Utfordringene i det norske arbeidslivet

Norsk arbeidsliv gir ikke lenger muligheten for å ta ut potensialet i det norske arbeidslivet.
Rammene er skapt for en annen tid.

Dette var ingressen til en stor konferanse jeg var på i går hvor det som kan krype og gå i norsk næringsliv var til stede i en velregissert ramme – mye takket være programleder Svein Tore Bergestuen som på en smart måte sydde sammen de ulike kommentarene fra politikere og diverse figurer i næringslivet.

Hovedtema var jakten på x-faktoren i norsk arbeidsliv hvor debatt og analyser fokuserte på dette lille ekstra som gjør at noen ligger et lite stykke foran alle andre.

Jeg har i mange år hatt en fordomsfull uttalelse om at vi er ganske flinke til å kopiere i dette landet.
Både som enkeltindivider og i flokk.
Det er få som tør å tenke nytt, være litt annerledes og tenke alternativt.
På den annen side så er det de få som tør å være litt gærne og som går sine egne veier som røkla velger å trekke fram og gjør patetiske forsøk på å kopiere når det har gått opp for dem at formelen er riktig.
Et godt eksempel er Odd Reitan som var tilstede på konferansen, han fortalte om ledelsesfilosofien til Rema 1000 som handler om å få alle medarbeiderne til å føle seg verdifulle, gi dem ansvar og myndighet så de kan ta egne beslutninger. Stikkord er god dialog med de ansatte, involvering, klare tilbakemeldinger og stille krav.
Verdibasert ledelse handler om å justere seg i forhold til ulike medarbeidere – den gode kombinasjonen av å ha sterke, gode relasjoner til medarbeiderne og samtidig være helt enige om hva som kal leveres.
Det skal være lov å ha store drømmer og sette seg skyhøye mål, hylle gode prestasjoner og gode relasjoner.
Dessuten så er det mange som er opptatt av en god kultur – isolert sett en bra ting å være opptatt av, men dessverre så er det overraskende mange som tror at denne rigges opp på et styrerom.
Kultur bygges av de ansatte over tid.
Jeg ønsker meg for øvrig den nye boken hans til jul.

Mine øvrige oppsummeringer fra denne konferansen er som følger:
Annicken Huitfeldt (AP) er død som politiker. Selv vil jeg hevde at hun aldri har vært i live, men jeg fikk bekreftet mine fordommer mot dette kvinnemennesket som sitter og leser et manus med et innhold som hun tydelig beviste at hun ikke er kjent med. Anette Trettebergstuen – for øvrig fra det samme partiet – er ikke kjent med arbeidsmiljøloven, og det er jo egentlig ganske betenkelig …
Norgesgruppen suger.

Kompetansebegrepet er sterkt utvannet – jeg treffer en del mennesker som hevder at de har så mye kompetanse – men greia er at det ikke nytter å skryte av en kompetanse når den ikke kan brukes til noe.
Det ansettes rett og slett alt for mange akademikere her i landet.
Dette er noe jeg har sagt i hele min arbeidskarriere, men det høres kanskje litt annerledes ut når mennesker som er litt mer profilert enn meg sier det samme. Nå var jo ikke disse like profilert den gangen jeg begynte å si det for lenge siden, men tenk om noen hadde hatt baller til å si noe sånt på sånne arrangementer eller i det offentlige rom generelt …

Beslutningsvegring er den nye folkesykdommen og en spin-off fra det evinnelige byråkratihelvete som preger nasjonen.
De fleste vet at ting tar tid i dette landet, men effekten er jo deretter når folk ikke tør å gjøre noe fordi de er redd for å gjøre noe galt.
Alle er enige om at man må gjøre noe med byråkratiet.
Alle …

Programmet fortalte at Mette Marit skulle innlede en avsluttende sesjon om temaet «ledelse». Jeg tenkte først i mitt lille stille sinn at dette var en solid avslutningsseanse med Pernille Sørensen i en av sine favorittroller, og jeg syns det var en ørliten nedtur da meldingen om at Mette Marit, altså den ekte, ikke hadde anledning til å stille da hun var syk.
Mette Marit og ledelse høres ikke bra ut i mine ører, og jeg tror at det totale inntrykket av denne konferansen hadde blitt redusert dersom hun hadde trosset snørr og harking for å snakke om hva hun fikk med seg på denne triste institusjonen som heter BI.
De som kjenner meg vet at jeg ikke er så begeistret for kongehuset.

Her er DE LILLOS med «Kokken Tor»

2 comments

  1. Tenk at vi har vært på den samme konferansen uten å vite om hverandre. Jeg er enig i oppsummeringen din hvor spesielt Bergestuen trekkes fram som meget solid programleder.
    AP har nok tapt valget.
    På tide med forandring nå.

    Sender deg en LI-invitasjon senere i dag.

    HRE

    Lik

  2. Bra oppsummert!
    Jeg var der selv for andre året på rad, god gjennomføring og enig med deg om Bergestuen.
    Spørsmålet er jo om nikkedukkene i næringslivet tar etter?

    Fint å se at Huitfeldt er ferdig og hvordan Lysbakken begår selvmord i alle sine fremføringer.

    Tonje ;)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s