Kommentarer i romjulen

Jeg fikk en god kommentar her om dagen fra en som skrev at det virker som de fleste som kommenterer på disse sidene virker enige i hva jeg skribler om mens de som burde ha lest den antageligvis ikke ville ta poenget.
Kommentatoren har rett.
De som burde ha lest sidene mine vet jo ikke en gang at de finnes.
De har jo mer enn nok med seg selv.
En kommentar til ettertanke som jeg har tenkt mange ganger selv.
En kommentar som i og for seg bekrefter min tilfredshet med å ha få lesere med omløp mellom øra i stedet for ganske mange av de som samler på likes og kommentarer for å suge bloggesponsorene sine …
På den annen side kan man lure på hvem man egentlig skriver til når man sitter sånn og taster. De som skjønner seg litt på markedsføring og reklame vet at man må ha en definert målgruppe for hvem man retter seg mot.
Man treffer ikke alle.
Man må gjøre valg.
Man kan nøye seg med å tenke på all dritten som dukker opp i postkassa som bekrefter at de fleste som driver med denne forsøplingen ikke tilhører gruppen som vet hvordan man skal leke med de skarpeste knivene som ligger i skuffen …

Jeg er ikke helt sikker, men tror at det er den samme kommentatoren som syns jeg har et sinna uttrykk – noe som jeg isolert sett syns er bra og tar som et kompliment – men på den annen side så ønsker jeg at dette uttrykket skal være rettet mot de som jeg forakter og de er tydeligvis ikke blant mine egne lesere.
Jeg er jo ikke sinna, det er ikke det, men jeg har nok innerst inne et slags mål om å treffe på noen av skyteskivene.
Jeg skyter for å treffe.
Alternativt kan man spare på kruttet, og det er liksom ikke min greie når man først er på skytebanen …

Nå er det ikke lett å finne så mange fornuftige grunner til hvorfor man slenger ord og setninger og bilder ut i luften.
Nå deler jeg ikke så mange bilder at det gjør noe, men det er ganske mange som gjør det.
Det er kanskje det som gjør at jeg ikke liker å kalle meg for en «blogger», jeg vil heller definere meg som noe som nærmer seg en slags «skribent» eller noe og det er nok også derfor jeg har bestemt meg for å klikke meg bort fra disse bloggeportalene som jeg har eksperimentert litt med i løpet av dette året, i utgangspunktet som en del av «studiene» mine men som når alt kommer til alt har fungert som slitsomme påminnelser over de dårlige holdningene som finnes der ute. Målgruppen min finnes ikke på news2post og sånne steder. Det er noe som er bra der, men totalt sett så ser jeg ikke hensikten siden jeg ikke er interessert i sponsing og ikke har behov for å grine meg oppover topplister.
Det er ikke det at jeg beveger meg så mye på andres blogger, jeg har mine favoritter og mange av disse flinke skribentene introduserer meg også til andre flinke skribenter og når alt kommer til alt så er vel dette den beste introduksjonen som finnes der ute.
Direkte referanser.
Rett på sak.
Jeg har jo sett rosablogger, det er ikke det.
Ha, jeg har til og med parodiert dem – ikke bare en, men to og tre ganger i tillegg til litt syre og oppgulp i andre tekster. Jeg har likevel ikke fått meg til å legge igjen kommentarer, og det er nok sikkert fordi jeg rett og slett ikke forstår noe av dette og derfor finner det mest hensiktsmessig å holde meg langt unna.
Jeg tror det er gjensidig.
Jeg tror ikke de forstår så mye av hvordan jeg setter sammen bokstavene mine.

Datteren min (13) har fulgt med på en blogg til en berte som av og til beveger seg litt på kanten av hva som passerer sensuren til en gråblogger. Det toppet seg med en tekst hvor hun, rosabloggeren, skrev om hvor lett det var å tjene penger på blogg.

Dette er egentlig ikke en dum ide folkens, jeg blogger og blogger og elsker det. Og imens tjener jeg penger på det, trenger jeg ikke tenke over det engang, bare blogg også tjener du penger.

Det hører med til historien at tidligere poster fra denne rosadåsa ikke bærer preg av hverken klokskap og intellekt, men greia er at datteren min lurte på om det var sant at alle som vil kan sette opp en side med tull og tøys og tjene penger.
Jeg ble svar skyldig.
Jeg vurderte først å si «ja, dessverre …», men så snakket vi litt mer om det og det endte med at datteren min slettet bloggadressen fra favorittene sine.
Jeg syns det er trist at det er akseptert å dyrke fram en ukultur med selvdigging og overfladisk forbruksfanatisme og jeg kan bare gjenta til det kjedsommelige at jeg har mer respekt for en prostituert enn en sponset rosablogger.

Jeg har møtt mange spennende mennesker i året som har gått, og et av de mest spennende kommer fra Romania og heter Luiza – her er hun med en rå og brutal versjon av «Free My Heart»

2 comments

  1. Mitt første besøk hos deg og takket være min dårlig nettforbindelse nå så er du definitivt lagt til på leselista mi. Jeg får ikke youtube til å fungere i dag og må tilbake ;)

    Men jeg skulle egentlig legge igjen en hilsen til datteren din: Svaret er NEI, det går ikke an å skrive en blogg basert på tull og tøys med et håp om å tjene penger. For å kunne tjene på en blogg så må en få opp lesetallene før det er interessant for sponsorer å gi deg penger. En normal tenåring med vanlige og normale verdinormer i livet har liten sjanse da. Men om du har lyst til å skrive en skikkelig blogg så vil mange si at det er et pluss å gjøre det. Opptrening av skrivekunsten er første fordel og den kan faktisk gjenspeile seg i karakterer. Det finnes mange flere fordeler, men også mange ulemper. Den største ulempen for en rosablogger, som blir kjendis pga det, er at ingen noensinne vil ta deg seriøst senere i livet. Et lite tankesprell altså ;)
    Og godt nyttår ønskes både far og datter

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s