lys.
    De som virkelig har problemer med tidsklemmen er jo småbarnsforeldre, med normal økonomi, som ikke prioriterer fritidsaktiviteter til seg selv, men prøver å få tiden med barna og husarbeid til å strekke til.
    Man står på fra morgen til kveld. Opp tidlig, få avgårde barn på skole og barnehage. Jobber til 3-halv 4, hente barn, lage middag, og den skal jo helst være sunn og næringsrik og ikke bare ferdigmat. Prøve å få barna til å spise den sunne og næringsrike maten (vel vitende om at det helst er pølser eller pizza som står høyest på ønskelisten), så må man forte seg, fordi eldste barnet skal på fotballtrening, Man står ute og hutrer mens det regner, i en time, mens man tenker på at man egentlig burde brettet klær, og vasket huset.
    Så er man hjemme igjen, rett rundt barnetv, prøver å kose seg med barna den lille timen, før minste skal legge seg kl 19. Få i dem kveldsmat på den lille timen. Og så er det sengetid. Rett ut og hjelpe eldste med lekser, kveldsmat og så sengetid. Og så skal man liksom gjøre alt husarbeidet etter barna har lagt seg, og kommer bare halvveis i mål.
    Sengetid, og dagen etter er det på an igjen…
    Jeg er alenemor, jobber redusert, og får det bare så vidt til å gå rundt. Hadde jeg ikke prioritert å gå redusert stilling hadde hver eneste dag vært sånn. Jeg har noen dager fri, tar husarbeidet på formiddagen, og har ikke råd til bil eller lappen. Jeg nærmer meg 30. Eier ikke eget hus, leier. Kaster penger ut av vinduet, fordi jeg ikke har råd til å kjøpe noe.
    For meg går ikke tidsklemmen på å ikke få tid til megselv. Men fordi jeg har for lite tid med barna.
    Hadde jeg kunne jobbet redusert, med 35 timers uke, og fått 100% lønn, hadde jeg nok hatt bedre råd.
    Jeg blir utrolig provosert over hvor trangsynt man kan bli, som tror at tidsklemmen er lik for alle. Og som helt klart ikke vet hva det virkelig går ut på.

    Liker

  15. Fantastisk godt skrevet! Og beskrevet! Livet kan aldri bli det samme etter at en er blitt forelder. Min mann sa nylig til meg at det handler ikke om hva du ikke rakk å gjøre, men om hva du valgte å gjøre. :) takk for et godt innlegg!

    Liker

  16. Jeg er så enig med Anonym fra kl. 07.40. Tidsklemma går ikke bare ut på at man må kutte luksusvaner som mange kaller det. Tidsklemma er for meg å rekke alt det jeg skal gjøre ila en dag med barn på skole,min jobb, BARNAS fritidsaktiviteter og alt husarbeidet som venter hjemme. Og ja, min mann bidrar masse han også med kjøring av barna og matlaging. Vi har kuttet ut våre fritidsønsker for å være der for barna og for å skjøtte våre jobber ordentlig. Vi reiser aldri på kjærestetur til Praha eller vennetur til København. Jeg blir forbanna når folk påstår at vi småbarnsforeldre syter og klager. Det gjør ikke jeg! Og jeg krever å ikke bli satt i en bås der jeg ikke hører hjemme! Jeg har frivillig fått barn og skal ta meg av dem, ja! Men jeg ønsker at samfunnet kan favne alle kategorier her i landet slik at vi også får hverdagslivet til å funke på en ok måte. Barna som vokser opp nå er neste generasjons arbeidsstyrke, og vi trenger dem!

    Liker

  17. Skjer’a Morten?
    Ser at du topper det som er av bloggelister for tiden.
    Moro at verden får øya opp for talentet ditt :)

    Lander på fredag, vi kan treffes i løpet av helgen og ta en pils eller noe

    – ders.

    Liker

  18. Helt enig med Anonym – vår tidsklemme går ikke utpå å få tid til våre egne fritidsaktiviteter, men å komme oss hjem fra jobb, lage middag, sørge for at eldstemann gjør lekser før det er barne-tv, kvelds og leggtid.
    Jeg klager ikke over det og forlanger ikke at staten skal betale meg for å jobbe mindre. Når jeg går tidligere fra jobb for å rekke alt, går det direkte utover min egen lønnsutbetaling.
    Det er ikke alle småbarnsforeldre som tar med barna på lekerommet på Elixia og drikker caffe latte!

    Liker

  19. Jeg er selv mamma til en 2-årig barnehagegutt og jobber 100% stilling. Nå er jeg gudskjelov så heldig å ha en pappa til min sønn å dele ansvaret med, men vår sønn har full dag i barnehage og stortrives! Men levering og henting i barnehagen gjør ikke til at vi som arbeidstakere jobber kortere dager. Og tiden hjemme utenom jobb går med til å være «mamma» og «pappa» – ungkarslivet er lagt på hylla og familielivet er et faktum. Egentid er det lite av, det er når junior sover. Og det har vi selv valgt.

    Det hadde vært flott om vi hadde råd til å jobbe kortere dager for at junior skal slippe lange dager i en (by the way:fantastisk) barnehage – men jeg forventer da ikke at staten skal betale for at VI VALGTE Å FÅ BARN!

    Liker

  20. Meget bra innlegg!! Det er på tide at mennesker i Norge begynner å ta ansvar for sine egne valg! Det er ikke arbeidsgiver eller staten som skal ta ansvaret for ungene i dette landet, det er foreldrene til ungene. Om man ikke er interessert i å gi slipp på noe av sitt «luksusliv» så bør man heller ikke få barn. Da er man rett og slett ikke voksen nok til å få barn…

    Liker

  21. Skal vi bare slutte å få barn da kanskje? Hadde jeg bodd i ei bygd hadde vi som familie hatt råd til å jobbe redusert. Men i en storby er det dyrt, og når arbeidsdagen slutter kl fire, ja da er det tidsklemme. For man ønsker jo være mest mulig sammen med barna sine, men huslånet må jo betales. Og vi lever ikke i luksus men i en 3-roms leilighet på 70 kvm.

    Liker

  22. Tror ikke verden går under om det fødes færre barn, faktisk hadde kanskje dette vært til det bedre. Overbefolkning er den største trusselen miljøet vårt står ovenfor.

    Liker

  23. Neppe, herr Kvervulant. Lave fødselstall og en stadig eldre befolkning er faktisk et stort problem i de fleste I-land med høy velstand. Det blir stadig færre skattebetalere i forhold til mottakere. Lik det eller ikke, å få barn er ikke bare en gave/ønske/valg, men også en samfunnsoppgave. Enhvert velferdssamfunn, spesielt et så sosialistisk som vårt, må legge tilrette for tilstrekkelige fødselstall. En velfersstat uten nye skattebetalere er selvutslettende….. Da blir det hver mann for seg selv til slutt, noe kanskje de som syter over at de som velger å få barn får for mye, bør tenke over…. Det er disse barna som skal holde pensjonsutbetalingene og velferden (pleie, legetjenester, medisiner osv osv.) oppe i fremtiden, når de som valgte å prioritere seg selv en gang også blir gamle……

    Liker

  24. Morten, du er bare Konge!
    Jeg har jo vært klar over det en stund siden jeg er en av dine første følgere, men her har du tydeligvis truffet en del nye lesere.
    Skulle bare mangle, sier nå jeg. Håper du får dem til å dykke ned i arkivet ditt.

    Digger «oppdateringen», din, forøvrig. selv om jeg så den komme ;)

    – bare thea

    Liker

  25. jeg gidder faen ikke å betale for at disse folka skal få enda mer redusert arbeidstid.
    Det er alltid en pris å betale for å gi etter for alle disse kravene. Nå har barnefamiliene fått nok. Er det ingen som skal jobbe lenger i dette landet. Får man barn, må man prioritere og ikke lesse alle
    ulemper og utgifter over på staten dvs alle andre som må klare seg som best vi kan

    Liker

  26. @Realist
    Jeg er ikke helt enig med deg. Man løser ikke eldrebølgen med å få ennå flere barn. Hva skjer når de igjen blir gamle? Da er det på’n igjen.
    Vi kommer til å få en eksponensiell økning i antall mennesker, og dette er ikke bærekraftig i det hele tatt.

    Jeg er ikke i mot at folk skal få barn og at man kan vedlikeholde befolkningstallet, men man løser ingenting med en konstant befolkningsvekst. Da er det mye bedre å se på samfunnsorganiseringen. I Norge i dag er det f eks utrolig mange som står utenfor arbeidslivet, hva om man kunne fått halvparten av disse til å bidra fremfor å gjøre ingenting?

    Liker

  27. Jeg kjenner meg ikke igjen. Er det noen som strever for å prioritere de riktige tingene, er det vel nettopp småbarnsforeldrene. Vi gjør vårt ytterste for å få totalen til å gå opp, og det hverken tid eller penger igjen til luksus. Men det hadde vært bra for oss å få en flik av tid til seg selv for mestre stresset; og da helst før samlivskrisen, ryggen kollapsen eller utbrentheten er et faktum. Hjertene våre banker for barna, de blir også slitne og stresset! Og de trenger ikke bare mat, klær og et sted å bo, men også foreldre som har litt mer å gå på enn bare akkurat nok.
    Får inntrykk av de mange innleggene her at vi småbarnsforeldre bare kan glemme å unne oss noe ekstra. Og så en ting til; vi trener fordi vi er nødt til det, ellers er kollapsen nær (jeg har ikke besvimt ennå). Og kaffe latte? Ja gjerne, men vi tar da med oss barna på tur!

    Liker

  28. ..hmmja, kanskje de som sitter utenfor arbeidslivet kunne ha hoppet inn for de foreldre som kunne veldig gjerne ha tenkt seg å faktisk være hjemme med sine (små)barn (for dèt er ihvertfall mer enn en vanlig fulltidsjobb i seg selv) i stedet for å løpe rundt som galninger for å få endene til å møtes. De fleste (vil jeg tro) ønsker å få det beste ut av familielivet, men det er stort sett ikke alltid like tilrettelagt for akkurat det i samfunnet (per dags dato). ..Kunne ha skrevet masse rundtom dette tema, men i hovedtrekk – enig med Morten.

    Liker

  29. Hvordan klarte egentlig folk seg før i tiden? Før mamma/pappapermisjon, barnehager, barnetrygd og alskens andre ordninger? Svar: før var det ofte nok men en inntekt, noe som medførte at mor kunne være hjemme med barna. I dag er både mor og far på jobb med påfølgende «tidsklemme». Hvor er all denne ekstra arbeidskraften blitt av?

    Liker

  30. Realist – når du sier «de som valgte å prioritere seg selv» – hva mener du da? Mener du bare de av oss som velger, av ulike årsaker, å ikke få barn? Det er ikke alltid et *valg* i den forstand at man bestemmer seg for det, nemlig.

    De av oss – meg inkludert – som bevisst velger å ikke få barn skal ikke ses på som egoister av den grunn. Det er ulike årsaker til at folk gjør som de gjør, og den ene løsningen er ikke mer egoistisk enn den andre.

    Jeg klager heller ikke på folk som velger motsatt av meg. Men folk som får barn – tilsynelatende uten å ha tenkt over at det for eksempel koster penger, og tar masse tid – og gjerne også forventer at jeg skal betale for det i en eller annen form, som gjennom økt skatt for å bekoste en ordning med redusert arbeidstid, eller å jobbe hver julaften fordi «jeg ikke har barn» – – dèt klager jeg på.

    Liker

  31. Det å få barn er vel egentlig den mest egoistiske handlingen et menneske kan gjøre, og med dette så mener jeg ikke at det er negativt. Man får gjerne barn fordi at man selv har lyst og fordi at det får en til å føle seg vel. De aller færreste får vel barn fordi at de tenker på «samfunnets beste» eller at «vi må vedlikeholde befolkningen». Jeg skjønner ikke denne umiddelbare forsvarsreaksjonen fra barneforeldre med en gang de hører at noen ikke vil ha barn, eller er i mot overbefolkning. Det å få barn er helt sikkert fint og flot, og som jeg skrev så vil jeg selv også ha barn etterhvert. MEN: Det er ikke akkurat «rocket-science» å sette enda et menneske til en allerede overbefolket verden.

    Liker

  32. Rosina – ja, jeg mener de som velger dette selv ja, såklart ikke de som ikke kan velge dette. For de er det jo ikke et bevisst valg. Jeg har heller ikke direkte sagt at de som velger dette er egoister, men bare at de kanskje ikke kan forvente at samfunnet (nye generasjoner) kan møte deres forventninger når de en gang har behov for det.

    Og ja, det er også et gode å få barn, for all del, det er ikke det jeg sier, det jeg kun påpeker er at det også er en nødvendighet. (hvertfall for hvordan dagens samfunn, velferdssamfunnet vårt, er bygd opp). Modellen bygger i stor grad på «dugnadsånd» og forskutteringer. Dvs. at slik vårt samfunn fungerer i dag, må fremtidige generasjoner bære oss når vi blir gamle, syke, pleietrengende osv. Dersom det blir for få fremtidige skattebetalere, vil systemet knekke sammen (noe det er på full fart til å gjøre, uten oljepenger hadde aldri dagens modell fungert. Selv med oljepengene ser man jo behov for justeringer, ref. pengsjonsreformen). Oljepenger, sammmen med at vi har noen av europas høyeste fødselstall, gjør det mulig å opprettholde modellen (dog med justeringer) enda en stund, men med en aldrende befolkning blir utfordingene bare større og større.

    Kvervulant – overbefolkning er kanskje et globalt problem, men neppe her. Overbefolkning er dessuten selvregulerende, dvs. større grad av velferd/fellesgoder/systemer førere til lavere og lavere fødselstall. Dette ser man tydelig i de aller fleste I-land. Det er i skjeringen mellom manglende velferdsytemer/høy barnedødlighet med dertil høye fødselstall, og heving av velferden/helse med redusert barnedødlighet, man får høy netto befolkningsøkning. Når velferd økes, fellssystemer etableres og staten tar over pleie/omsorg osv. faller behovet for høye fødselstall bort, men fellesskapet må likevel finansiere dette og fødselstallene/befolkningssammensetning/skatteinntekter må fortsatt være bærekraftig. Det man ser rundt om i mange rike land i f.eks europa i dag er nettopp at disse felles systemene ikke lenger er bærekraftige på grunn av for lave fødselstall og for lav pensjonsalder. Da hjelper det lite at det er overbefolking i Afrika/Asia. De er ikke en del av våre velferdssytemer og jeg tviler de vil betale for vår velferd og i vår alderdom holde oss i live lengst mulig med dyre medisiner. Dvs. det må betydelige strukturelle endringer til dersom systemet ikke skal falle sammen og det blir enhver for en selv. (og da er det kun de med barn/familie som har noen å ta vare på seg……)

    Til slutt vil jeg bare påpeke at jeg ikke er for den ene eller andre, ønsker bare påpeke realitetene i det systemet vi lever i. En skal ikke påtvinge noen noe som helst noe, men rent samfunnsøkomisk (igjen, vårt samfunn) er det i fellesskapets beste å legge til rette for å opprettgolde en viss andel barn/unge (les: fremtidige skattebetalere, hender i pleie/omsorg osv osv.). Alternativt må vi finne metoder for å holde oss friske og arbeidsføre adskillig lenger enn i dag. Pensjonsalder 75-85?

    Liker

  33. Jeg har ett ord til alle som syter og klager over barn og dårlig tid; kondomer. Enten slutt å klag eller bruk hodet. Jeg kunne ikke blitt mer lei alle disse småbarnsforeldrene som egentlig er små barn selv, de klager og klager og forlanger at staten og naboen og alle sammen skal hjelpe de men nekter å innse at det er deres egen feil, det er deres problem.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s