Blackout

Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en blackout, jeg vet at det er en setning med en dose selvmotsigelse men greia er at jeg har hatt en blackout og det er noe som jeg ikke kan huske å ha hatt på lang tid.
Kanskje jeg ble fanget av utenomjordiske eller noe.
Kanskje de har klusset med kroppen min.
Jeg vet ikke.
Jeg husker ikke en dritt.
Det siste jeg husker er at jeg sto ute på en trapp for å få litt annen luft i trynet, lente meg mot rekkverket og følte hvordan den svale vinden feiet over ansiktet og liksom strøk noe bort, supte i meg noen munnfuller med kjølig desemberluft og merket hvordan de brennende kinnene mine langsomt ble avkjølt.
Verden sto taus og forventningsfull rundt meg, fargene var forsvunnet, slukt av det grådige nattemørket hvor stjernene skinte som diamanter på den mørke himmelen.
Det var bare de svake lydene fra festen innenfor som nådde ut til meg.
Det var som om jeg befant meg i et slags vakuum.
Jeg svelget og kjente det bruste i rørene, svelget igjen før en rask sprut dekket hvit snø med kjøttbiter og brun suppe, halsen snurpet seg sammen, glødende mavesyre fikk krampene til å vri seg i maven.
Jeg var klar for å dø, forsøkte å holde meg fast i noe som i virkeligheten var en blomsterkasse i tre pyntet med julenek og glasskuler som ikke var beregnet til å holde en voksen mann som egentlig ikke ønsket å ødelegge noen ting.
Det sto en eldre mann med en liten drittbikkje pakket inn i et skotskrutete tøystykke og bare glodde på meg.
God jul, liksom.
Jeg antok at jeg så litt dust ut der jeg sto bøyd i trappa med deler av den ødelagte trekassa i hånden, slapp den ned på trappa og falt ned på kne mens jeg ventet på at kroppen skulle snakke ferdig.
Jeg gulpet opp litt gul guffe som for å fullføre kunstverket i trappa.
Det var som om alle minnene og tankene jeg hadde tenkt forsvant fra sinnet.
Hjerteslagene ble lydløse og blodet sluttet å bevege seg, jeg befant meg i en tåke av mental og fysisk utmattelse og gjorde meg klar til å dø, kjente smaken av den i halsen og var på vei til å spy av at jeg hadde spydd.
Døden smakte noe så inn i helvetes vondt.

Her kommer det første svarte hullet. Det neste jeg husker er at jeg senket meg ned på dusjgulvet som en desorientert rørlegger hvor jeg ble sittende lenge og ventet på at døden skulle gjøre seg ferdig. Det var like før hele huset skulle klappe sammen rundt meg, pakke meg inn som en kiste, jeg så hvordan taket hang i en tynn tråd og vinklene begynte å bli veldig rare i det jeg gjorde en kjempetabbe ved å se meg selv i speilet.
Det var da jeg spydde igjen.
Det er det siste jeg husker før det andre svarte hullet.

Her kommer en oppskrift på gløgg som jeg fikk av en god venninne – den er rask å lage og gir fin julestemning:
Legg en rosin i en sil og hell over en flaske 60%, hvis det blir litt mye fruktsmak, kan dere drite i rosinen.

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s