Møte med en gullgraver

Jeg så henne med en gang jeg rundet hjørnet, hun satt med en vinflaske i fanget og kikket opp med blanke øyne og et uttrykk som bekreftet at hun hadde resignert.
– «Jeg er ikke full», mumlet hun og viste perlehvite tenner mellom rødmalte lepper i et ellers så fargeløst ansikt.
– «Vil du ha litt vin?»
– «Nei takk …»
– «Det er en god vin», fortsatte hun og lukket øynene, blunket noen ganger og rettet seg litt opp mot veggen mens hun forsøkte å feste øynene sine i mine. Jeg kjente hoften hennes mot min, den milde klarheten i luften mellom oss, en stillhet som kom innenfra og vokste seg utover og fortrengte lydene rundt oss.
Hun smilte.
Jeg tolket det i hvert fall som et smil, men det kunne også ha vært en nervøs rykning eller en reaksjon på at det sto litt dårlig til med kroppen hennes, hun så uansett litt bedre ut når hun smilte, de fleste blir pene når de smilte men hennes smil forandret hele ansiktet. Jeg forsøkte å skjule at jeg målte henne med blikket og bekreftet at hun hadde alle kjennetegnene på en vestkantjente med dyr klessmak og perleøredobber, litt tidligere på kvelden ville hun sikkert blitt vurdert som delikat og lekker med smal midje og søt munn men nå var det lenge siden stengetid og leggetid og hun kunne når som helst finne på å si at hun hadde lyst til å pule med meg, helt sant, det var kanskje innbilsk, men det gikk ikke an å beskrive det på noen annen måte.
I hvert fall ikke uten å ta realitetene i betraktning.
Deretter begynte hun å klatre eller trenge seg på meg slik at hun ble hengende rundt halsen min. Jeg klarte å ta noen korte skritt til siden som antageligvis reddet oss fra å ramle over noen søplekasser før jeg fikk festet et slags grep rundt kroppen hennes. Jeg kjente at hun luktet søt parfyme, hårspray, whisky og røyk i det hun tok hodet mitt, holdt hendene over ørene mine som om hun måtte holde det fast fordi hun allerede hadde brekt nakken min.
– «Du», hvisket hun.
– «Seriøst … kan du hjelpe meg?»
Litt senere åpnet jeg døra i tredje etasje, hun lente seg slapt mot dørkarmen i det alkoholen hadde kommet i kontakt med følelsene hennes, fniste hemmelighetsfullt og svingte langsomt og smidig på kroppen uten å løfte føttene fra parketten.
– «Jeg skal ikke gjøre deg noe», smilte hun og minnet meg på at det burde vært min replikk. Jeg la merke til at hun fikk et slags forundret og tankefullt uttrykk i ansiktet. Det var da det gikk opp for meg at hun tenkte, hun forsøkte i hvert fall, selv om jeg etter et såpass kort bekjentskap skjønte at det var ganske problematisk for henne å tenke. Jeg trakk på skuldrene og kikket inn i den store stua, hele leiligheten var i og for seg stor, jeg trengte ikke rare overbevisningen om at dette var en kåk for en med lukrative familiebånd, usannsynlig flaks eller vanvittig store inntekter. Alternativt kjente hun en som hadde lukrative familiebånd, usannsynlig flaks eller vanvittig store inntekter og som mer enn gjerne brukte en del av dette på denne kvinnen som i dette øyeblikket hadde framtiden sin i mine hender.
I hvert fall de nærmeste tjue minuttene.
Det var svært stilfullt, for å si det mildt, defensivt eller på grensen til passivt eller nonchalant. Leiligheten var fullstendig blottlagt fra noe som kunne gjenkjennes fra Ikea-katalogen. Det var kunst på veggene, ikke plakater, men heller ingen familiebilder eller personlige gjenstander. Det virket mer som en hotellsuite, jeg hadde antageligvis ikke blitt overrasket dersom det plutselig hadde vist seg en piccolo i enden av rommet men heldigvis var det bare hun og meg.
– «Nå», fortsatte hun.
– «Nå må jeg finne røyken min …»
Jeg nikket og så at hun gikk inn i et annet rom, lurte på om det var nå jeg skulle gå men det var som om et eller annet fikk meg til å vente selv om jeg ikke visste hva jeg ventet på.
Helt sant.
Hun viste seg i døråpningen, hun hadde ikke funnet røyken sin og var heller ikke sikker på om jeg sto og betraktet henne.
Jeg vil tippe at hun var i midten av tjueårene.
Hun hadde levd, men hun hadde levd godt.
Det så ut som om det rådet et slags kaos i hodet hennes som etter hvert begynte å bli ganske synlig, jeg hadde sett det lenge og det var nok bare et spørsmål om tid før kjemien ville begynne å reagere. Hun dristet seg litt nærmere, nærme nok til at det begynte å bli litt spennende, hun førte meg inn på soverommet og ga meg et slags diffust blikk over et tørt smil innen hun la ut om hvor glad hun var for at jeg ville hjelpe henne og jeg svarte et eller annet i den samme stilen, vi trodde ikke på hverandre et øyeblikk selv om det var hyggelig å late som. Jeg hadde ingen skumle planer, tanken om et eller annet opplegg var helt fjernt og det eneste jeg kom på å si var noen strofer som muligens hørte hjemme i en eller annen film i det hun inntok en slags eksentrisk posisjon foran flatterende lys fra en minimalistisk vegglampett.
Langsomt var hun i ferd med å finne sin egen rytme.
Langsomt beveget hun hoftene.
Langsomt kneppet hun opp en, to, tre, fire knapper i blusen og svusj svusj langsomt ned av armene mens raske hoftevrikk fikk det korte skjørtet til å gli mot gulvet i et kaleidoskop av refleksjoner, forfra, bakfra og fra sidene vrikket hoftene hennes og Gud bedre eller faen i helvete så flott hun var i svart undertøy, stramt og vakkert i den dirrende luften med glatt marsipanhud over den flate maven.
Hun var klar for å spises.
Jeg hevet øyebrynene, og kikket spent på henne. Enten skulle hun bare skifte antrekk, eller så var det en annen grunn til at hun hadde invitert meg inn på soverommet.
– «Kom», smilte hun og strakk seg mot meg.
Ja vel, tenkte jeg.
Hun hadde i hvert fall ikke tenkt å skifte antrekk.
I hvert fall ikke enda.
Jeg var villig til å innrømme at jeg ikke hadde hvilepuls da hun spurte om jeg ville hjelpe henne av med skoene.
Greit.
Jeg hadde ikke noe i mot det, men kjente at jeg hadde blitt litt tykkere i halsen og øket hjertefrekvensen mens jeg fomlet med skoene, la merke til at hun vrikket litt på seg og strakk seg etter vinflasken, fikk et litt trassig uttrykk da hun oppdaget at den var tom.
– «Du er en underlig skrue», mumlet hun.
– «Ja vel?»
– «Vil du være brydd med å massere leggene mine?»
Greit.
Jeg hadde ikke noe i mot det, heller.
Jeg knadde baksiden av den ene leggen hennes, la merke til at den silkeglinsende strømpen var i ferd med å rakne over det ene kneet, hun lukket øynene og jeg kjente at det snart var på tide å gå. Jeg var ikke så veldig klar for et raskt knull med en dritings jente som aldri hadde fått høre at hun befant seg på feil side av livet.
Tanken var veldig fjern.
Fulle jenter er ikke noe vakkert syn.
Håret hennes sto i alle retninger, isolert sett ikke så ille, men ansiktet var blekt og slitent med utflytende maskara rundt svømmende øyne med pupiller som strevde desperat med fokuseringen. Hun forsøkte å rette seg litt opp, løftet på hodet men fikk ikke med seg øyelokkene.
– «Jeg er ikke full», mumlet hun og forsøkte å se litt alvorlig ut, det var kun et spørsmål om tid før hun var ute av leken og fikk smake steken.
– «Jeg er kvalm …»
Hun hadde ikke før sagt det før det rykket i kroppen hennes og hånden flyttet seg raskt og instinktivt til munnen for å ta i mot det som var i ferd med å komme. Ansiktet åpnet seg og det fosset ut en oransje blanding i to store klask, et restemåltid med innslag av Chablis Grenouilles 2008, en strålende vin med stor fylde i anslaget, flott konsentrasjon og veldig god syre. Hun strakk seg bort fra sengekanten, kroppen rykket som om det var like før det skulle komme mer men det var bare korte brekninger og seigt slim. Hun kikket opp på meg som om hun ikke var klar over hva som skjedde med henne der hun lå som en melsekk og prøvde å tørke bort sikkel og guffe med underarmen, definitivt ikke noe vakkert syn. Deretter sank hun tilbake i senga, en halvnaken undertøysmodell med lukkede øyne og åpen munn, pusten var kort og skurrende mens øynene ble smalere og smalere helt til de rett og slett forsvant.
Hun så temmelig vulgær ut.
Fine pupper, det skulle hun ha, sjeldent stramme med stive knotter, hun hadde kanskje fått dem på attenårsdagen eller som en innflyttingspresang fra han som sponset glamourtilværelsen hennes, jeg kom så vidt nær dem i det jeg forsøkte å rette litt på henne, omarrangerte henne som en utstillingsdukke innen jeg la dyna over henne.
Det var nesten så jeg vurderte å kysse henne på kinnet og si god natt, men jeg lot det være.
Hun var fremdeles et trist syn.
Hun merket ikke at jeg gikk, forsikret meg om at døra ble låst og stanset i etasjen under mens jeg husket et eller annet fra min egen tid.

Her er TRANSVISION VAMP med «I Want Your Love»

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s