Lister og bloggrolls

Jeg traff en gammel kompis forleden dag på et bloggeseminar.
Gammel og gammel, Lars er riktignok litt eldre enn meg men definitivt ikke gammel i sånn forstand.
Han var rett på sak og snakket om lister.
Lars var en sånn listetype.
Han lagde lister over det meste.
Øl.
Musikk.
Damer.
Eventyr.
Det var for øvrig Lars som hadde vunnet prinsessen i et av dem for en evighet siden.
Nå er det ikke mange som vet hvor lang en evighet er, men det er ganske lenge.
Nå er det også noen som ikke vet hva et eventyr er heller, men det spiller ingen rolle her.
Det var i og for seg ingen bombe at det ble de to, egentlig. Jeg husket kvelden de traff hverandre, vi var ute og drakk øl og Mona var på det samme stedet som oss. Det var jeg som hadde sett henne først og sa antageligvis et eller annet som kamerater sier til hverandre når de ser en fin jente. Det ble en slags konkurranse, en av oss skulle ha henne og det ble Lars som fikk henne. Ikke det at det gjorde meg så veldig mye, man er jo kamerater, og jeg tenkte sikkert at det ville bli de to for akkurat denne kvelden men ikke at det skulle bli noe mer ut av det.
De passet ganske bra sammen, jeg husket Mona som ganske snerten med kort hår, helt sort, og når de gikk sammen og jeg og de andre like bak, for det var som regel sånn det var, gikk de i takt på en spesiell måte.
Jeg husket en kveld vi satt og skravlet bare vi to, Mona og jeg, sikkert mens han var ute og pisset eller kjøpte mer øl, og jeg hadde sagt at jeg syns han hadde en kul måte å gå på når jeg så han bakfra og da hadde hun blitt litt rar i ansiktet og trodde sikkert at jeg var homo, men det var bare det at vi alltid hadde vært gode kompiser og dette var noe jeg hadde lagt merke til. Neste gang Mona var på do begynte Lars og jeg selvfølgelig å diskutere hvor fin hun var, at han var sikker på at hun var den rette og sånne ting. Jeg fortalte hvor fint det var å se hvordan de gikk i takt på den måten som nye kjærestepar gjorde og vi dyttet borti hverandre og smilte og skålte, han hadde ikke noen problemer med å høre dette fra meg, det var jo han som hadde fått henne og vi pleide ikke å konkurrere om fangsten.
Dessuten digget han digget å høre det selv om det ikke var derfor jeg sa det.
Imidlertid skulle det skje noe litt senere den kvelden, Lars dro på en eller annen konsert som Mona ikke var klar for og vi ble sittende og drikke masse øl og vi ble rare begge to. Jeg fordi jeg selvfølgelig syns Mona var ganske fin med det korte håret sitt og sånt og hun fordi hun snakket om såpass mange personlige ting med bestekompisen til typen sin.
Vi lot som ingenting.
Vi var jo gode venner.
Dessuten var det krystallklart at hun var sammen med Lars selv om ingen i hele verden kunne tvile på at vi så ut som kjærester da vi veltet ut av sjappa når den stengte og vi fniste oss gjennom en bakt potet på hjemveien. Jeg husker at vi ble sittende å prate på fontenekanten på Torshov like ved der hun bodde og jeg hadde kommet tilbake til dette med at hun og Lars hadde en så fin måte å gå sammen på når de gikk arm i arm og denne gangen hadde hun bare smilt og ikke blitt rar i ansiktet i det hele tatt før vi litt senere satt på sengekanten og hadde røykepause mellom all kliningen.
Dagen etter var vi veldig flaue begge to.
Selv om vi ikke hadde pult hadde vi likevel gjort noe som begge visste ikke var helt bra, og når vi spiste frokost snakket vi bare om Lars som om vi på den måten forsøkte å gjøre opp for det vi hadde gjort.

Nå hadde de flyttet til Lillestrøm av alle steder, denne triste stasjonsbygda med en fotballbane som har gitt en ganske bra poengfangst de siste åra, mange brudesalonger og enda flere sånne neglesalonger som buret inn raggebertene mens kanarifuglene flakset. Det var som om jeg kunne se han for meg med en siklende skrikeunge på fanget i stresslessen sin innestengt i gult ferdighus med smårutete vinduer, furumøbler og sentralstøvsuger og klinisk sex i misjonærstillingen på fredagskvelden når barna var i seng.
Jeg hadde lagt merke til at han ikke gikk på den samme måten lenger, men ellers var han den samme gamle gutten. Kanskje han hadde begynt å holde med Lillestrøm, han var ikke like troende som oss andre og kunne sikkert være mottagelig for å konvertere til den samme religionen som de innfødte.
Stakkars mann.
Nok om det.
Vi snakket om lister og jeg hadde fått spørsmålet om hva som inspirerer meg til å skrive – jeg skjønte spørsmålet, det er ikke det, men det var som om jeg fikk en slags sperre for å røpe hva som bodde i hodet mitt eller noe.
Nei, det hadde ikke noe med det å gjøre men det var som om jeg dro paralleller til arbeidshverdagen min som består av relativt mye konfidensialitet. Det er jo arbeidshverdagen min jeg egentlig skriver om og den preges av en visshet om at man aldri skal røpe kildene sine.
Jeg treffer en del folk i rekrutteringsbransjen som slår seg på brystet og briefer med den og den og fiks og fjas.
Dyktige mennesker vet når de skal holde kjeft.
Deretter tenkte jeg litt tilbake til min egen agenda i intervjusituasjoner hvor jeg bruker en del tid på å finne ut hva som bor i kandidatene, tenker på kreftene som får hjertet til å slå og sånne ting og da handler det ikke om tredemølla på Elixia, for å si det på den måten …

Jeg var i Vigelandsparken for ikke så lenge siden – det er for øvrig et sted som inspirerer – og Gustav Vigeland benyttet seg av levende modeller, muligens en setning som får flere til å danne seg ekle bilder i hodet sitt, men han benyttet seg faktisk av levende modeller.
Ikke for å kopiere men for å bli korrigert av virkeligheten.
Jeg syns det er ganske fint sagt.
Jeg blir inspirert av menneskene rundt meg.
De jeg møter på vei til jobb, på jobb og de jeg leser om og ser på TV og sånne ting.
Mennesker.
Jeg liker å bli inspirert at de som er ærlige og oppriktige, ikke minst ovenfor seg selv, men på den annen side så er det de som ikke er det som det er mye morsommere å skrive om. Anyways, det endte opp med en diskusjon rundt bloggrolls og en utfordring om å dele noen linker til gode inspirasjonskilder til hva jeg finner glede av å lese.
Blir vel som en sidebar til venstre, om ikke annet.
Feel free to knock yourself out.

Her er THIEVERY CORPORATION med «Shadow of Ourselves»

One comment

  1. Etter å ha lest innlegget ditt så jeg at du har lagt ut link til meg under hva du liker å lese. Jeg må bare si:

    Tusen takk!

    Det er et kompliment som varmer, og som gir meg mer engasjement og pågangsmot i videre skriving. Igjen – Takk!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s