Ord og setninger – jorda rundt på åtti sekunder

Jeg leser at Grete Faremo har tatt initiativ til en ny lov som skal forsøke å begrense menneskers kommentarer på nett. Hver gang jeg ser bilder av Grete Faremo så tenker jeg på en eller annen Caprino-figur. Ikke noe galt med Caprino, Caprino er dritbra, men Grete Faremo bør definitivt ikke ta det som noe kompliment.
Jeg syns ikke hun gjør så mye bra.
Når jeg tenker etter, så syns jeg ikke hun gjør noe som er bra i det hele tatt.
Nå har hun tatt initiativ til en ny lov som skal gjøre trusler på internett ulovlig, og da lurer jeg på hvordan folkene hennes har tenkt å gå fram for å forfølge dette, hvem som bestemmer hva som defineres som «trusler» og når disse triste menneskene som styrer dette landet har tenkt å slutte med å fortelle andre hva de skal tro på og hvordan de skal leve livene sine.
Grøss.
Landet vårt består snart bare av pyser.
Alt er jo så jævlig farlig.
Jeg skal ikke bruke plass på dette, og er selvfølgelig klar over at dette er et utspill som følger en eller annen islamfanatiker som har kommet med ord og setninger som ikke er bra men som ikke kan kategorieres som annet enn frustrert oppgulp. Teksten min har likevel en viss sammenheng – jeg tenker nemlig på utfordringene ved å begrense denne ytringsfriheten som faktisk er en av våre beste goder og som man ikke bør tukle så mye med. Da er det bedre å forsøke å legge litt mer trykk på disse ukjente faktorene som får mennesker til å legge bokstavene sine i ulike retninger.
Jeg tenkte å skrive noen ord om kommentarer og respons og statistikk. De som følger med på disse sidene vet at jeg ikke har for vane å svare på kommentarer da jeg ikke har noe ønske om å bruke sidene til et offentlig diskusjonsforum. Mennesker kan få lov til å skrive hva de vil, men mennesker som ikke tør å stå fram for meningene sine blir oppfattet som duster og duster har ingen plass i min verden. Jeg lar heller tekstene mine stå som en fordomsutfordrer eller refleksjonsprovokatør for «spesielt interesserte» – det vil si en begrenset mengde med lesere.
Når sidene linkes til VG og Nettavisen og en rekke andre steder, så fyker statistikken min i været, noe som har en tendens til å allokere enda flere linker og lesere siden mennesker har en tendens til å flytte på seg på samme måte som sauer og så kommer alle disse frustrerte fruene sjanglende ut av de rosa skyene sine, napper ting ut av sin sammenheng og begynner å spinne videre på egne avleggere.
Nesten på den samme måten som verden utenfor, den som de ikke skjønner.
Nesten.
Jeg er ikke så glad i statistikk, statistikk forkludrer enhver diskusjon, men greia er at jeg har fått en oversikt som viser bloggstatistikken min for året som snart er slutt.
Nå er ikke året slutt enda, men likevel.
Jeg er sikker på at jeg ville funnet disse tallene selv fra WordPress dersom jeg hadde vært spesielt interessert, men poenget er at denne informasjonen kommer fra et selskap som tydelig signaliserer at de ønsker samarbeid med spredere – nå ønsker de å sponse sidene mine og de har tydeligvis ikke fått med seg min holdning til sponsing.

JEG ER IKKE INTERESSERT I SPONSORER

Sponsorer begrenser uttrykk for egne meninger og jeg mener at det står ganske klart i noen av sidene på toppen i tillegg til at en del av innleggene mine manifesterer mitt hat mot sponsorblogger.
Legg merke til at jeg bruker begrepet «hat».
Kanskje du også la merke til at jeg bruker begrepet «manifestere».
Kanskje du syns det begynner å bli skummelt å lese videre …
Pysene kan klikke seg videre til andre sider mens dere andre kan lese at tallene fra denne statistikken inneholder en fane som heter «all time» hvor jeg har 155 084 views. Jeg vet ikke om det er mye, men det som jeg syns er litt morsomt er at utvekslingsstudenter, hjelpearbeidere og utflyttere er med på å distribuere disse internettsidene rundt i den store verden. Venners venner, LinkedIn-kontakter eller noe annet, jeg vet ikke hvem de er men antar at det må være noe sånt.
Burundi?
Ha, du må gjerne kontakte meg så skal du få bli gjesteblogger.
Jeg kan skjønne Oman, Singapore, Karachi og Bogota, men når det dukker opp lesere fra langt inn i jungelen så blir det plutselig litt interessant likevel. Jeg ser for meg en eller annen frustrert fyr som sitter i en basthytte og taster på kommentarfeltet til en ukjent blogger uten å vite hvordan tasteresultatet oppfattes gjennom et slitent modem som får skjermbildene til å lugge litt samtidig som han eller hun innerst inne vet at vi aldri i verden kommer til å ha noe med hverandre å gjøre.
Jeg bare må sende denne kommentaren, liksom …
En eller annen gjøk skriver noe som er utrolig kult eller utrolig teit og da må jeg bare kommentere.
Noe sånt.

Ord og setninger og begreper som kommer på trykk mister mimikk og fakter.
Det hjelper ikke med smilefjes og fjas.
Det blir nesten på samme måten som når slipset eller underbuksene er pakket inn i esker fordi noen har sagt at det er harde pakker som gjelder.
Virkeligheten kommer for en dag.
Sannheten svir.
Ord er ikke noe annet enn en samling med bokstaver – dersom man lager mange nok ord og setter dem sammen i riktig rekkefølge så kan man lage setninger og klarer man å lage mange nok av dem så blir det historier og budskap og det er da det begynner å bli morsomt.
Eller kjedelig.
Alt ettersom.
Noen av dere har kanskje fremdeles vonde minner om tekstanalyse fra barneskolen når en tvangsdressert lærerspire forsøkte å overbevise dere om at noen fylliker hadde andre meninger bak utgivelsene sine enn å tjene nok gryn til mer drikke og nye damer.
Til og med Bibelen er jo ikke noe annet enn en surrealistisk suppe av blod og gørr og orgier og faenskap.
Ærlig talt.
Mennesker må få lov til å skrive og lese hva de vil.
Mennesker må få lov til å gjøre sine egne refleksjoner.
Mennesker som serverer «trusler» er faktisk i mindretall, selv om det de skriver kan bli «stort» og «større enn dem selv» når det publiseres i det offentlige rom, men det beste er faktisk bare å ignorere dem.
Mennesker er mennesker.
Det vil alltid være en eller annen som det klikker for.
Alltid.
Grete Faremo bør stikke fingeren i jorda og droppe diktaturvisjoner og kommunismefakter – det er ikke alltid man kan komme seg unna med å nynne med på «Barn av Regnbuen» eller «Har en Drøm» …

Her er Bambi på isen …

One comment

  1. For engangs skyld skal jeg svare helt saklig og faglig på et av dine innlegg… Må jo være en første gang for alt…

    Jeg hadde ikke fått med meg dette initiativet fra Faremo før jeg leste innlegget ditt, så mitt svar er utelukkende basert på det. Men, jeg skjønner ikke hva Faremo mener eller hvor hun vil. Ta initiativ til en ny lov? Joda, men den loven vil jo kun gjelde her i landet. Vi har ingen jurisdiksjon til å gi lover utover landegrensene.

    Hva er da vitsen? Vi har jo en straffelov som forbyr trusler og sjikane. Trusler er i allerede forbudt og straffesanksjonert! Hvorfor skal vi ha en egen lov for trusler fremsatt på nett? Straffeloven har jo ikke begrenset nedslagsfelt. Det står ikke at man går fri for straff dersom trusselen er fremsatt som en kommentar på et nettsamfunn, en blogg, en avisartikkel. Nettet er ikke en frisone for kriminelle ytringer, selv om det kan virke sånn. Men, det handler jo om helt andre ting enn om det i utgangspunktet er straffbart….

    Nei Faremo….. Jeg skjønner ikke hvor du vil med dette!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s