Jul og Jesus og Gud og sånn …

Jeg er ikke kristen.
Jeg er ikke medlem i statskirken og jeg har en pragmatisk distanse til det meste som har med religion å gjøre.
De fleste uenigheter i verden har røtter i religion.
Noen vil si misunnelse og griskhet men jeg mener det går ut på det samme.
Det er en eller annen tro som får folk til å digge noe mer enn noe annet.
Det er da det begynner å bli litt skummelt. Jeg er ikke redd eller feig, det har ingen ting med det å gjøre, men mitt standpunkt i livet er å ta avstand fra alt som skaper distanse mellom mennesker …

Noen ganger er det som om det dukker opp en eller annen greie som gjør at man likevel kan være villig til å like noe som man ikke trodde man ville like.
En eller annen artist som du ikke liker synger en sang som du syns er litt fin.
En eller annen fotballspiller som spiller på feil lag gjør noe som er bra for andre – da mener jeg ikke spille rævva mot laget ditt, men kanskje gi noe eller dele noe eller noe sånt.
Du skjønner sikkert hva jeg mener.
En eller annen politiker i et parti som du ikke stemmer på sier noe eller gjør noe som egentlig er litt smart.
Eller, som det står i overskriften til denne teksten, så skjer det noe som har med Jesus og Gud og sånt og det er det som pleier å skje når det nærmer seg jul.

Jeg var i kirken i går.
Jeg var på en juleavslutning.
Jeg er ikke den som synger med, kanskje mest fordi jeg ikke er noe flink til å synge, men det er som om det skjer noe inni kroppen og aller mest i hjertet når mange mennesker sitter sammen og synger på en tekst som handler om noe som jeg egentlig ikke tror noe på men som likevel klarer å vekke et eller annet.
Jeg husker en episode fra militæret, vi var syv stolte soldater som skulle dimme i januar og som av en eller annen grunn ikke fikk perm. Det ble sagt at vi var en «ressursgruppe» og det hang litt sammen med beredskap og sånne ting, men greia var at vi allerede hadde levert inn alt utstyret vårt. Det hadde nok ikke vært noe problem å stæshe oss opp dersom det skulle skje noe, det er ikke det, men det som skjedde med oss denne julen var at vi fikk velferdspenger til å handle digg for å gjøre det litt hyggelig, vi spiste peanøtter og potetgull og så på Disney mellom en og annen guttefilm og så var det en av gutta som plutselig nevnte at vi burde gå i kirken.
Det rare var at alle gutta var enige.
Det rare var at vi egentlig ikke hadde tenkt tanken siden ingen av oss noen gang hadde gitt uttrykk for noe sånt gjennom dette vennskapet som oppstår mellom gode soldater at vi trodde på noe sånt. Vi som ikke trodde at det noen gang skulle komme noen å krige mot oss en gang, men det er en helt annen sak.
Vi trodde vel bare på oss selv og til en viss grad på hverandre.
Så satt vi der, da.
Syv stolte soldater i en fremmed kirke i Indre Troms.
Noen av oss sang.
Kanskje jeg var en av dem.
Jeg tror det er dette julen handler om.
Det handler om å være sammen om et eller annet og da spiller det kanskje ikke noen rolle om det er Gud eller Jesus eller Disney eller Rambo eller Vål’enga eller hva som helst.
Hvis jeg skal tro på noe, akkurat nå in this very moment, så tror jeg dette blir årets siste innlegg – derfor vil jeg benytte anledningen til å ønske alle dere som av en eller annen grunn har klikket dere inn på denne siden en riktig god jul.

En stjerne skinner i natt – husk at den skinner for deg og alle du er glad i …

3 comments

  1. Tilbaketråkk: Årskavalkade 2012 |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s