Velkommen etter

Jeg har i en rekke tidligere innlegg kommentert hvordan mange mennesker tydeligvis trenger å bli fortalt ditt og fortalt datt for i det hele tatt få dem til å gjøre noe.
Beslutningsvegring er en folkesykdom.
Det er som om mange mennesker er så jævlig redd for å gjøre noe gæernt så da velger de å ikke gjøre noe i stedet, eller i påvente av at en eller annen kan fortelle dem hva de skal gjøre for da er det ikke sikkert at det er dem selv som får skylda hvis det går til helvete. Dette er som regel de samme menneskene som ser viktigheten av å mene det samme som de man liker å identifisere seg med.
Det er da de tror at de kan komme langt.
Ja, da vet de som følger med på disse sidene hva som kommer i neste linje.
Grøss.

Jeg hørte en smart fyr snakke om noe som kalles prokrastinering – jeg la inn en link til wikipedia så ingen skal falle for fristelsen av å benytte seg av dette ordet når man snakker om kjønnsykdommer eller en eller annen seksuell perversjon. Det betyr rett og slett utsettelsesadferd.
Tenk deg hvordan mange mennesker kjøper dyre bøker fra amerikanere som de aldri har hørt om og deltar på kurs og seminar for å bli effektive i stedet for å få rævva i gir. Jeg tror feilen ligger i at mange lar seg lede og forføre av alle disse som skryter av sin høyere utdanning hvor de har lest statistikk og analyser – foreslår at de i stedet kan rette seg etter den gode leveregelen om at alt tyder på at alt kommer til å gå galt til slutt.
Sånn er det bare.
Mens man venter på at alt går til helvete, så kan man fylle på med utredninger og proposisjoner, høringer, medvirkning og dokumentering og mye annet fjas, for ikke å nevne hvem som skal ansvar for å utrede og proposisjonere og alt det andre.
Også kalt prokrastinering.
Eller så kan man vente på at noen kommer og sier noe eller gjør noe som får deg til å tenke litt annerledes.
Velkommen etter.

Jens Bjørneboe er en av de mest kjente forfatterne i landet. Jeg husker at jeg i sin tid skrev særoppgave om noen av hans verker, og skjønte at dette er utfordrende tekster som stiller krav til lesernes oppfatning av skjulte budskap.
Ikke minst med tanke på noen av hans ironiske vinklinger.
Han mente at det var viktig at hver og en bestemte over seg selv, turde å stå opp mot det man selv mente var urett og ha egne meninger og ta egne avgjørelser.
Det fantes pyser på den tiden, også.
Pyser som henger seg på flertallet, feiger ut og tar den enkleste utveien som noen andre har staket ut.
Her er hans «10 bud til deg som vil opp og fram»

Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

Si alle hva de gjerne hører, gå stille gjennom alle dører.
For sannhet bringer sorg og nød, mens daglig løgn gir daglig brød.

Gå aldri oppreist, snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

Husk at ingen mann kan roses nok, slik bygger man en venneflokk.
Og i et brødre-paradis har du den beste livspolis.

Av sladder husker du hvert ord til bruk i neste sjefskontor.
Men ingen taktfull sjel forteller et ord til han som ryktet gjelder.

Hvis siste bud blir respektert, da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll, men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid, én time forut for din tid.

Jeg har i mange år kommet med fordomsfulle uttalelser om at vi er ganske flinke til å kopiere i dette landet, både som enkeltindivider og i flokk. Det er ikke mange som tør å tenke nytt, være litt annerledes og tenke alternativt, men plutselig er det som om det går opp for en eller annet at det var ganske smart likevel – mest sannsynlig fordi det er innbringende … – og så følger hele røkla etter og gjør patetiske forsøk på å kopiere når det har gått opp for dem at formelen er riktig. Jeg er så drita lei mennesker som ikke tør å være mennesker.
Mennesker som er så jævla redd for å drite seg ut eller skille seg ut.
Det går kanskje ut på det samme.

Jeg avslutter denne tiraden med historien om Alle, Noen, Enhver og Ingen – en historie om fire mennesker som sto foran et ganske viktig arbeid som skulle gjøres.
Alle var sikker på at Noen gjorde det.
Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det.
Noen ble sinte på grunn av dette, for det var Alles jobb.
Alle trodde Enhver kunne utføre det, men Ingen forsto at Alle ikke kunne gjøre det.
Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.

Her er FAIRGROUND ATTRACTION med «Perfect»

4 comments

  1. Veldig godt innlegg og veldig mye sant i det du sier! Selv om jeg må si at jeg føler meg litt truffet!;P Selv er jo nok en slik person som du beskriver øverst i innlegget, veldig usikker å redd for å gjøre noe feil, men det har også noe med opplevelser jeg har hatt fra barndom av som har satt sine spor, og som derfor krever arbeid for å komme over. Er forøvrig en lett blanding mellom de to mennesketypene du beskriver her tror jeg, tørr ikke å skille meg for mye ut, men vil likevel ikke være den som følger etter alle andre!

    Men må si jeg misunner dem som virkelig tørr å gå sine egne veier og ikke bryr seg overhode hva andre tenker og mener om dem, målet er å bli en slik person en dag!;)

    Liker

  2. Handlingslammelse eller beslutningsvegring. Enkelte lider av begge deler og klarer aldri å få gjort noe som helst.
    «Alle, Noen, Enhver og Ingen» – den pleier vi å bruke om husarbeidet, vi… ;)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s