Tekstene mine på Linje 3

Jeg ble oppmerksom på henne med en gang, og jeg kan ikke utelukke muligheten for at det rett og slett var fordi hun var utrolig pen. Hun satt med blikket festet på nettbrettet sitt, jeg så hvordan hun smilte for seg selv mens den ene fingeren dro siden nedover før hun flyttet blikket mot lystavlen som viste henne hvilken stasjon vi hadde kommet på.
Denne vakre piken satt og leste mine tekster.
Jeg nevner et annet sted på disse sidene at tilfeldigheter er sterkt undervurdert i tillegg til at jeg selvfølgelig ikke kjenner alle de som klikker seg inn i løpet av en dag, men jeg er faktisk så barnslig at jeg lar meg påvirke av å være på et sted hvor det finnes et eller annet menneske som digger det jeg gjør.

Det var som om jeg fikk et slags støt da hun trakk meg inn i et mørkebrunt blikk, det varte bare et sekund men det var et fint sekund før hun senket blikket slik at øyenvippene la en fin blyg skygge over kinnene hennes.

Jeg ville ikke bli tatt for å være en som satt og glante, så jeg lot blikket vandre mellom reklameplakatene på veggen og noen av de andre passasjerene, men det var litt vanskelig for det var som om hun var overalt.
Jeg fikk lyst til å si noe, et eller annet, men gjorde selvfølgelig ikke det. Greia var at det føltes litt merkelig å sitte der og se hvordan dette fremmede mennesket frydet seg over mine ting.
Hun satt der og var … ja, hun virket rett og slett fornøyd.
Hun klikket seg ut på stasjonen etter min – ehh, jeg fulgte etter henne … – det var som om jeg ikke klarte å gå fra henne, men på Jernbanetorget (T-banestasjon i Oslo – red. anm) ble hun borte for meg. For å si det på en annen måte, så slapp jeg henne av syne og kom tjue minutter senere på jobb.

Nå lurer litt jeg på om hun kommer til å sitte og lese denne teksten i morgen og om hun forstår at jeg skriver om henne. Psst, jeg skal si deg en hemmelighet: Når du kommer til denne linjen skal du heve blikket ditt og se deg rundt helt til du møter blikket mitt og da skal jeg blunke.
La oss kalle det et hemmelig signal mellom oss to.
Ikke noe mer enn det.
Ikke si det til noen …

5 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s