Noen ganger må man gi litt faen

En dag i Hundremeterskogen spør Ole Brumm sin beste venn, Kristoffer Robin, hva de skulle gjøre i dag.
– «I dag skal vi gjøre ingenting «, svarte Kristoffer Robin.
– «Det hørtes morsomt ut «, svarte Ole Brumm.
Og så gjorde de det.

Jeg husker en tid for mange år siden hvor jeg jobbet i en stort selskap – et av de største i verden i sitt område faktisk, men det spiller ingen rolle i denne teksten – hvor jeg av og til pleide å besøke gutta nede i kjelleren som jobbet med driftsteknisk og mange sånne ting som ingen egentlig skjønner hva er før det ikke funker lenger men hvor praten gikk lett og latteren satt løst. Det var ikke sånn at det var et gjemmested eller noe sånt, men det var hyggelig å snakke med gutta som hadde bein i nesa og seriøse tanker om hva livet egentlig dreide seg om. Dessuten serverte de bedre kaffe enn den dårlige automatkaffen som jeg hadde i fjerde i tillegg til at de røyka på kontoret.
En fantastisk tid.
Folk var flinkere til å snakke sammen før.
Folk var flinkere til å ta seg tid til å gjøre det.
Det er som om den gode samtalen mellom kollegaer ikke lenger eksisterer.
Det er som om noen har valgt å kvele den, og jeg har selvfølgelig en mistanke om hvem som gjorde det.

Noen kaller det tidspress og effektivitet og til og med profesjonalitet.
Noen hevder at man ikke skal være på jobb for å ha det hyggelig.
Sannheten er at man er mer sammen med sine arbeidskollegaer enn sine øvrige bekjente – i hvert fall i våken tilstand – og da burde det nesten være en selvfølge at man har det hyggelig sammen.
Mitt råd til de som ikke har det hyggelig på jobb er at de bør finne på noe annet. De som tror de oppfattes som store og sterke for at de biter tenna sammen for å holde ut er ikke annet enn pyser.
Tøff påstand kanskje, men den står jeg for. Jeg har erfart at de møter seg selv i døra, det henger litt sammen med jobben min, og det meste er ikke pent for å si det på den måten …
Jeg treffer en del mennesker som hevder at de velger hvem de snakker med og leker med.
Jeg syns det lukter litt rart når jeg forstår relasjonene.
Jeg treffer også en del mennesker som ikke klarer å bestemme seg for å gjøre noe før en eller annen har gitt støtte eller aksept eller vinket inn et slags mandat. Mine motstandere er selvfølgelig lattemafiaen og elixiastreberne, disse som hevder at de klarer seg helt fint og sier at de finner på andre ting uten tanke for at det i virkeligheten er organisert og konstruert.
Noe annet skulle jo tatt seg ut …
De nøler jo ikke med å snakke med hverandre om «alt» og «det meste» før de plutselig finner ut at det ikke gagner dem selv å snakke med hverandre lenger.

Noen av disse begynner derfor å snakke med en eller annen terapeut eller kanskje en coach.
De tilbyr sin visdom for at du kan finne tilbake til deg selv og bevisstgjøre hvordan du bruker tiden din.
De tilbyr sin visdom for å fortelle deg hvordan du må fokusere på det positive.
De tilbyr sin visdom for at du kan frigjøre deg og lære planlegging for å få bedre balanse i livet ditt og gir rabatt på dyre karrierebøker fra amerikanere som du aldri har hørt om men som ser bra ut på coverbildet.
Grøss.
Jeg får stadig henvendelser om samarbeid og synergi fra «sånne» og klikker meg inn på linker til dustesider som bruker en evighet på å laste fordi de må ha med noen høyoppløselige bilder av katter og blomster og annet ræl som de av en eller annen grunn syns er fint i tillegg til sånne klipp fra ordtak og gullkorn og ord på veien.
Du blir så inspirert.
Du blir så våken.
Du blir så jævla positiv.
Jeg derimot, jeg er faktisk så gæern at jeg sammenligner dem med sånne kvakksalvere og predikanter som forteller om veier og stier og trapper og dører og åpninger. Jeg er nemlig ganske sikker på at dersom disse menneskene som syter og klager over tidsklemmer og livstilssykdommer og at de blir så jævlig slitne av alt mulig hadde hatt godt av å stoppe litt opp og gjort noen forsøk på å være tilstede i sitt eget liv, kanskje forsøke å danse til alternative rytmer i stedet for å sitte og nynne på de samme kjedelige sangene.

– «Du har en flue på nesen din «, sa Nasse Nøff til Ole Brumm.
– «Si fra når det kommer en til «, svarte Ole Brumm.
– «Så kan de bli venner … »

Kanskje det hjelper å løsne litt på solbrillene som presser så hardt på hodene deres.
Kanskje redusere dosene på gjørma som de trykker i trynet og skifte kanal når deres favorittforedragsholdere messer om selvutvikling og mindfulness og positive tanker.

– «Tenk om et tre veltet og vi var rett under det «, sa Nasse Nøff.
– «Tenk om det ikke veltet «, sa Ole Brumm da han hadde tenkt seg om en stund.

Jeg syns det er trist at enkelte mennesker glemmer hva det vil si å gi litt faen – de glemmer hva det vil si å være menneske og godtar mental voldtekt ved å akseptere at de frarøves sine evner og instinkter og sitt ansvar for å tenke sjøl i stedet for å være så jævlig opptatt av hvordan de oppfattes av alle andre.
Jeg tror nemlig det er sunt å gi litt faen.

Her er EN VOGUE med «Free Your Mind»

17 comments

  1. Velkommen tilbake, Morten!
    Du har hatt gode gjestebloggere men det er dine tekster som smeller.
    Du er rå og jeg digger det.

    Hedvig ;)

    Lik

  2. Bra tekst!
    Pendlet hjem fra Drammen med tog for et par timer tilbake der alle satt i stillhet hver med sitt. Jeg skjønner jo det etter en lang og slitsom dag. Men så deilig bare å ha startet å skravle sammen. Kanskje funnet en god tone og et interessant tema å drodle rundt. Kommet hjem med nye perspektiver og fornyet energi. Det hadde bare vært å senke skuldrene litt…og ta steget.
    :-)

    Lik

  3. Ikke glem at det er maange av oss som setter pris på å leve livet i ro og fred framfor å være en av de i et «sosialt vi». Oss som hater smalltalk for å ikke snakke om å dele privatlivet vårt i hytt og pine. Mange av oss lever i livssituasjoner i lange perioder hvor vi helst ønsker å ha vårt privatliv nettopp som det. Mange av oss har heller ikke den sosiale kompetansen for å leve ut livet slik forfatteren ønsker. Oss som i gamle dager oppfylte våre plikter ved å gå på jobb, tjene penger, betale skatt og få mat på bordet og tak overe hodet. Oss som i dag kan bli kalt tomsinger og kastes ufrivillig inn i uføretrygd fordi enkle jobber uten sosial kompetanse ikke lenger eksisterer.

    Lik

  4. Ha, du tar spikern på kornet eller hva det heter!
    Fant bloggen din via VG og leser meg gjennom arkivet ditt som gir meg mye latter og gjenkjennelse.
    Gode tekster, rent og lekkert design og kjemisk fritt for reklamedill og sukkerspinn.

    Mira

    @~)~~~~

    Lik

  5. Jeg jobber på en avdeling der det sjeldent har vært tid til prat, etter vi ble nedbemannet med følgende av ennå flere arbeidsoppgaver,. snakker vi knapt sammen, om arbeidet, dårlig kommunikasjon…dårlig flyt.. mange misforståelser….veldig dårlig sosialt…store frustrasjoner!

    Alt skal fungere, men, vi skal ikke bruke tid på det……..kun på det viktigste, når alt teller…så får vi ta smellen når den kommer på det andre.

    Undersøkelser viser at der de har tid til å slå av en prat, har det godt sosialt, også har større produktivitet/effektivitet og trivsel og lavere turnovers og sykefravær. Hvorfor det mon tro?

    Lik

  6. Godt skrevet. Det er så sant som det er sagt, folk er blitt rar i dette landet. Det gjelder på generell basis og…. Man kan ikke fks være på en konsert eller en annen offentlig opplegg. Og vise entusiasme med og dele litt glede med den ukjente side mannen. Uten at man blir sett på som en rar person. De får et slikt: «Hvorfor snakker du til meg?» utrykk, som mest kan beskrives som en blanding av avsky og forundring. Jeg skjønner ikke det, og jeg syntes det er kjempe trist at man nesten ikke kan få smile uten at folk tror det er noe i veien. For hvorfor smiler han når han ikke har noe åpenbar grunn til og smile? Han må jo være gal? Det som nevnt over her, tydeligvis best og se rett fram med et fullstendig mineløst ansikt. Å ikke si noe som helst, bli som en robot uten følelser. Så er du der :)

    Lik

  7. Så sant! :) Men det rare er at de som ikke gjerne snakker så mye, har ikke noe problem med å utlevere seg og sitt i en samtale i mobiltlf offentlig….merkelig det der. :D Ole Brum og Nasse Nøff er to herlige fyrer som sier mye riktig! :)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s