Ungdommen nå til dags …

Vi ble stående å diskutere «ungdommen nå til dags» etter en lang dag med seminar og foredrag – mette på dårlig automatkaffe og overraskende mange tåpelige spørsmål fra en sal stappet med morgendagens ledere …
Definisjonen på «vi» i denne sammenhengen var en gjeng som definerer seg som 40+ og som for lengst er tørre bak øra, drikker svart kaffe og det som verre er, vet hvordan man overlever i minus tjue og klarer seg fint ved strømstans og det brutale faktum at livet består av mange vanskelige valg som man selv er ansvarlig for å ta og ikke minst gjennomføre. Gruppen viste bred enighet om at det var ganske … la meg bruke begrepet «betenkelig» … at vi oppfattet så mange av deltagerne som relativt usikre i forhold til dette med å ta egne beslutninger, men på den annen side så er jo dette en trend i dette landet.
En eller annen skal si sitt.
De andre følger etter.
Vi lekte med tanken om å få tak i noen som kan lage en «remake» av The Wall og var enige om at det ikke ville være noe problem å få tak i gode statister. En av oss – spiller ingen rolle hvem – minnet om en diskusjon vi hadde hatt for ikke så lenge siden om hvordan neste generasjon ville overraske oss.
Det være seg egne barn eller de som puster oss i nakken i arbeidslivet.
Det er rart med det, vi føler selv at vi har opplevd ganske mye.
Glam, punk, rock’n roll, new romantics, reggae, disco, hiphop – en hel drøss med bølger på musikkfronten.
Houseparties, skum og pyro.
Muskler, piercing, tatoveringer, kreft, beinbrudd og mye annet på det kroppslige.
Sikkert en og annen blåveis …
Babes, bimbos, lipgloss og silikon, skulderputer og wonderbras, lakk og latex og sikkert en hel drøss med annet stash som vi på en eller annen måte har … la meg bruke begrepet «kommet bort i» … og som vi ikke kunne komme på i farta.
Vi var litt usikre på hva som ville bli det neste.
Vi var også litt usikre på om vi i det hele tatt ønsket å vite det – i hvert fall en liten stund – før vi konkluderte med at vi var ganske sikre på at vi på en eller annen måte vil bli overrasket og håpet egentlig på at det skulle komme noe snart. Ungdommen nå til dags er rett og slett drita kjedelige og triste med tanke på at det nærmeste de kommer helter og forbilder er mennesker som driter seg ut på TV, totalt uvitende om hva det vil si å være tilstede i øyeblikkene og ikke minst nyte det å være menneske uten at hele verden trenger å være med på alle drømmene.
De finner sikkert på noe.
Kjekke og flinke, for all del … det er ikke det … det er jo bare så trist at de er så like.
Litt mer sånn … la meg bruke begrepet «bring back the jam«.

Her er PINK FLOYD med «Another Brick in the Wall»

3 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s