Julebudskap?

Det finnes en del mennesker som får tilfredsstillelse av å videreformidle forutsigbare glade budskap.
Eventuelt forsterke de.
Det er bra.
Positiv humørspreding kan være bra.
Det som jeg ikke syns er så bra, er rævvslikking.
Nå er det noen som kan mene at det er en viss avstand mellom en eller annen positiv budskapsformidling og rævvslikking, men jeg er jo kjent for å strekke meg til ytterpunktene, og da går jeg for liv og død og det som værre er.
Når noen presenterer et eller annet for å fremheve seg selv og egen fortreffelighet og skriker etter kommentarer og forventer at man skal legge seg flat og bygge opp under deres egen forherligelse, så mener jeg at dette er noe som grenser tett opp til noe som fører til rævvslikking.

De som følger med på disse sidene skjønner hvorfor bloggen min er låst i julemodus, og det er fordi jeg er typen som vet at det faktisk er litt enklere å sette på festbremsen enn å rekylforsterke positive ting som skurer og går av seg selv.
Man trenger ikke kødde med noe som funker.
Det er nesten som en slags respekt for de som ikke blir kvalme av denne «høytiden» – hadde det ikke vært for at jeg har barn, så hadde jeg antageligvis gitt faen i hele jula …
Man oppfordres til å være snille med hverandre og leser side opp og side ned med oppfordringer om å åpne hjemmene sine og gi til de som ikke har det så godt som deg som sitter varmt og godt og leser fjas på nettet. De fleste hiver seg på, noe som er bra, men jeg er av og til fristet til å stille spørsmålet om hvorfor alle disse må oppfordres og dirigeres og dyttes som om de ikke klarer å tenke like positivt utenfor høytiden.
Noen flesker til å oppretter grupper på facebook for at tiggere og narkomane skal få lov til å komme inn på kjøpesentere for at de ikke skal fryse ihjel som i eventyret om piken med svovelstikkene før forhåndsdømte senterledere og butikkansatte må krype til korset på direktesendt TV.
Nå er det som om alle skal åpne hjemmet sitt i jula, isolert sett en fin greie, men det er lett å lese baktankene fra hyklerne og hverdagen vil innhente dem lenge før plakatene om januarsalget er hengt opp. Isolert sett er det ganske fint at veldedighet blir en «hype» men jeg tror de fleste er klar over at det ikke funker å pisse i buksa for å holde varmen.

Jeg fikk lyst til å trekke fram en kvalm tekst fra Dagens Næringsliv som forteller om noen glade mennesker som ikke nøler med å legge ut om hvor heldige vi er i Norge som ikke merker så mye til finanskrisen som herjer Europa, det går så det suser og velstående nordmenn svir av over en million kroner i løpet av en kveld på Teatercaféen.
Enkelte vil helt sikkert innvende at rike mennesker kan få lov til å gjøre hva de vil med pengene sine og det virker som om dette med luksus og overfladisk forbruksfanatisme er noe som man ikke bør kommentere i negative ordelag.
Jeg er uenig.
Jeg er ikke sint, for all del, jeg har fått kommentarer på at jeg fremstår som sint og til del unyansert men jeg syns kanskje det er mer på sin plass og si at jeg er litt skuffet.
Et godt uttrykk.
Skuffet.
Jeg mener rett og slett at mennesker som svir av så mye penger på å digge seg sjøl umulig kan ha det godt med seg selv. Greia er antageligvis at de har det litt for godt med seg selv, men når det fremstår som legitimt å kjøpe seg en vinflaske til nesten førti tusen spenn så mener jeg at disse burde vurdere å oppsøke en psykolog. Antageligvis finne på noe annet som jeg ikke skal oppfordre til i denne teksten, men som noen av mine følgere vil trekke på smilebåndet av fordi de skjønner hva jeg mener …

Jeg har en venn – jeg har ganske mange, men det betyr ikke noe i denne teksten – og han er ganske rik. Jeg vet at han av og til føler seg som verdens rikeste mann men det er i en valuta som ikke måles på den måten som dagens overmaterialistiske samfunn gjør hva det kan for å forherlige.
Han heter Anders men han liker å bli kalt » -ders» .
Ryktet forteller at det kommer fra at han er rigget sammen sånn at han tar en «ders» her og en «ders» der og så pleier det som regel å bli ganske fint til slutt.
Han er ikke så nøye på det.
Han vet at det blir som det blir og det blir som regel bra nok.
Han har det fra sin mormor og noe fra barndommen når de skulle bake, hun pleide å svare på spørsmålet om hvor mye mel som skulle strøs på bordet når de bakte pepperkaker, sånn passelig, pleide hun å si … som om det er noe bra svar. Hvor mye av ditt og hvor mye av datt … da tar du en ders etter fingerbehov, svarte hun og det var ikke så lett å bli klok på siden han ikke hadde sånne fingre som mormor men valgte å gå for en ders.
Nok om det.
Anders er typen som gir en slant her og en slant der gjennom en hel sesong, men det som mange ikke er klar over er at Anders har fire hemmelige beboere i kjelleren som bor der mens de får orden på tingene sine.
Anders får lønna si i form av hyggelige samtaler og vissheten om at noen vanner blomster når han reiser.
Jeg tror jeg hadde kjent han i nesten to år før han fortalte om den andre siden.
Anders er en av de største menneskene jeg kjenner, ikke sånn fysisk men vurdert i hjertemål.

Til alle dere som gjør gode ting: Fortsett med det.
Til alle dere som nøyer dere med gode tanker: Fortsett med det.
Det er ikke alle som har mulighet til å gjør noe godt for andre, men husk at godhet er noe som kommer innenfra.

Her er en sang som ikke nødvendigvis er en julesang men som sikkert kan oppfattes som det siden det er en pen sang med en relevant tekst og et fint budskap – her er NATIVE med «Sometimes it Snows in April»

6 comments

  1. Noen dager uten tekstene dine gjør at det gnistret litt ekstra når det poppet opp en rss fra deg og så leser jeg dette som bekrefter hvilken stor formidler du er. Det er rått og brutalt uten bruk av et eneste stygt ord og det tolker jeg som om julefreden har senket seg over deg.
    Håper ikke den varer lenge :)

    Neelam
    @~)~~~~

    Lik

  2. Jeg ble veldig glad for at du deler historien om din venn, jeg kjenner hverken deg eller han- men den forteller noe mere om deg som jeg likte.
    Det er ingenting som er mindre tiltrekkende enn «rævvslikking». Trønderen i meg er bekvem med det uttrykket :-) Det er lett å være passivt delende- særlig i høytider. Jeg funderer en del over positiviteten for tiden- opp mot tildekking. Positivt fokus er verdifullt, så lenge den ikke dekker til i det uendelige. Og det er min opplevelse av positiviteten akkurat nå. Den velter seg inn- uten rom for nyanser. Jula er for meg ett likestillt bilde på «galskapen» med vin til 40000 «spenn».
    Du er tydelig i «tasten» men jeg kan også forstå at noen sier du kan fremstå som unyansert :-) Vi kan vel alle fremstå som unyansert – tenker jeg. Noen ganger er det ikke plass til alle nyansene- selv om de er der. Ei heller nyansene bak mennesker som du velger å si «digger seg selv»- særlig hvis de «svir av masse penger » :-) Bak mennesker som svir av masse penger, eller mennesker som ikke gjør det ligger mye vi kan forstå eller ikke forstå. Selv synes jeg det er morro å finne god vin til en billig penge, og mener at en vin er dyr ( for meg ) hvis den koster over 150 kr- andre kan ha helt annet forhold til akkurat det. Det KAN være at vin til mange tusen kroner gir en syndefull opplevelse for noen, men min gane har ikke muligheten til å omsette den opplevelsen på en slik måte at den kunne balansere prisen i forhold til opplevelse. Min tanke om «selvdiggingen» du nevner er at bak synliggjort og FLASHENDE forbruk er det en tomhet mange av oss kjenner igjen ett sted. Vi bare finner andre måter å dekke over tomheten på- fordi vi ikke har 40000 «spenn» å bruke på en vinflaske.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s