Stygge fisker

Gjedda er kanskje en av de styggeste fiskene som finnes. Den er kjent for å like grunne innsjøer og stilleflytende elver med mye vegetasjon og kan forekomme i områder med brakkvann. Det er usikkert når og hvordan gjedda kom til Norge, men den har eksistert her i flere hundre år.
Gjedda er en langstrakt fisk med en flat og bred snute.
Ryggfinnen og gattfinnen sitter langt bak på kroppen og er like lange.
Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 30 kg. Den største gjedda som er tatt i Norge var på 19,6 kg tatt i garn ved Synneren på Ringerike mens den største som er tatt med stang og som er gjeldende Norsk sportsfiskerekord veide 18.74 kg i Øyeren. Gjeddene holder ofte til på steder med mye vegetasjon som vannliljer og siv hvor den venter på et passende bytte – den er en glupsk jævel med skarpe tenner som spiser det meste av det som den kommer over av andre fisker, frosker, vannrotter og mindre vadefugler, er svært hurtig og kan gjøre lynraske utfall mot byttedyr.


Vi som er rimelig aktive med blogging og er kjent for å få publisert tekstene våre på Lesernes VG og lignende steder bruker denne fisken som en sammenligning med disse som ikke kan spare seg for å hugge til med slimete og til dels grove kommentarer. En av mine bloggevenner, Toner av Tanker, har et innlegg hvor hun beskriver hvordan enkelte ikke kjenner grensene for hva vi som kommer fra møblerte hjem kaller nettmobbing.

Engasjement er viktig, men det virker som om det finnes overraskende mange lesere som hverken er kjent med ironi eller bruk av eksempler eller metaforer og som benytter enhver anleding til å plukke ord og setninger fra hverandre og gjerne ut av sin sammenheng. Man må huske på at ord på trykk oppfattes på en annen måte enn ord som sies – man går glipp av fakter og mimikk som kan underbygge ironi og alternativ betydning enn hva som faktisk blir presentert og det er her gjeddene dukker opp til overflaten, de ligger der i sivet og vaker og bare venter på en anledning til å få sine sekunder i rampelyset.
Jeg er sikker på at du kjenner noen, selv …
Nja, nå skriver jeg «overraskende mange» i teksten ovenfor, men målt i prosent av et leserantall så er det heldigvis ikke så mange å snakke om selv om det er en del sannhet i dette begrepet med liten tue som velter et lass eller hvordan det var. Du har sikkert en gjøk i kontorlandskapet ditt eller i kantina eller i oppgangen eller i borettslaget.

Nå har jeg enda til gode å oppleve dette selv, kanskje fordi det er mange som vet at jeg har kompiser på Tveita, men legger merke til at majoriteten av de få som det er snakk om poster anonymt og det sier det meste om disse taperne.
På den annen side, vi som drives av å skrive gode tekster vet hvordan vi kvitter oss med dårlig fangst – gjedda er for øvrig ikke en særlig utholdende svømmer og de fleste betrakter den som en ubrukelig fisk selv om det sies at den er undervurdert som matfisk …

Her er MARILLION med «Kayleigh»

5 comments

  1. Hvor tar du det fra, sier jeg …
    Litt skuffet over at jeg måtte vente så lenge på teksten din i dag, men så kliner du jo til når du først trykker på denne publish-knotten.
    Og da kan jeg leve med at det har blitt noen kaffepauser i løpet av dagen med alternativ nettsurfing.

    Ismail ;)

    Liker

  2. Morten Morten Morten
    Du smeller til med Marillion og en av de vakreste låtene som finnes og som vekker mange minner.
    Og kjekkasen som synger heter jo «Fish» …….. ;)

    Mariel <3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s