På tide å digge seg sjøl …

Ah, det er så utrolig deilig å digge seg sjøl!
OK, tenker du og tror det kommer en spinn-off fra tirsdagsteksten, du vet sånn etter akten hvor det kommer tullete kommentarerer fordi man ikke helt vet hva man skal si, selv om man har lyst til å si ganske mye for det er en del ting man lurer på … det er kanskje derfor man velger å ta en sigg. Noen ganger er det ikke så gæernt å holde kjeft og jeg er sikker på at du kjenner noen som må si noe hele tiden – plapreplapreplapreplapre – det blir nesten på samme måten som de som ikke klarer å slappe av.
Det trenger nemlig ikke å være noe galt selv om man ikke har sagt noe på noen minutter.
Det er heller ikke sikkert at man har daua selv om man har sittet stille i ti …

Det finnes noen som syns det er deilig å digge seg sjøl, og dette er vel de ordene hun brukte, hun som sto like bak meg på t-banen i morgentimene og snakket med en eller annen venninne om hvor deilig det skulle bli med spa.
Hun fortalte at hun hadde vunnet en sånn månedens medarbeidergreie for andre gang på rad.
Hun var sikkert flink til et eller annet og jeg lurte på hva.
Jeg har tidligere blitt oppfattet som litt lunken til sånne kåringer, det henger selvfølgelig sammen med hva som er målekriterier og hva man gjør og ikke gjør og sånne ting, men jeg syns det er fint å premiere noen som gjør noe godt for andre eller som bidrar litt ekstra til noe som gjør at ting funker. Nå har det for eksempel vært en liten disputt rundt utdelingen av Kongens fortjenestemedalje, og jeg syns dette har sklidd litt ut. Kongens fortjenestemedalje skal liksom være noe stort og da ser jeg for meg en person som bærer fem barn i den ene armen og to eldre damer i rullator i den andre, ut av flammehavet, blåser bort noen glødende flak på skulderen før han legger fra seg barna og gamlingene og stormer tilbake inn i flammene for å redde flere.
Da kan man kan begynne å snakke om Kongens fortjenestemedalje.
Jeg syns ikke det skal bli sånn at man må premiere alt mellom himmel og helvete eller at folk begynner å forvente en eller annen premie for å gjøre noe som andre ser på som en selvfølge.
Tenk om Linni Meister skulle få pris for sitt engasjement for miljøvern bare fordi hun viser trynet sitt med noen tomme brusbokser … ha, det skulle tatt seg ut. Lurer for øvrig på hvordan man gjør det når sånne mennesker skal kremeres – det hadde kanskje vært smartere å legge dem i en sånn resirkuleringsboks for plastikk.
Liten digresjon.
Hvor var jeg … jo, det var snakk om sånne premier og da kommer man jo ikke unna Oscar og Amanda og Pulitzer og Nobel og for ikke å glemme månedens medarbeider på McDonalds.
Det vil alltid være noen som rynker på nesa.
Hmm, ikke han.
Hmm, hun er lite meg ikke dårlig teit, da …
Sånn er det bare.
Sånn er det med mennesker.
Vi liker forskjellige ting.
Denne dama på t-banen ligger antageligvis i dette øyeblikk i et badekar fylt med gjørme og snart skal en eller annen gni denne seige massen utover kroppen hennes og hun får føle hvor deilig det er å digge seg sjøl.
Forhåpentligvis er det velfortjent.

De fleste har noen forbedringsområder, og et av mine er at jeg rett og slett ikke er noe særlig flink til å digge meg sjøl. Når jeg var skolegutt syns jeg det var befriende deilig å ha bursdag på sommeren så jeg slapp dette bursdagsmaset i klasserommet. Jeg har vunnet noen salgskonkurranser, rekrutteringspriser og sånn årets ditt og datt men jeg har sett så mange mennesker som rett og slett hoverer at jeg ikke gidder å gjøre så mye ut av det.
Jeg tror jeg velger å ta det ut i det neste livet.
På den annen side så ønsker jeg ikke å framstå som utakknemlig.
For all del.
Det er hyggelig med positive tegn på at man gjør noe riktig, og den fineste prisen jeg har fått i nyere tid er tegning fra barna mine på farsdagen med en slags bekreftende tekst.
Det er bra.
Det holder for meg.
Jeg skal skrive noen ord om noe helt annet enn hva jeg egentlig hadde tenkt å skrive om i dag men som sikkert kan vente til en annen dag og det er at jeg har fått en bloggepris til.
Det er jo usedvanlig hyggelig.
Takk til Vidar.
Takk.
Han er gæern nok til å gi prisen til en annen som også har fått den før, nemlig Toner av Tanker, og det er bra selv om jeg må innrømme at jeg trodde det var en slags regel om at man ikke kunne få den flere ganger eller noe sånt, men ved nærmere ettertanke så er det jo ikke det. Jeg vet om flere som jeg kunne tenkt meg å skryte av på nytt og jeg regner med at de selv vet hvem de er, så da skal jeg i stedet introdusere noen nye – de er i hvert fall relativt nye for meg, og jeg kan heller ikke se noe i historikken deres om at de har fått pris.
Her er mine nye fem:

Kristina Brend er utvekslingsstudent og skriver litt om dette, men det er teksten hennes om «multitasking» og «prestasjonsjonssamfunnet» som vekket min interesse.
Og så kan jeg ikke dy meg med å si at jeg digger en jenteblogg kjemisk fritt for fjas og fjert.

Støvkorn er en jente som kjeder rævva av seg. Det er i hvert fall sånn hun beskriver seg selv. Hun har vært med på en del ting som ikke er så bra og har valgt å skrive om det i tillegg til at hun skriver om en del andre ting.

Betraktninger er en blogg om bøker og bibliotek med mange fine tips.
Jenter og bøker er en flott kombinasjon!

Hannes Hage – med hage som lidenskap – er kjempefin for oss som har hage eller i det minste interesserer oss for det.
Flotte bilder og inspirerende tekster!

Vin og Øl handler om … ja, hva tror du?
Her er det mye spennende lesing for de som er glad i øl og vin.
Jeg er det.

Dere må huske på at disse «I love your blog” tildelingene kommer med en anbefalning om å gi utmerkelsen videre, og det betyr at man må gjøre følgende:
– Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
– Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
– Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.

Da er det bare en ting å si, og det er GRATULERER!
Sier en ting til mens jeg er i gang, og det er at jeg håper dette inspirerer til å fortsette å skrive gode tekster – dette er et tegn på at dere gjør noe riktig …

Her er SIMPLE MINDS med «Glittering Prize»

4 comments

  1. Jeg digger,digger,digger,digger deg, digger deg, digger deg. Du er så søt og snill og grei ;)

    I ordene til Max Mekker så takker jeg for æren, og ønsker at rumpa mi faktisk hadde blitt borte av all kjedsomheten… bah!

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Potensiale

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s