Min eldste venn er en hurpe …?

Vi er godt i gang med det nye året og jeg er sikker på at det er ganske mange av dere som har fått en del nyttårshilsener på SMS og Facebook fra mennesker som du egentlig lurer på hvorfor eller hvordan du kjenner.
Jeg har ganske lett for å treffe nye folk og kan godt si at jeg kjenner ganske mange hvor det selvfølgelig er en del som jeg rett og slett ikke vet eller husker hvorfor eller hvordan det startet. De bare dukker opp i forskjellige settinger, helt tilfeldig, folk som jobber i butikker som jeg pleier å handle i eller folk jeg treffer på bar eller på fotballkamp og kompiser til arbeidskollegaer og når jeg er på en fest kan jeg godt bli kjent med naboen til verten. Jeg har med andre ord folk på ulike arenaer og som passer inn i de forskjellige behovene som jeg har, – noe som kanskje medfører at det ikke er alle som passer sammen, for å si det sånn.
Jeg vet at det høres litt rart ut, men sånn er det bare.
Nok om det, her om dagen ble jeg uansett sittende å tenke over hvor alle disse menneskene kommer fra, ikke sånn fysisk men mer om hva slags intro vi hadde og dette ledet meg igjen inn på hvem av alle disse som er min eldste venn.
Ja, nå er hun ikke eldst men hun er den som jeg har kjent lengst.
Ja, nå er det jo heller ikke sånn at vi «kjenner» hverandre så godt for vi bruker ikke så mye tid sammen, men hun er den som på en eller annen måte befinner seg i mitt nettverk som kommer fra lengst tilbake i tid for å si det på den måten.

Vi er oppvokst på Grunerløkka, en bydel i Oslo som ikke var sånn som denne bydelen er i dag.
Heldigvis.
Den gangen var det koselige butikker hvor man kjente de som jobbet der, det var før Norgesgruppen og de andre mafiaene etablerte seg og det var trygt å gå langs Akerselva og sånne ting.
Jeg bodde i nummer 9 og hun bodde i nummer 7, oppgangen ved siden av, og vi hadde en stor bakgård som var kjempefin for oss barna og av og til var det en eller annen som tok initiativ til slåball eller boksen går eller andre spennende aktiviteter som samlet mange barn og da kan det være at jeg gløttet litt på henne. Ikke for at hun var noe spesielt fin eller noe, jeg tenkte ikke på jenter på den måten på den tiden, men nå har tanken streifet meg om hvordan det hadde vært om jeg den gang for lenge siden kunne se for meg at vi en eller annen gang i framtiden ville sitte og lese ting som vi helt frivillig har sittet og skrevet.
Helt sikkert en fjern tanke.
Jeg kjente henne ikke godt nok til å vite om hun var noe spesielt flink til å skrive, jeg kjente vel heller ikke til hvilke meninger hun hadde om ditt eller datt og når alt kommer til alt så var hun vel ikke noe annet enn en person som jeg i dag ville definert som «en av de som bor på det samme stedet som meg». Det finnes heller ikke så mange bilder fra denne tiden, men på den annen side så tror jeg at vi var litt flinkere til å leve i nuet og ikke minst lage våre egne bilder enn mange av de som vokser opp i dag.
Fotografering, ha, det var noe som hørte sammen med jul og på sommerferie på hytta og en og annen familiesammenkomst. Slenger inn en «heldigvis» der også, for bildene man har i hodet sitt kan ingen andre kødde med. Anyways, mange år senere så traff vi hverandre på den samme arbeidsplassen og det ble vel ikke så mye ut av det heller.
Nå vil det sikkert være noen lesere som vil tenke sitt når jeg skriver «ble noe ut av det» for denne gangen så var jeg i en alder hvor jeg tenkte på jenter på den måten som man skal tenke på jenter når man er gutt selv om jeg heller ikke på denne tiden kunne forestille meg at vi skulle lese og skrive om hverandre på en sånn skjerm som du har foran deg nå. Facebook har gjort noe bra for «min» generasjon, vi som av en eller annen grunn vet å bruke sånne medier på en fornuftig måte, og noen år senere så ble vi «venner» gjennom dette nettstedet. Jeg tror faktisk vi har utvekslet flere kommentarer og meninger gjennom digitale medier enn vi noen gang gjorde når vi traff hverandre på ordentlig …

Hun har laget en blogg og den syns jeg er veldig bra. Hun kaller den Hurpehjørnet og noen av mine observante lesere har kanskje sett linken til venstre på siden min hvor jeg serverer anbefalinger. Tekstene hennes er helt etter min smak og underteksten i bloggen hennes forteller det meste:
– fordi det alltid er noe å irritere seg over hvis man leter godt nok

Jeg må jo få lov til å si at jeg ikke kjenner henne som noen «hurpe» men hun nevner selv på siden sin at meningen med tekstene sine er å rette skråblikk på småting som irriterer noen av oss litt. Jeg er så gæern at jeg rett og slett anbefaler sidene hennes videre til mine lesere uten noen form for oppfordring eller blog award eller annet.
Ja, og så er det jo onsdag og dere vet jo hva det betyr …

Her er ROLLING STONES med «Bitch»

4 comments

  1. Et herlig innlegg. Det ble litt sånn; hmm, når kommer han til at hun er en hurpe og hvorfor er hun det. Og så ble det litt morsomt når svaret var en blogg :-)

    Lik

  2. Hehe, Morten – jeg husker du ble helten min en gang i barndommen da du holdt opp kjellerdøra for meg mens jeg rømte fra mora mi som jaktet på meg med en teppebanker!

    Takk for et fint innlegg!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s