Sex på en tirsdag

Nei, dere.
Nå er det på tide med litt sex.
Selv om det ikke er fredag, snakk om å være gæern på en tirsdag, men de som følger med på disse sidene har antageligvis fått med seg at jeg digger de som er litt annerledes og de som tør å gjøre noe annet.
Sex på en tirsdag, liksom.
Jeg ble litt inspirert av Toner av Tanker som har et innlegg om disse sexpertene i ymse medier som forteller om ditt og datt for max ytelse og nytelse.
Jadah!
Jeg må ta dere litt tilbake i tid.
Begynnelsen av nittitallet.
Jeg velger en episode som henger litt sammen med linken til Toner av Tanker og alle disse som bekymrer seg for hvordan de ser ut – til og med når de har sex – uavhengig av hvilken dag, liksom.
Enkelte bekymrer seg så mye for hvordan de ser ut at de glemmer å tenke på at de skal ha det digg.
Eller de skal ha det digg, ikke tenke på det.
Nå skal jeg være veldig forsiktig så jeg ikke gir inntrykk av å være en sånn sexpert, selv.
Da blir jo denne teksten litt mot sin hensikt.
Nei, det skulle tatt seg ut …

Jeg leste en tekst en gang, mulig at det var en blogg eller kanskje det var en bok eller et blad, spiller ingen rolle, kunne kanskje vært noe jeg hørte på radioen når jeg tenker ordentlig etter.
Samme det.
Det var i hvert fall en dame som sa – eller skrev – at det var ganske ironisk at mannen ikke legger merke til halvparten av alle de tingene som damene engster seg for, vel og merke så lenge hun viser interesse for typen sin og er tilstede i situasjonen, sånn på ordentlig, selv om jeg vet at det er mange som feiker uten at jeg skal komme inn på akkurat det.
De fleste menn er visuelle.
De fleste kvinner har en tanke om at menn bare lukker øya og peiser på.
Det er feil.
Legg merke til at jeg skriver «de fleste», så da kan alle dere kverulanter bare drite i å legge inn flåsete kommentarer om at ikke alle er sånn og annet fjas og mas, men dere må huske på at mennesker har ulike preferanser for hva som er pent og hva som kanskje er litt mindre pent, for å si det på den måten. Dersom man har vært sammen en stund og har godkjent skjønnhetspreferansene, så er det ikke noe som heter feite legger eller sideflesk eller hengepupper. Damene med speil på soverommet – ha, det er lite harry, da … – trenger med andre ord ikke bekymre seg for strekk i nakken eller kramper eller noe annet for at de på død og liv må se seg selv mens de rir inn i solnedgangen.
Drit i det.
Hvor var jeg … jo, jeg skal ta dere litt tilbake i tid og jeg tror det var en fredag på begynnelsen av nittitallet hvor en jente som heter Elin, vikar på regnskapsavdelingen, spurte om jeg ville bli med ut og ta en matbit etter jobben. Vi hadde stått og skravlet om uvesentlige ting ved kopimaskinen etter at jeg hadde hjulpet henne med å skifte tonerkassett. Det virket som om hun ble litt overrasket over at jeg takket ja, nesten som om hun trodde hun hadde mistet taket på det eller noe. Elin var ganske liten og blek med lysebrune krøller rundt et ansikt som egentlig ikke vekket noen ting i meg, grønne øyne, smal munn og liten nese. Jeg visste at noen av gutta smugkikket på henne i kantina med håpløse forhåpninger om å kline med henne på sommerfesten eller på kontoret etter arbeidstid, men selv syns jeg hun var helt ordinær.
Helt vanlig, egentlig.
Alenemor.
Vi gikk på en nyåpnet restaurant, omsorgsfullt innredet i en meksikansk stil som ingen meksikaner ville ha vedkjent seg, spiste burritos og nachos og drakk en mørk rødvin som hun snakket lenge om mens hun vekslet mellom å fingre med stetten på vinglasset og krøllene sine. Uansett, denne kvinnen, helt vanlig og ordinær, klarte å overtale meg til å be henne hjem til meg etter en del drinker.
Det var i hvert fall min versjon.
Vi visste begge at vi gikk gjennom formalitetene, dette forspillet med småsnakk om trivielle ting som musikk og jobb og sånt mens vi drakk oss til bunnen av en Tempranillo som jeg egentlig hadde tenkt å spare til en spesiell anledning. Kanskje ikke så ulik denne, men med en annen gjesteliste. Plutselig hadde hun trukket seg litt bort, jeg var klar for et dramatisk sceneskifte men så viste det seg at hun bare måtte på do, kanskje noe som kunne oppfattes som et slags sceneskifte, i hvert fall en slags pause, noe som fikk meg til å tenke på at sånne dobesøk pleide å inkludere litt fiksing og ordning som ofte kunne virke litt ødeleggende for den videre prosessen, om ikke ødeleggende så i hvert fall dempende, dersom det i det hele tatt var en prosess, noe som var en forutsetning jeg etter hadde tatt høyde for i denne settingen. Det kan fort oppfattes som litt komplisert med disse «du kan bruke den grønne tannbørsten og det gule håndkle«-greiene.
Vi skal liksom være drevet av en slags lidenskap som ingen av oss kan kontrollere og da skal ikke hele greia spoleres med fuktighetskremer og bomullsdotter.
Lidenskap skal være litt dirty.
Trusselen dukker opp når de avgjørende fasene er unnagjort og dama forlater deg til sitt eget befinnende og trer inn i denne forberedelsesfasen som vi gutta ikke er så flinke til å finne ut av når man blir overlatt til seg selv og usikker på om man skal kle av seg eller ikke.
Vente og se, liksom.
Hei, – har du ikke kledd av deg enda?
Dersom man likevel velger å kle av seg og hun finner på å tilby den grønne tannbørsten og det gule håndkleet vil det oppstå en utfordring i form av en lang marsj til badet.
Hei, – lenge siden vi bytta underbukse, kanskje?
Hei, – vi pusser tennene, gjør vi ikke?
Alternativene er mange.
Dama kan unngå hele greia ved å returnere med nypussede tenner og morgenkåpe som hun smetter av seg mens du som mann blir stående forlegen og flau og pusser og griner mot ditt eget speilbilde, hun vil ikke risikere å avsløre noen verdens ting mens du blir helt blottlagt.
Bokstavelig talt.
Hun viste seg like etter – alt var som før – deretter begynte hun å kle av seg, det hadde ligget i kortene med rolig musikk og dempet belysning og vi hadde tross alt sittet ganske nær hverandre, for å si det sånn. Hun overrasket med et kritthvitt korsett med snøring mellom brystene, stroppet ned mot silkeglatte stay-ups og en liten truse med tynne tangastropper over hoftene. Det slo meg at dette var planlagt, hele opplegget var skissert fra start til mål med mindre det var noe hold i dette med at enkelte jenter hadde en sånn innerst-til-ytterst-greie. Ordinære Elin, liten, mager og blek alenemor, var forvandlet til en fotomodell tatt rett ut av et moteblad for delikat undertøy hvor hun den samme morgenen hadde lagt undertøyet foran seg på senga, tenkt på meg og hvordan hun skulle forføre meg i det hun smøg silkestrømpene på bena, smettet dem inn i de stramme stroppene, sikkert lett når man har gjort det mange ganger, men mye plunder dersom man ikke var vant til slike og sikkert spesielt vanskelig hvis hun var så nervøs som hun virket mens vi holdt på. Du ser henne for deg, fortvilet ristende på hodet mens hun fikler litt med klipsene på hofteholderen, fingrene som glipper taket så den spretter tilbake med et ertende smekk. Hele dagen hadde hun sittet i kontorlandskapet på regnskapsavdelingen med vissheten om at hun var søt og deilig og vakker som aldri før.
Kroppen hennes virket litt anspent, nesten som om hun var redd for at jeg skulle le av henne eller noe sånt.
Særlig.
Jeg sa at hun var vakker, jeg fikk meg ikke til å si «sexy«, visste egentlig ikke hvorfor, hun var faktisk så drita deilig at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg, men jeg hadde ikke lyst til å si det av frykt for at det ville virke for opplagt og klisjépreget og at nettopp dette uttrykket kunne bli tatt ille opp og ødelegge hele greia.
I etterkant er det lett å skjønne tegninga.
Hun har en frikveld, ønsker full pakke og en slags bekreftelse på seg selv som en vakker kvinne og jeg er en kåt faen.
Nesten som å handle tepper i Marrakech.
Hvem lurer hvem, liksom.
Hun var deilig.
Jeg tror det var lenge siden sist.
Det var veldig mye armer og fiksing, hun måtte hele tiden rette litt på seg og dandere litt, hele tiden mens hoftene hennes jobbet rytmisk. Helt plutselig spurte hun om jeg hadde lyst til å ligge øverst, hun stanset litt opp som om hun allerede hadde bestemt seg for at vi skulle omarrangere oss og jeg fryktet at vi skulle komme helt ut av det i det samme som hun fikk for seg at jeg skulle ta henne bakfra. Hun sto på alle fire med meg på knærne bak henne med en hånd på hver av hoftene mens hun holdt sine egne hender strukket mot sengegavlen, bøyde nakken og krummet ryggen så krøllene fallt framover, ganske virkningsfullt.

Litt senere satt vi i sofaen med en litt flau mine og en tekopp og så på bilder av datteren hennes som hun hadde plukket ut fra lommeboken sin mens hun fortalte om episoder fra barnehagen. Deretter begynte hun å gråte mens snørr og tårer ble tørket mellom små hikst som innrømte at hun hadde drukket alt for mye og følte seg kvalm mens jeg var mest bekymret for at hun skulle kaste opp i sofaen.
– «Det går bra», sukket hun.
– «Det går bedre nå …»
Jeg trøstet henne med en skulder som endte med tunge og en viss usikkerhet rundt dette med «bedre nå» og om det betydde at det var bedre nå enn hva vi hadde gjort litt tidligere.
Jeg tror vi begge var lettet da hun gikk.

Nja, her kommer SARAH CONNOR og NE-YO med «Sexual Healing»

4 comments

  1. Oj! Oj, oj oj… Oj!

    Krampeler her jeg sitter med en katt på fanget og en ferdigspist pizza på skitten tallerken ved siden av. Katten er fornærmet. Dette er første bloggkommentar fra ny bærbar pc.

    Om et ikke er bedre nå så var det sikkert greit nok da. Greit nok er jo greit nok.

    Denne historien sluttet ikke helt slik jeg trodde, bare litt.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s