Pupper

Jeg har en filmplakat fra Betty Blue i gangen. Hun sitter på en stol med det ene benet over det andre og armene som krysses i fanget slik at brystene presses litt sammen, ikke mye, men såpass at hun får en pen kløft.
Hun ser overlegen ut, litt nedlatende med et sløret blikk og et hemmelighetsfullt drag om den bløte munnen.
Jeg pleier å hilse på henne når jeg kommer hjem, et lett nikk før jeg kipper av meg skoene.
Bon jour, Betty.
Bon jour.

En gang hadde jeg en kopi av denne kvinnen på intervju. Nå var del vel egentlig ingen kopi, men jenta på den andre siden av bordet satt i lik stilling og hadde en viss likhet med filmplakaten. Glidelåsen i skinnjakken hennes var trukket ned til dit hvor brystene delte seg, sjeldent vakker med mørk pannelugg som gikk nedenfor øyebrynene, lang nok til at den sikkert distraherte synet noe, brune øyne bak brilleglass som hadde glidd litt ut på nesen slik at hun måtte skyve dem opp med pekefingeren, en ganske sjarmerende detalj, litt sånn som en eller annen reklamedame med glitrende smil i optikervinduer eller annonser for kredittkort.
Hun utstrålte kontroll og det syns jeg var ganske sexy.
Hun reiste seg og strakk hånden sin i min, jeg holdt blikket hennes for å unngå å stirre på kroppen hennes men den var liksom overalt, strøk en finger under det ene øyet i det jeg satt meg som om jeg hadde fått noe rusk, et velkjent triks slik at hun ikke skulle legge merke til at jeg senket blikket for å sjekke brystene hennes …
Praten gikk lett uten å gå på tomgang.
Et intervju er som kjent en samtale mellom to likeverdige parter hvor formålet er å finne ut om man passer sammen eller ikke – det finnes flere som tror det er mer seriøst enn som så …
En eller annen gang i løpet av samtalen lente hun seg bakover og foldet hendene bak nakken, jeg har det med å få intervjukandidatene mine trygge i mitt selskap og det ble en ganske interessant bevegelse som fikk brystene til å spisse seg mot det glatte jakkestoffet, jeg kjente at jeg plutselig fikk litt mer bøss i øyet, masserte det høyre øyelokket med pekefingeren, ganske kjapt, kun snakk om noen skunder, men nok til å se at hun hadde små blonder på brystholderen, svakt men synlig gjennom det hvite blusestoffet.
I hvert fall for et trenet øye.

Nettavisen flasher en tekst om en video med en dame med store pupper som har 30 millioner klikk og stiller spørsmålet til sine lesere om de klarer å la være å stirre. De fornekter seg ikke med sin tabloide og naive journalistikk – det er jo klart alle vil stirre når poenget røpes for denne Natalia Domestico er nemlig ikke noe spesielt fin.
Helt vanlig, egentlig.
Jeg ser damer på t-banen med finere pupper enn henne.
Nettavisen følger opp med hvor tøft det kan være å være mann i samtale med en brystfager dame, og nevner at egenskapen med å snu seg etter pene damer på gata utvikles tidlig i puberteten.
Puberteten?
Det er lite teit å si, da …
Resten av livet skal visstnok være en kamp for å ikke bli oppdaget dersom man stirrer.
Er det nå jeg skal skrive «grøss» ?

Jeg har truffet en del damer i intervjusetting hvor jeg av og til har lurt på hvordan de har sett for seg forberedelsene sine.
– «Nå er jeg klar», smiler hun og gjør trutmunn til sitt eget speilbilde i heisen, trekker glidelåsen litt ned og retter seg opp i ryggen.
– «Feel free to knock yourself out …»
Man kan spørre seg hvorfor kvinner velger de fleste anledninger til å «vise seg fram», men det er en annen historie.
Provokativ melding, ja.
Provokativ attitide?
Nei, for all del …
Man kan også spørre seg hvorfor damene ikke liker at menn bruker betegnelsen «vise seg fram».
Jeg tror damene liker at mennene ser og jeg kan sikkert ikke utelukke at noen av damene jeg har hatt på den andre siden av bordet har registrert at jeg kan ha henvendt meg til konturene av brystene deres.
Og vet dere hva?
En gang valgte jeg til og med å si til en dame at hun var pen, jeg sa kanskje ikke «pen» men kan sikkert ha sagt at hun så bra ut eller noe i den dur.
Når jeg tenker etter, så kan det ha vært hun jeg nevner litt lenger opp.
Det er jo ikke noe galt i det …

Her er PRINCE med «Cream»

2 comments

  1. Bloggen din med de fantastiske tekstene dine er noe av det råeste jeg vet om.
    I hvert fall virtuelt …….. ;)

    Jeg så denne teksten på Nettavisen og så egentlig ikke verdien i det men sånn er jo Nettavisen.
    Nå har du gitt teksten en ny dimensjon.
    Grattis, Nettavisen!

    Takk skal du ha, Morten
    …… og så Prince, da!

    Hilsen Malin

    Liker

  2. Interessant innlegg – på mange måter!

    Så her er en kvinnes perspektiv:
    Selvfølgelig liker vi at dere ser! Vi unnlater ikke å kneppe den siste knappen i skjorten for moro skyld. Vi vil vise oss frem. Vi vil ha oppmerksomhet.

    Dette er det mange kvinns som ikke tør å si høyt, eller engang innrømme for seg selv. «Det er så ubehagelig når mannfolk prater til puppene mine og ikke til meg!» Joda, jeg har hørt det fra venninner, men skjønner faktisk ikke hva dem mener.

    For all del, mange vil nå tro at jeg ikke skjønner fordi jeg ikke har så mye å vise frem. Men kan innrømme at med en normal slank kropp og bryster en smule større enn normalen, ja faktisk en F, så VET jeg det.

    Mannfolk har en tendens til å stirre. Men de fleste vet å beherske seg. Og ja, jeg elsker at de gjør det. Jeg bruker cleavage bevisst, og smiler inne i meg når jeg ser mannfolk hvile blikket mitt på den.

    Kvinns kan hate meg så mye de vil. Jeg bare sier det som det er:

    Pupper er en hersketeknikk vi bruker aktivt og bevisst!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s