En brødsmule til løse fugler

Dagens tekst skal handle om løse fugler. Byen er full av dem, og du er kanskje en av dem som tittelerer dem som «horer». Du kan klikke deg videre til andre sider som passer bedre for deg og ditt verdisyn.

Jeg har en venninne som er prostituert. Det blir helt feil av meg å skrive at jeg har lært mye av henne og at tiden vi har sammen er ganske givende, for det vil være ord og setninger som blir misoppfattet.
Vi gjør ikke «sånne ting» når vi er sammen.
Vi snakker.
Seriøst.
Det var helt tilfeldig at jeg fant ut at hun jobbet som prostituert. Jeg treffer en del mennesker fra andre land og kulturer i jobben min og «Anisa» er lillesøsteren til en som har vært på jobbsøkerkurs hos meg og som har kommet seg videre i livet.
Lillesøsteren hennes har ikke fått tilbud om det samme.
Lillesøsteren hennes gjør derfor andre ting.
Denne teksten skal ikke handle så mye om «hvis» og «dersom» og andre hypoteser eller forklaringer, men det skal handle litt om å gjøre noe for de som ikke har det så bra som deg som kan sitte foran en pc og skrive og lese fjas.

Anisa ser bedre ut der hun står på sin faste plass på en lørdagskveld enn de fleste norske jentene som raver rundt i sin tradisjonelle helgefylltradisjon. Gatene fylles med skrik og skrål, Anisa betrakter dem i bakgrunnen mens Charlotte og Pernille fra Oslo vest får utløp for sin overfladiske forbruksfanatisme med å gjøre mest mulig ut av seg.
Det er viktig å se bra ut.
Det er viktig å se seriøst bra ut, herregud altså … jeg bare … helt lættis, liksom … hallo.
Dette er de «vanlige» norske jentene fullstendig klar over i deres selvsentrerte tilværelse som preges av misunnelse og sjalusi og kampen om å overgå hverandre i pomp og prakt i jakten på desperate sjekketryner med riktig promille og farge på skjorta.
Det er ikke alltid det er om å gjøre å komme i mål.
Snarere tvert i mot.
Det viktigste er å delta.
Den største forskjellen er at de norske jentene på fylletur gjør dette for å digge seg sjøl.
Anisa gjør det for å overleve, men går utenpå dem alle sammen.
Du ser det i øynene hennes.
Du ser ærligheten hennes, men når du kikker litt lenger inn så ser du også en fortvilelse.
Det er ikke alle som får lov til å kikke så langt inn, men jeg er glad for at hun har gitt meg tillit.

Jeg har tidligere skrevet om Kirkens Bymisjon og Alternativ Jul og vet at Frelsesarmeen gjør mye bra.
Det finnes sikkert flere.
Det er bra.
Prosenteret har til og med egne opplegg for en del av disse løse fuglene.
Det er bra.
Jeg har likevel lyst til å gjøre noe som kan oppfattes som litt annerledes.
Jentene skal få en oppmerksomhet i julen.
Jentene som stiller opp hver eneste kveld på det samme gatehjørnet og den samme asfaltflekken.
Jentene som ikke vet hvem som dukker opp neste gang men som håper han ikke er slem.
Jentene jeg refererer til er for øvrig ikke de pågående stygge flodhestene som er beskrevet i tidligere innlegg – de som terroriserer og ødelegger markedet for de som vet hvordan man oppfører seg i åpent landskap.
Hvis du syns jeg er rasist, så har du selvfølgelig lov til å mene det.

Jentene skal få en hyggelig tid som er fritt for åndelighet og sosionomer.
Jentene skal få kvalitetstid og du er velkommen til å delta.

Jeg ser etter flinke mennesker med et godt verdisyn.
Jeg ser etter en frisør eller kanskje to.
Jeg ser etter en negledesigner.
Jeg ser etter en som er dritgod på sminketips.
Jeg ser etter en som gidder å gni møkk i trynet på dem, jeg vet at dere kaller det «spa» men vi gutta kaller det noe annet. Jeg ser ikke etter dette fordi jentene ikke klarer alt dette selv, jentene er dritflinke, men jeg har blitt fortalt at dette er noe av alle de greiene som det handler om når du er jente og har lyst på kvalitetstid.
Men hva faen vet vel jeg.
Du må gjerne hjelpe til med innspill bare du er entusiastisk og idealistisk.
Du tjener ingen ting i kroner eller øre, men fyller ditt hjerte med virkelige verdier.

Jeg gjør ikke dette alene, for all del, men det velfungerende norske samfunnet er lagt opp på den måten at det er enkelte miljøer og steder som det kan oppleves som skummelt for noen å bli identifisert med.
No offence, by the way …
Personlig så driter jeg i hvem som identifiserer meg med hva.
Jeg vet hvem jeg er, og det er det viktigste.

Endelig tidspunkt er foreløpig ikke spikret, jeg er allerede i dialog med «sponsorer» og noen som vet om et kult lokale, men hvis du kommer på noe som du mener kan være hyggelig så er du selvfølgelig velkommen.

Min kontaktinformasjon finner du for øvrig et annet sted i bloggen.

15 comments

  1. Kjære Morten!
    Du produserer innlegg på løpende bånd, det ene bedre enn det andre og med stor variasjon av spennede og aktuelle temaer krydret med krasse ord og finurliger toner.
    Jeg har nevnt i tidligere kommentar at jeg ikke pleier å kommentere på blogger, men på den annen side så er vel dette den tredje eller kanskje fjerde kommentarer jeg legger inn på dine sider.

    Når jeg leser denne konkrete teksten, så begynner jeg rett og slett å grine. Jeg tror jeg grein første gangen jeg skrev til deg også, og det var i forbindelse med Sigrid-saken. Jeg har aldri truffet deg før, men jeg ser på dette som en anledning til at vi endelig kan treffes.
    Dette vil jeg være med på, av hele mitt hjerte.

    Klem fra Hedvig

    Liker

  2. Hey Morten!
    Even though I am not understand all the words I understand the meaning about.
    I am wonder are you for real?
    You are so a nice person.My girlfriend told me about you and you are a man with a big heart.

    Liana <3

    Liker

  3. Hva skal jeg gjøre?
    Jeg bør nok ikke slippe til med hverken hårsaks eller neglesaks, men jeg er jo ganske flink til å snakke med forskjellige folk så kanskje jeg kan være en som bare er der?
    Dessuten har jeg ganske god tilgang på frukt og kan ta med noen kasser med klementiner. Det tror jeg kan bli bra bidrag.
    Du er en stor bror!

    – ders ;)

    Liker

  4. Jeg gråter jeg.Det er mitt bidrag, liksom. Jeg sitter foran en pc og leser fjas for å bruke dine egne ord og så kommer jeg tilfeldig inn på denne bloggen og vet egentlig ikke hvor jeg har kommet men det føles jævlig fint.
    Det er da det er litt deilig å grine, det er deilig å få ut noe dritt som ligger der inne og ulmer og som bare venter på en andledning til å komme ut selv om jeg ikke hadde ventet meg at det skulle komme på denne måten.

    Jeg har vært der, Morten og veit hva jeg skriver om.
    Sånne som deg gir et lite gnist av håp.Sender deg en mail senere så du kan få meg opp på arbeidslista di eller hva du har tenkt.

    Klem, Anita

    Liker

  5. Jeg har tilgang på buss og kan være vip-sjåfør. Må bare passe på at jeg ikke blir stanset av purken med tanke på passasjerlista :-)

    Hilsen Frode

    Liker

  6. Jeg kan ikke bidra med verken hår eller negler. Jeg driver ikke med slikt annet enn på meg selv. Men, de løse fuglene har mye av det samme behovet som f. eks. sine brødre med skjelvende stemme og =Oslo under armen. De trenger noen som lytter, tar seg tid, gir dem varme ord. Noen som ikke dømmer, men respekterer. Som ikke ser ned på dem, men aksepterer. DER kan jeg bidra stort!

    Gi meg derimot et vink når endelig tid og sted er spikret, så skal jeg se hva jeg får til. En alenemors tid begrenses til barnevakters velvilje. Får jeg mulighet, så stiller jeg.

    Liker

  7. Jeg kom over denne teksten etter å ha lest kommentaren din på sidene til Kirkens Bymisjon.
    Jeg sier bare «Gud bedre», mest i mangel på noe annet å skrive for dette er noe av det sterkeste jeg har lest i en blogg.

    Takk for at du deler din gode formidlingsstemme og tør å stå fram!

    Kathrine Laudrup <3

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s