Klar for en drømmepartner


G J E S T E B L O G G E R :

Bente (32), Oslo
– opprinnelig fra Tønsberg
Jeg vet egentlig ikke hva som er interessant for dere å vite om meg bortsett fra at jeg er glad i å skrive om ting som jeg opplever i hverdagen.

Jeg står foran speilet og gjør meg klar for utflukt, venter på at klokka skal vise at det er tid for å komme i gang selv om jeg fremdeles er litt usikker på hva jeg skal ha på meg, drar ned noen kleshengere, den der kanskje, den svarte toppen, hmm, jeg vet at jeg kler svart men nå finner jeg ikke det matchende skjørtet, shit, var egentlig litt klar for det antrekket men kanskje jeg skal nøye meg med olabukser. Jeg ble stående å mønstre meg selv i helfigur, snudde meg og betraktet meg selv fra siden, løsnet hårbåndet og kastet litt på hodet før jeg lot hendene stryke fra kravebenet og over den hvite brystholderen, bøyde meg litt fram, strøk hendene nedover langs midjen, snudde meg og speilet meg over skulderen og lagde kyssemunn, la inn en sensuell svai i ryggen før jeg stillte meg front mot front med armene rett ned og en misfornøyd geip til meg selv i det jeg dro begge hendene gjennom håret og forsvant ut på badet.

En halv time senere var jeg klar, satt fra meg det tomme vinglasset og reiste meg opp for å rette på antrekket som var av den typen som gjør seg best på bilder. Jeg var klar for å treffe en eller annen som jeg innerst inne bare ønsket å føle en slags ro og trygghet sammen med, en av disse sjeldne menneskene som man kan sitte ved siden av uten at man egentlig trenger å si noe som helst, en sånn som hverken var kjæreste eller bestevenn men en nøytral person et stykke på siden som man ikke ville risikere å miste dersom man snakket om noe som man valgte å holde utenfor kjæreste og bestevenn. Jeg vet at det ikke er lett å beskrive en drømmepartner, det er noe man finner ut etter hvert som brikkene faller på plass, når man blir bedre kjent og sånt, det ville for eksempel være tullete av meg å utelukke alle menn som digger fotball bare fordi jeg ikke digger fotball, hvis du skjønner hva jeg mener … jeg ser ikke etter en som jeg skal dele alt med og som jeg på død og liv må gjøre alt mulig sammen med, jeg tror det er viktig å ha litt luft, litt tid for seg selv, husker en fyr som mente det var viktig å være høyt utdannet, jogge tre ganger i uka og syns røyk er æsj, husker at jeg ba han jogge videre … ha … en sånn ufordragelig jævel som klenget seg innpå meg, sånn er jeg ikke, jeg har ikke høy utdannelse men er jævlig smart for det og jeg jogger ikke og jeg røyker og så skjer det relativt ofte at jeg tar meg to øl på en tirsdag og så syns jeg potetgull er digg … og burger … og så har jeg en lys side og en litt mørk side som jeg for øvrig takler bra og hvis det skremmer noen så skremmer det meg.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor venninnene mine liker meg, jeg har faktisk meldt meg litt ut av enkelte venninners ukeplaner hvor det meste dreier seg om å formidle hvor vellykkede og perfekte de er, eller føler at de må være, mens de sitter og sipper over kanten på vinglasset og sutrer og klager over hvor ille de har det, livstilssykdommer kyss meg i rævva … de har blitt sånn at de er veldig opptatt av å få fram hvor mye de trener, som om treningen er den viktigste interessen i livet, det som definerer dem som person, det er mindre viktig at man leser spennende bøker eller ser bra filmer, maler eller skriver eller er engasjert i en ideell organisasjon eller spiller i band … neida, de driver med spinning og aerobic og løfter jern og jogger to timer hver eneste dag og det er det de ønsker å tilby. De er veltrente, ja vel … fakta er at jeg vanskelig kan tenke meg noe mer intetsigende … trening er isolert sett viktig og positivt, for all del, men når det blir hovedinteressen i livet og hverdagens viktigste ingrediens og et mål i seg selv, så syns jeg jenta plutselig reduseres til et tomt skall. Jeg husker at jeg fikk kompliment fra en fyr som spurte om jeg trente mye … nå var det ikke det som var komplimentet, men han sa at jeg så bra ut og lurte på om jeg trente mye … jeg svarte nei og at jeg ikke gjorde det men jeg klatrer og spiller squash fordi jeg syns det er gøy og ikke fordi det er trening men jeg tror ikke han brydde seg noe særlig om hva jeg sa, egentlig.
Sånn sett i etterkant.
Når man treffer, eller tror man treffer denne drømmepartneren som man ønsker å bli bedre kjent med, bli intime med og kanskje få barn med og føre samfunnet videre med og sånne ting, gjøre seg selv lykkelig med og alle de tingene der, de fleste tankene endres etter hvert som førsteinntrykket visner, det visuelle blir på en måte en begrensning i seg selv siden folk flest vil slippe å tenke på hvordan eller hvorfor … det er bedre å snøre livene sine fast i rutiner og tvangshandlinger som er uforenlig med tankearbeid så rekker man bare å gjøre det unødvendige. Man treffer noen sånn helt tilfeldig, kanskje fordi man ikke har draget på den eller den eller at man ikke rekker den bussen man egentlig skulle ha eller går inn på den baren i stedet for den ved siden av, man får ikke akkurat den jobben man søkte på men like etter får man en annen og der er han … eller hun … dette mennesket som helt tilfeldig kommer inn i livet ditt basert på en eller annen tilfeldighet som man ikke styrer.

Jeg husker ikke at jeg hadde skjenket glasset mitt på nytt før jeg tok en ny skål mot mitt eget speilbilde som nettopp hadde fått spørsmålet om hva jeg egentlig så etter. Jeg liker ikke det spørsmålet fordi jeg vet svaret og det er det jeg ikke liker … ikke det at jeg ikke liker at jeg vet svaret men at det er selve svaret som jeg er litt usikker på.

Det lengste forholdet mitt varte i tre år … etter hvert ble det bare kjedelig … vi ble bror og søster og hadde sex som en avslutning på en sjelden sosial visitt med venner … han ble selvfølgelig sur når jeg slo opp og mente at vi ikke hadde det så ille, men like etter hadde han funnet seg en ny dame … sånn svosj svosj … sett i ettertid så tror jeg at det hadde pågått ganske lenge … jeg tror de hadde holdt på en stund og jeg husker at jeg traff dem på et eller annet kjøpesenter og da hadde de flyttet sammen … nå har det seg også sånn at jeg har veldig lett for å forelske meg, og når jeg går ut med venninnene mine treffer jeg ofte menn som jeg syns virker spennende inntil jeg finner ut at de er gift … en sjelden gang har jeg flørtet med en kollega, men det går jo bare ikke i lengden … kan treffe noen på kurs og sånt men det blir bare tull og tøys og trist og pinlig men jeg er ganske flink til å nyte ensomme helger og kan godt gå ut alene for å få bekreftet at det ikke er så spennende likevel. På den annen side så vet jeg vel heller ikke hva jeg legger i begrepet spennende, det er kanskje ikke riktig å si at jeg er usikker men jeg tenker på dette med preferanser og sånt og føler at jeg har en tendens til å ramle mellom flere stoler når jeg er på fest eller på byen og ender som regel opp med å se på jentene i stedet, mest for å sammenligne tror jeg … lurer på hvordan jeg ser ut i deres øyne, som om vi er konkurrenter. Greia med meg er at jeg bruker meg selv som en slags mal eller sjablong for hva jeg selv hadde likt, om du skjønner hva jeg mener … jeg kler meg opp og etter hvert som jeg blir rimelig fornøyd så er det som om … ja, det høres sikkert jævlig sykt ut men det som har blitt min spesielle greie er at jeg noen ganger forsøker å bli forelsket i meg selv … nå regner jeg nesten med at jeg skremmer deg ved å virke egosentrisk, men det er ikke meningen. Poenget er at jeg på en måte later som om jeg får et slags lesbisk forhold til meg selv og kler meg opp til den kvinnen jeg selv ville ha forelsket meg i, hvis jeg var en mann eller lesbisk … og liker den erotiske nærheten som gjør at jeg på en måte blir mitt eget seksualobjekt. Jeg liker å kle meg opp og trives i mitt eget selskap, for å si det på den måten … jeg pynter meg opp i den nye kjolen min som jeg egentlig ikke hadde råd til å kjøpe, for ikke å snakke om nye sko og supersexy undertøy og føler meg som … ja, jeg vet ikke helt … alt for at jeg skal være så lekker som jeg bare kan selv om jeg innerst inne vet at jeg kommer til å låse meg inn alene om noen timer, ja, ikke for det, jeg forventer vel egentlig ikke hanky panky på første date, men hele greia er egentlig litt tåpelig … noe som jeg sikkert kommer til å bekrefte senere i kveld, når jeg kan si sånn sett i etterkant … hva er vitsen når jeg innerst inne vet at jeg kommer til å bli liggende å kose med meg selv mens jeg betrakter mitt eget speilbilde.
Litt flaut å skrive om, egentlig.
Morten kommer sikkert til å digge det.
Jeg ser at det fremdeles regner og har allerede bestemt meg for å åpne en ny flaske vin.

This is God speaking through the mind of a genius – PRINCE med «If I Was Your Girlfriend»

6 comments

  1. Hei Bente!
    Dette var en fin tekst og du høres ut som en dame etter min smak ;)

    Jeg blir gjerne med deg på date.
    Flott at det finnes jenter som kan skrive.

    Hilsen Bjørn

    PS: Regner med at WP er sånn at du ser adressen jeg skriver fra (hint hint)

    Lik

  2. Du skriver så fint og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
    Har noen sånne venninner selv og ramler mellom de «samme stolene» :)

    Klem Hedvig

    Lik

  3. This is my favourite tune by Prince. I have to admit that I don’t understand all the written words in this wonderful blog of yours, but my colleagues tells me that this is one of a kind.

    Regards,
    Kevin Bryan

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s